lørdag 28. desember 2019

Bok 49: Utenfor er hundene

 
Presentert av Erlend Sørskaar, redaktør
Bit for bit, bilde for bilde
Et oppdrag i Fana en mørk vinterkveld kunne ha blitt Varg Veums siste. I en bratt bakke kommer plutselig en bil i full fart mot ham. Føreren gjør tilsynelatende ingen forsøk på å bremse, og det er bare med nød og neppe at Veum får kastet seg over en brøytekant og i sikkerhet. Det kunne virke som bilisten bevisst ville ramme ham. 
«Jeg rakk så vidt å snu meg rundt. En bil kom rett mot meg uten noen tegn til å svinge av. Et sekund eller to stod jeg som lamslått. Så reagerte jeg intuitivt og kastet meg til siden. Bilen strøk forbi meg så nær at jeg merket vinddraget idet den passerte.»
Det er bare tilfeldigheter som gjør at Veum unngår å bli drept i innledningen til denne 19. romanen (!) med Varg Veum i hovedrollen. Og heldigvis går det bra i første omgang, men hendelsen får ham til å tenke på to dødsannonser han har lest de siste månedene. For noen år tilbake var Veum selv siktet, riktignok helt feilaktig, i en overgrepssak. Veum gikk klar, men to av de andre som var siktet i samme sak, ble dømt og sonet sin straff. Nå er de begge døde. Omkommet i ulykker med få måneders mellomrom. 
Veum på drapslisten?
Politiet har ikke merket seg noe mistenkelig med dødsfallene og har konkludert med at begge var ulykker. Men Varg Veum ser de to dødsfallene i sammenheng, og da ser de ikke like mye ut som ulykker lenger. Dersom det viser seg at de to mennene er drept, er det dessuten store muligheter for at Veum selv står på den samme drapslisten. 
Ferten av en forbrytelse
Sjelden har vel Varg Veum hatt en sterkere drivkraft i en sak han etterforsker: å redde sitt eget liv. Han setter i gang med å nøste opp blant gjerningsmenn og ofre i den gamle saken. Det kan ikke være tilfeldig at to av de dømte er rammet, men hvem står bak? Svaret må ligge i fortiden, og som så ofte før får Veum ferten av en forbrytelse før noen andre. Ytterligere et dødsfall bekrefter mistankene hans, og etterforskningen bringer ham på sporet av nye brutale ugjerninger og et fortsatt aktivt nettverk av overgripere. 
«Gunnar Staalesen leverer nok en knallgod Varg Veum-krim» 
Mari Grydeland, Aftenposten 
Og ikke bare det, denne gangen bringer etterforskningen Veum ut av Bergen og over fjellene til Tønsberg. Ikke akkurat Veums hjemmebane, men heldigvis finnes det gode kolleger å henvende seg til når han må ut av sitt kjerneområde. Også Tønsberg har sin privatetterforsker, så dersom du har lest Jan Mehlums krimromaner, får du en liten bonus her! Se fram til et fornøyelig gjensyn med tønsbergadvokaten Sven Foyn, her har Veum funnet en makker som kler ham svært godt. 
Samtalens makt
Varg Veum er norsk krimlitteraturs lengstlevende krimhelt, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor han begeistrer oss i bok etter bok. Allerede fra første side kjenner du det igjen. Miljøet, stemningen, typene og ikke minst det som er Veums metode. Måten han møysommelig nøster opp en kriminalsak på, igjen og igjen, ved ganske enkelt å snakke med folk. Veum borer og borer helt til han står igjen med en bit han kan bruke i puslespillet sitt. Du vet puslespillet kommer til å gå opp, men aldri hvordan de siste bitene legges på plass, og også denne gangen overrasker både Varg Veum og Gunnar Staalesen oss. Det er bare å la seg imponere – igjen! 
«'Utenfor er hundene' toner ut i beste veumske ånd: Det er lite håp, vi gjør vårt beste.»
Jarle Natland, Stavanger Aftenblad, terningkast 5 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...