tirsdag 11. juni 2019

Bok 25: De venstrehendtes forening



Omsider har van Veeteren funnet sin hovedmistenkte i en gammel sak. Problemet er bare at den avdøde har ligget i den grunne graven lenge, trolig i flere tiår – faktisk ser det ut til at han har ligget der såpass lenge at han rykker ned fra plassen som hovedmistenkt.

«Når Håkan Nesser er i toppform, er det få som matcher ham som spenningsforfatter.» 

Ole Jacob Hoel, Adresseavisen, terningkast 5
Mordbrann
Den avdøde var mistenkt for å ha stått bak brannen i Mollys pensjonat i 1991. Fire mennesker omkom i brannen. De var alle sammen deltakere i en gjenforeningsfest, og de ble merkelig nok sittende ved spisebordet til tross for brannen. Hvorfor søkte de ikke ut? Var de dopet ned? I følge vitneutsagn manglet en av middagsgjestene, som dermed ble antatt å være gjerningsmannen bak brannen. Politiet lette med alle ressurser i lang tid, men mannen ble ikke funnet. Det fikk sin naturlige forklaring: Mannen har i alle årene siden brannen ligget i en grunn grav i skogen. Saken må dermed ses i et helt nytt lys.
De venstrehendtes forening
Hvem var egentlig de fire som døde i brannen, hva slags gjenforening var det snakk om? Van Veeteren følger sporene bakover i tid, til da guttene Marten og Rejmus ble plaget av barneskolelæreren sin, og dannet De venstrehendtes forening. Hendelser i fortiden og nåtiden henger sammen, men det finnes ingen igjen i live som kan forklare hvordan. Nesten ingen.

«Blant de mange svenske kriminalforfattere er Håkan Nesser den mest kresne stilisten.» 

Fredrik Wandrup, Dagbladet, terningkast 5
Kjært gjensyn
Å lese en bok av Håkan Nesser er en nytelse. Språket er uanstrengt og elegant, og historien flyter lekende lett. I De venstrehendtes forening møtes for første gang Van Veeteren og Gunnar Barbarotti i oppklaringen av en komplisert uløst sak.
Det er bare å sette av tid til godstolen, og glede seg til noen timer i selskap med De venstrehendtes forening.


Kjelde: Bokkilden


Mi meining om romanen er nok ikkje overraskande: Kvalitetskrim utført av ein god penn!

mandag 10. juni 2019

Melshornet


For andre gong på ei veke. I dag på pinsegudsteneste med den nye presten. 


søndag 9. juni 2019

Post 4:Lisjevatnet


I dag var planen å finne posten på Lisjevatnet, men då vi først hadde gått så langt, fjell vi like godt til Mosvatnet.

(Post 3 tok eg på skuletur)

lørdag 8. juni 2019

God pinse!


I dagsats M og eg vore på vår årlege tur til Kvalsund gartneri på Nerlandsøya. På førehand trudde eg at eg kanskje skulle gå for duse pastellfargar. Men så var der så mange mørke, fine fargar. Eg har planta dei i krukker. Det får eg vise ein annan dag.

torsdag 6. juni 2019

Gratulerer Olaug 22!

I dag fyller Olaug 22 år.  Vi gratulerer!
 
Den gule rhododendronen plar blomstre på hennar dag. Vi har nokre bilde av henne framfor han.  I dag gjorde eg eit forsøk på å få katten til å stå i ro framfor busken.
 
Her er Olaug 3 år.
Eg har bladd litt tilbake og funne alle gebursdagshelsingane på bloggen. 
 
