«Skyt så mange skjærer dere vil, men husk at det er en stor synd å drepe en sangfugl.» Dette er rådet sakfører Atticus Finch gir sine barn Scout og Jem mens han selv forsvarer en farget mann som er tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne. Handlingen utspilles i en liten sørstatsby i 1930-årene, og voldsomme hendelser slår brutalt inn i de to barnas trygge liv - hendelser som gir dem et brått innblikk i de voksnes merkelige og fremmede verden. Gjennom barnas blikk skildrer forfatteren menneskers irrasjonelle holdninger til raser og klasseskiller med varme og nådeløs ærlighet. «Drep ikke en sangfugl» (1960) ble en bestselger over natten. I 1961 fikk forfatter Harper Lee Pulitzer-prisen, og hun har også fått en rekke andre litterære priser og utmerkelser. Romanen er blitt en tidløs klassiker, den er oversatt til 40 språk og er solgt i over 30 millioner eksemplarer verden over.
Denne roman stod i bokhylla til mor mi. Det vart aldri til at eg las han. No har det kome ein oppfølgjar, har eg forstått, og romanen har kome ut i eit meir moderne språk. Eg fekk tak i lydboka.
Då juristen kom heim, hadde han og fatta interesse for romanen, som i følgje han bør lesast på originalspråket. Dessutan måtte vi sjå filmen! Den hadde han i filmhylla si.
Det er ikkje rart at ein jurist fattar interesse for romanen, for ei rettsak står sentralt. Gjennom Scout sine auge får vi innblikk i eit Amerika der raseskille og klasseskille er sentrale tema.
Eg vil anbefale alle å lese boka og gjerne sjå filmen frå 1962.
Drep ikke en sangfugl (originaltittel: To Kill a Mockingbird) er en roman fra 1960 skrevet av Harper Lee. Romanen vant Pulitzerprisen i 1961 og den ble filmatisert i 1962 og fikk tre Oscar-priser, blant annet for beste mannlige hovedrolle med Gregory Peck. Romanen regnes som en moderne amerikansk klassiker. Handlingen og romanfigurene er løst basert på forfatterens familie og naboer, samt en hendelse som skjedde i nærheten av hennes hjemby da hun var i tiårsalderen. (Wikipedia)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar