Denne romanen kjøpte eg i papirutgåve til mannen. Både han og jusstudenten er fascinerte av historiene til Dan Brown. Og eg kan forstå kvifor. Dette oppsummerer:
På omslaget:
"Inferno" er en unik cocktail av heseblesende underholdning og forrykende spenning. I hjertet av Italia trekkes ikonografen Robert Langdon inn i en spennende verden som sentreres rundt et av historiens mest fascinerende, mørke og mystiske mesterverk - Dantes "Inferno". Langdon settes opp mot en skremmende motstander og slåss med koder og symboler som fører ham dypt inn i klassisk kunst, hemmelige korridorer og avansert vitenskap. Gjennom en heftig jakt hvor det er umulig å fastslå hvem han kan stole på, sliter Langdon med å finne svar - før det er for sent, og verden blir ugjenkallelig forandret.
Mi meining:
Dette er ein roman for dei historieinteresserte. Romanane til Dan Brown er ikkje førstevalet mitt. Men eg vert dradd inn i historia. Eg vert til og med litt interessert i Dante sitt meisterverk og anna historie som vert presentert. Temaet "overbefolkning" er interessant. Og kriminalforteljinga vert spennande. Kven er ven og kven er fiende? Ein del moralske spørsmål vert stilte. Eg synest og at slutten hadde snert.
Eg likte mykje i denne boka, men sakna å ha litt meir kunnskap på førehand, både om Dantes Inferno og kunst generelt. Det som var særlig interessant for meg var det demografiske problemet. Men han skriv ikkje særlig godt, den gode Dan Brown.
SvarSlettNei, denne boka les ein ikkje p.g.a.språket.
SvarSlett