 
Olaug 12 år
Dimnaleikane 2007
 
 


onsdag 5. juni 2019

Eple- og daddelbrød

 Midt under fjorden nede i tunnelen på veg til konfirmasjon fekk eg spørsmål om denne boka kunne vere av interesse.  Det var den sjølvsagt.  Eg rekna med at i gåvepakken også låg ei lett oppmoding om å blogge meir? 
 Når ein får nye bakebøker er det lurt å sette seg inn i tankane til forfattaren om korleis ting skal gjerast ev. gjærast.  I denne boka kastar ein gjæren rett i deigen og eltar lenge, for å seie det kort. Men så seier ein og at råda i boka treng ein ikkje å lyde blindt, ein kan vurdere ut i frå eiga erfaring.
 Eplet og dadlane vog eg opp slik som i oppskrifta.  Elles kjem ein fornorska versjon med surmjølk i staden for kjernemjølk.  Der skulle vere 200 g grovt mjøl.  Eg tok det eg hadde.  Mi oppskrift:
300 g sikta kveitemjøl
100 g sammalen kveite, fin
100 g sammalen rug, fin
250 g lunke vatn
100 g surmjølk
1/2 pk gjær
3/4 ts salt
100 g tørka dadlar, i små terningar
100 g syrleg eple, i små terningar

  1. Bland mjøl og rør inn gjær og veske.  Rør 10 minutt.
  2. Ha i dadlar og eple.
  3. Hev til dobbel sttorleik
  4. Form brødet.
  5. Etterhev i 45 minutt.
  6. Steik ved 200 g, ca 40 minutt.
Brødet fekk høge terningkast her i huset!  Eplebitane vart søte og gode i brødet.I framtida vil eg lure inn eit egg og kanskje litt mørk sirup?

Tusen takk Lappetausa!


torsdag 30. mai 2019

Konfirmasjon på Eid


I dag var vi så heldige å få kome i konfirmasjon til Henning i Nordfjordeid. 

Dagen starta i kyrkja med eit fyrverkeri av ein prest. Talen fekk applaus, og vi gav den terningkast 6. 

Det vart servert nydeleg mat i godt selskap. Vi takkar slekta for ein flott dag!

torsdag 23. mai 2019

Bok 24: Gullburet



På overflaten kan det se ut som om Faye har alt. En perfekt mann, en elsket datter og en luksuriøs leilighet i den fineste delen av Stockholm. En gang var hun en sterk kvinne med ambisjoner, som i aller høyeste grad bidro til å bygge opp ektemannens selskap. Men for Jacks skyld har hun gitt opp alt og er hjemme med datteren Julienne.


Kan ei kvinne som er så intelligent som hovudpersonen, vere så dum? Eg måtte prøve å legge all irritasjon til side og berre la meg underhalde.  Lettlese og føreseieleg, men også morosamt ...

Bok 23: Under overflaten


Da en tenåring kolliderer i bilen han har stjålet og havner i koma, avslører en rutinemessig DNA-prøve en forbindelse til en gammel uløst drapssak. Å finne svaret på denne gåten burde nå være en smal sak, men etterforsker Karen Pirie må snart innse at de nye sporene ikke er så nyttige som hun hadde håpet.

For meg er dette topp underhaldning når eg er ute og går!

Bok 22: Vanessa Svartmo




Jeg har nettopp hatt en åpenbaring: Jeg er nederst. På planeten. Når det kommer til lykke. Jeg gjentar: Jeg er kloden Tellus’ mest ulykkelige menneske. Banna bein.
Vanessa Svartmo bor med moren sin i Oslo. Hun har nettopp innsett at hun er helt nederst på planeten. Hva lykke angår. Moren hennes drikker og ligger på sofaen, faren er fraværende, og på vennefronten er det mildt sagt skralt. Grandios selverkjennelse, med andre ord. Men nå skal Vanessa Svartmo FAKTA FAEN bli ny!
Idet hun treffer rikmannsgutten Gabriel, går startskuddet for en ny epoke i Vanessas liv. Vi følger henne fra isolasjonen og inn i det fellesskapet som oppstår i gruppemøtene hos skolens batikk- og tova ull-kledde sosiallærer Brit Jørstad Moen, a.k.a. BJM.
Vanessa Svartmo handler om identitet og vennskap, om å stå utenfor, og om å finne et fellesskap der man aller minst venter det.


Denne ungdomsboka plukka eg med meg ein gong eg ikkje fann noko anna på biblioteket.  Tidlegare hadde eg lese utrag av romanen i klassa gjennom TXT-aksjonen.  Eg ser at boka vert kalla sår og morosam.  Det passar godt.  Sterk anbefalt til ungdom - og alle som har med ungdom å gjere.

mandag 20. mai 2019

Post 2: Hovden


I dag tok vi ein post på ein ny stad for meg. Vi parkerte ved golfbana og gjekk framover. Tåsa var godt merka, og det var tau til å halde seg i det det var bratt.


fredag 17. mai 2019

17. mai 2019

 

 Vi starta dagen i Ulsteinvik i dag der mannen heldt tale og la ned kransar ved minnesteinane
 
 Noko av det er syntes var stas då eg var lita, var å sjå politi fremst i toget. 
I Vik køyrde ein politibil fremst i år.
 Ved minnesteinane var det korsong før Øystein heldt tale..
 … og la ned kransar.
 Vi prata litt med folk før vi køyrde nordover att. Då vi nærma oss Hareid såg vi at vi ville rekke å sjå toget frå vår vande plass.
 I Hareid går ordføraren fremst.
 I sentrum såg vi toget for andre gong.
Veret har vore strålande, så etter kvart vart det kaffi i hagen.
 Olaug er heime i helga.  Etter kvart kom også Håkon ein tur.  Dei to eldste var på jobb i Bardufoss og i Ålesund.

onsdag 15. mai 2019

Post 1 2019

 Også i år har vi teke opp jakta på Hareidstrimpostane.  Søndag gjekk turen til Gamleåsen. Ein kort og enkel tur.

Nydeleg utsikt !

søndag 12. mai 2019

Bok 21: Isbørngåten



Hans Olav Lahlum er med Isbjørngåten tilbake med sin åttende roman i den historiske krimserien om K2 og Patricia. Denne gangen med et nervepirrende og storslått krimdrama som samtidig også blir en tankevekkende familiehistorie.


Fredag 18. mai 1973 forsvinner 16-årige Jørgen Magnus Kvamme sporløst på vei hjem fra skolen. Hans enslige mor melder ham savnet få timer senere, og førstebetjent Kolbjørn «K2» Kristiansen blir til egen overraskelse straks satt på saken. Den får en ny dimensjon når K2 får vite at det har vært holdt strengt hemmelig hvem guttens far er - den mektige forretningsmannen Bjørn Christopher Fabricius, en folkesky gammel kjempe som er kjent under tilnavnet Isbjørnen. Samtidig støter K2 på et uløst og 40 år gammelt mysterium, siden Fabricius' eldste sønn i 1933 ble kidnappet fra sitt barneværelse og aldri er kommet til rette.

Det står snart klart at motivet for kidnappingen må søkes et eller annet sted i hans fars lange og konfliktfylte livsløp. Den store gåten blir hvor i livet til Isbjørnen man skal finne den fienden som nå, mange år senere, har iverksatt en hevnaksjon mot hans barn.

Mellom K2 og hans rådgiver Patricia Borchmann har det vært kjølig de siste månedene. Men etter hvert blir K2 nødt til å oppsøke den lynskarpe og spydige unge kvinnen igjen. Uten henne står han bom fast i en uvanlig komplisert etterforskning. Og for hver time Jørgen Magnus er borte, svinner håpet om å finne ham i live.



Eg kosar meg med Lahlum sine krimromanar lagt til 70-talet. Denne har eg lytta til på fine kveldsturar på Rotarystien.

Bok 20: Udyr





Legen Axel Anker fyller 60 år og har sin siste dag på jobben. Nå skal han pensjonere seg, og familien og venner vil feire ham, men Axel har andre planer. I all hemmelighet reiser han på safariferie i Kenya, til Kiboko Camp i Maasai Mara.
Ute på savannen står det gamle og ærverdige neshornet Cliff Kubwa og den digre hannelefanten Grumpy Grey. Grådige krypskyttere er mer enn villige til å drepe dyrene for å få tak i verdifullt elfenben.
Maasaiene Adam Silah og Rhodah fra organisasjonen RedList kjenner hver flekk av savannen og er ansatt for å beskytte dyrene. Så blir Rhodah skutt og dødelig såret av en krypskytter, og Grumpy Grey blir funnet skadet av et spyd. En veterinær redder elefanten, men Kenyas leger streiker, og den eneste som kan hjelpe Rhodah er Axel Anker.
Snart er den norske legen involvert i en heftig jakt på hensynsløse profittjegere i Maasai Mara - med livet som innsats.



Romanen er lettlesen og spennande.  Eg synest at miljøet er meir interessant enn sjølve krimgåta.

Bok 19: Kompani Orheim

Handlingen begynner i november 1996 og vi møter Jarle Klepp som student i Bergen. Han har nettopp fått vite at faren hans, Terje Orheim er død. Med dette som utgangspunkt skrus tiden tilbake til tidlig 1970-tall. Vi får historien om ekteparet Sara og Terje Orheim, og sønnen deres Jarle som blir født i august 1972. Jarle vokser opp i Stavanger, nærmere bestemt i et rekkehus på Madla. Jarle får en god start på livet. De første årene hans er fylt av gode minner om familieliv, fotball og skolestart. Men etter hvert så snur det hele. Årsaken til at det hele snur er Jarles far, Terje, og hans forhold til alkohol. 
Hovedvekten av handling tar for seg Jarles tid på ungdomsskolen, det vil si fra 1985 til 1988. Skolen til Jarle er Gosen Ungdomsskole. Ungdomsskoletiden er preget av hans jakt på identitet. Vi får høre om hvordan han forsøker å skille seg ut ved hjelp av musikksmak og klær, vi får høre om hans begynnende interesse for jenter og vi får høre om vennene hans. Det meste av dette er ikke særlig vanskelig å kjenne seg igjen i for dem som har vært ungdommer selv, men bak det hele ligger det konstant noe og ulmer: Farens bruk av alkohol. Faren er i ukedagene en vel ansett inspektør på Stavanger Tekniske Fagskole med en prikkfri oppførsel, men i helgene drikker han. Når han drikker blir han uberegnelig og oppfarende. Mye sinne og frustrasjon tar han ut på sin kone, gjennom vold. Helgene er slettes ikke hyggelige hos familien Orheim. Forholdene hjemme preger selvsagt Jarle og hans oppvekst.
Farens drikking blir ikke noe mindre med tiden. Det bærer gradvis utforbakke med «Kompani Orheim», et kallenavn faren en gang i tiden hadde satt på familien. Etterhvert drikker Terje ikke bare i helgene. Selv om han enkelte ganger forsøker å kutte ut alkoholen, så sprekker han hver gang, og det blir bare enda verre enn før. Det hele ender med at Sara ikke orker mer og familien går i oppløsning sommeren 1988, da Jarle akkurat er ferdig med ungdomsskolen. Jarle forsøker en periode på å bli boende hos faren, men må til slutt melde pass og flytte til moren. Fra nå av bryter Jarle alle bånd til faren. Han går faktisk så langt som å skifte navn. Han bestemmer seg for at fra nå av skal han ikke hete Jarle Orheim, han tar morens pikenavn og heter nå Jarle Klepp.
I de kommende årene har ikke Jarle noen som helst kontakt med sin far. Han lever livet sitt som om han aldri skulle ha hatt noen far i det hele tatt. Lenge går dette fint. At han har en pappa? Nei, og den han en gang hadde har han definitivt avskrevet. Han hverken har eller trenger noen far. Men så en maidag i 1994 skriver Jarle, rent ut av det blå, et kort til pappen, Terje. Jarle og Terje gjenopptar kontakten. Kontakten hjelper og Terje klarer endelig å ta seg sammen. Han legger bort flasken og får psykologisk hjelp. Livet ser ut til å gå på skinner, far og sønn klarer å etablere et forhold til hverandre og Terje begynner å finne tilbake til den han en gang var. Men lykken kan selvsagt ikke vare, og etter ikke lenge tyr Terje til flasken atter en gang. Far og sønn forholdet brytes og denne gang for godt.
Vi er nå tilbake hvor handlingen begynte, i november 1996. Terje er død etter å ha kjørt bil i fylla, krasjet i en hekk, fått kramper, hengt fast i bilbeltet og tilslutt blitt kvalt av sitt eget spy. Jarle reiser hjem til begravelsen i Stavanger, uten helt å vite hvordan han skal forholde seg til det at den faren han ikke har, nå er død. Han har jo allerede to ganger bestemt seg for at han ikke har noen far.
Det hele avsluttes i kirken. Jarle føler at det er forventet av ham at han skal si noe om sin far i begravelsen og nettopp dette at han må si noe har plaget ham helt siden han fikk vite at faren var død. For hva skal han egentlig si? Selv når han kommer i kirken, har han enda ikke klart å finne ut hva han skal si. Når han til sist står ved kisten kommer det hele naturlig. Han ser alle farens svakheter og brister, men på tross av dette ser han at han savner ham. Det han i flere år har prøvd å distansere seg fra og benekte, må nå vike. Han bekrefter for seg selv «Jeg har en far» og han innser at han er og alltid vil være en del av Kompani Orheim.
https://no.wikipedia.org/wiki/Kompani_Orheim


Denne romanen tok eg med meg frå biblioteket fordei eg ikkje fann noko anna ... Ein kan vel kalle han ein moderne klassikar.  Sjølv meiner eg at eg berre har sett filmen før. 


Sterkt anbefalt!

søndag 5. mai 2019

Det finst ikkje dårleg ver ...


I går tikka det inn eit tilbod på regndress som eg slo til på. Då eg endeleg kom meg ut på tur i dag, kom det ikkje ein tegndrope...


mandag 22. april 2019

Fi-genser til Olaug

Eg vart ikkje ferdig med genseren før påske.  For tida prøver eg å strikke mindre og gå meir …
Men Olaug fekk han med seg tilbake til Bergen.  Genseren er strikka i dobbel Alpaca silk frå Rauma.
Eg brukte 9 25 g-nøste, så plagget veg ikkje 200 g!


Bok 18: Den underjordiske jernbanen

 
Presentert av Emma Therese Hansen, journalist og skribent
«En sjelden gang dukker det opp en bok som går gjennom marg og bein, som flytter inn i en og blir der for alltid. En slik bok er Den underjordiske jernbanen.»
Oprah Winfrey
Romanen ryster en hel verden, hylles av Barack Obama og ble i fjor kåret til årets beste bok i USA. Slaveriets skyggesider skildres i sterke scener og rører innerst ved hjerteroten. Hjerteskjærende mørk i sin råskap, men i ly av varme vennskap.
- Alle mennesker er skapt like, med mindre vi bestemmer at du ikke er et menneske, sier slavejenta Cora, mens hun ligger alvorlig syk på et av stoppestedene langs den underjordiske jernbanen. For hvert stopp langs fluktruten skildres et nytt og nyansert bilde av Amerika - drømmenes og mulighetenes land. For den som overlever.
«Historien om slaveriet skrevet slik Hendrix spilte nasjonalsangen.» 
The National Book Review
Bomullens forbannelse
Coras bestemor, Ajarry, kommer seilende fra Afrika til Amerika i lenker. Her venter herrer i hvite dresser og dyre diamanter, og plantasjer med sukker og indigo, tobakk og bomull. På Randall-plantasjen i Georgia føder hun fem barn på det skitne og trekkfulle gulvet i plankehytta mens bomullen blomstrer utenfor. Datteren Mabel er den eneste som vokser opp og som lykkes med å flykte fra plantasjen. Mens Mabels ti år gamle Cora leter etter svar på hvorfor moren forlot henne, dyrker hun den lille jordflekken hun har arvet. Men det er flere som sikler på samme flekk, og en dag må Cora ty til øksa. Handlekraften får følger.
«En rasende, lysende og nyskapende roman.» 
The Guardian
Coras flukt
- Kan jeg få snakke med deg? Jeg drar nordpå igjen. Snart. Rømmer. Jeg vil at du skal bli med.
Caesar, en av de nyankomne slavene, henvender seg til Cora en kveld. Det er bursdagsfesten til Jockey, den eldste slaven på Randall-plantasjen, og stemningen er god, dansen forlokkende. Men musikken stanser brått idet de brutale brødrene James og Terrance Randall dukker opp. I alt oppstyret søler Chester en dråpe vin på slaveeierens hvite skjorte. Guttungen straffes med stokken som har et gapende ulvehode i sølv i den ene enden. Cora har sett menn dingle i trærne, kvinner åpnet inn til knoklene og levende kropper brent på bålet, men det er denne dråpen med vin som får det til å renne over for henne. Hun bøyer seg over gutten for å beskytte ham. Sølvulven treffer henne i hodet med en kraft som får tenner til å løsne.
- Vil du bli med meg nå? spør Caesar noen uker senere.
«Vakker, fantasifull og hjerteskjærende presis.» 
The Wall Street Journal
Den underjordiske jernbanen
Under en låve fylt med lenker av jern, finner Caesar og Cora en hemmelig togperrong. - Se ut mens dere suser av sted, så vil dere få se Amerikas sanne ansikt, sier stasjonsmester Lumbly. Det er bare mørke, kilometer etter kilometer. Første etappe ender i Sør-Carolina, der skyskraperne gjør Cora ør i hodet. Men selv om denne staten har en mer opplyst holdning til de fargedes sak, så er det også et sted for kirurgenes skarpe kniver og museer med skremmende utstillingsdukker. Bedre blir det ikke når den 1,98 cm høye slavefangeren Arnold Ridgeway vaker i nærheten sammen med en indianer som bærer et halskjede av innskrumpede ører. Igjen blåser toget i fløyta og Cora stiger om bord. Hvor er hun på vei denne gangen? Kan hun endelig føle seg trygg?
«En ny amerikansk klassiker er født.»
Newsday
Lys i tunnelen
Den underjordiske jernbanen er en sterk skildring av mennesker som blir behandlet som alt annet enn mennesker, enten det dreier seg om afrikanere eller indianere, svarte eller hvite. Historien er riktignok lagt til 1800-tallet, men med alle mulige hint til forskjeller som fortsatt eksisterer i dagens USA. For hva betyr egentlig frihet, likhet og brorskap når alt kommer til alt? Friheten har også sine skuffelser, selv i mulighetenes land. Heldigvis er det lys i tunnelen.
«Mesterlig og dypt sjokkerende.» 
The New York Times
 
Behandlinga av afrikanske slavar er ikkje noko nytt for denne lesaren. Vi har dessverre høyrt liknande historier før. I denne romanen har forfattaren gjort "Den underjordiske jernbanen" fysisk. Historia er og ei sterk skildring av menneskenaturen.  Ingen vert fødd vonde ...

Bok 17:Frosne flammer


Et mesterstykke
Krigsveteranen Niels Oxen er formodet omkommet under en ulykke på havet. I virkeligheten har han overlevd og må føre sitt livs kamp mot nettverket Danehof. 
Etter en dramatisk ulykke antar både venner og fiender at krigsveteranen Niels Oxen er omkommet på havet. I virkeligheten har han overlevd store skader og kommet seg i land på ei lita øy i den svenske skjærgården, der han blir tatt vare på av en enslig dame. Isolert fra omverdenen får Oxen mulighet til å komme seg igjen etter ulykken, men for en mann som Oxen er det ikke aktuelt å fortsette en tilværelse i skjul. Han står overfor sitt livs dilemma. 
«Thrillere om hemmelige maktorganer er det skrevet dusinvis av, men bare sjelden fungerer de så overbevisende og gripende som Jensens trilogi.» 
Marie Louise Toksvig, Ekstra Bladet, 5 av 6 stjerner 
Jaget
Dersom lederne av det hemmelige maktnettverket Danehof oppdager at han er i live og at attentatet mot ham var feilslått, kommer de til å innlede en veritabel menneskejakt for å kvitte seg med ham en gang for alle. Og oppdager det danske politiet at han er i live, vil han bli ettersøkt og siktet for et mord han ikke har begått, men fortsatt er mistenkt for. Likevel bestemmer Oxen seg for å prøve å avsløre de skyldige. Gjør han ikke det, er han dømt til evig flukt – uten mulighet til noensinne å se sønnen sin igjen. 

Mektige Danehof
Organisasjonen Danehof har vist seg å ha stor makt. De har sørget for at Oxens tidligere makker, Margrethe Franck, har fått sparken fra etterretningstjenesten. Hun jobber nå i kassa på butikken og i oppvasken på et hotell for å få tilværelsen til å gå rundt. En tilværelse lagt på is av Danehof, som takk for sist etter at Margrethe og Oxen forsøkte å avsløre og sprenge maktnettverket deres. 

Den usynlige fienden
Bare det å ta kontakt med Margrethe igjen er forbundet med stor risiko. Som alle andre tror også hun at Oxen er død, men skal de nedkjempe Danehof, må de få med den tidligere sjefen deres i etterretningstjensten, Axel Mossman også. Mossman har også trukket seg tilbake siden sist, men heller ikke han har gitt opp forsøket på å knekke Danehof. Kampen mot Danehof har fått fatale konsekvenser for dem alle, og de kan bare gjenerobre livet sitt ved å beseire de mørke mennene. Men hvordan slåss man mot en usynlig fiende? 

Frosne flammer er bok tre i serien om Niels Oxen, og den er minst like nervepirrende som de to første bindene i serien, Hengte hunder og Mørke menn. 
«Actionpreget og humoristisk ... holder tvers igjennom.» 
Bent Stenbakken, Nordjyske, 5 av 6 stjerner 

Dette er ein av romanane eg har kosa meg med medan eg har gått turar i påska. Her bør ein passe på så ein ikkje mørknar ute - for å seie det slik. 

torsdag 18. april 2019

Påsketreff 2019

Vi synest alltid det er kjekt å samle familien!  I dag kom systera mi med sine, og Håkon henta mormora. Arbeidsdelinga var klar.  manne kokte "julemiddag".  Eg laga dessertar og gjestene hadde med seg kaker.
Her er Øystein fotograf.
Det er eitt år sidan pappa døydde i dag. Systera mi var på grava og tok eit bilde på vegen hit.  Ho sakna fuglane.  No lurer vi på kva som har skjedd.  Siste bildet med fuglane på grava var tatt julaftan.
Ein kan ikkje sjå merke etter dei.  Det første vi må få vite, er kor godt dei var festa.  Viss dei har dotte ned, kan no dei som har oppsyn med gravplassen ha funne dei.  Vi håper og trur der er ei "naturleg forklaring"

søndag 14. april 2019

Gratulerer Olaug!

For to veker sidan vann Olaug junior-og opp til162-klassa i bikini fitness i Sandefjord Open.
Det ligg mykje trening, og krev eit hardt regime for å oppnå slike resultat.  Dette gjer ho ved sida av tannlegestudiet.
I går deltok i i Oslo Grand Prix og vann like godt si klasse opp til 164 cm! Ikkje alle vinnarane vert tekne ut til landslaget, men ho fekk billett.  Om tre veker går turen til Barcelona.

onsdag 10. april 2019

Skuletur


Flott dag på jobb!


Bok 16: Fordeler og ulemper ved å være til

 

Nina er enslig mor med en datter på ti, og har nettopp kjøpt gamle Grepan pensjonat på Tjøme, som har spisesal med utgang til egen strand. Her skal sommernettene nytes og livets høydepunkter feires.

Snart fylles pensjonatet opp av et snodig klientell. Ninas fascinasjon for alt menneskelig gjør henne til en spesiell og kanskje litt uforutsigelig pensjonatvertinne. - Men hva så? ville hun selv ha sagt. Spørsmålet er om en slik tiltro og livsglede tåler møtet med den virkelige verden. Er det å ha et lyst sinn bare en fordel - eller kan det ha sine ulemper?
Fordeler og ulemper ved å være til er en roman om en kvinne med et lyst sinn, ukuelig optimisme og tro på at alt vil ordne seg til sist. Hun elsker livet, i alle dets fasetter, og gjør det hun kan for å legge til rette for fest og glede. Det er ingen hverdag mer! Eller er det det?
Vigdis Hjorth har skrevet en roman som både er underholdende og ettertenksom.

Eg har stor sans for Vigdis Hjorth sine romanar.  I byrjinga av denne kjende eg nesten ikkje att forfattaren.  Men så tek det laus!  Skildringa hennar av mellom anna eit bryllaup, har stor underhaldningsverdi.  Samtidig ligg der alvor bak.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...