Bok 3: Mannen fra Montana

En forfatter jakter på en forsvunnet hippie. En familie blir med uten å vite hva de går til. Thor Vigeland tilbrakte noen sommermåneder 1972 i Kongsvinger. Den norskamerikanske hippien gjorde et uslettelig inntrykk på mange i bygda, ikke minst en pur ung Levi Henriksen. Vigeland forsvant like fort som han dukket opp, og siden har ingen hørt fra ham. 35 år seinere bestemmer Levi seg for å oppspore den gamle bohemen. Sammen med familien legger han ut på en ekspedisjon gjennom Amerika. På veien oppsøker de mytiske plasser som Alamo, Santa Fe og Durango og møter samtidig den amerikanske folkesjela. Lydspor underveis er et gammelt kassettopptak der Vigeland synger Bob Dylan. Familien skjønner lite av hva Levi egentlig vil med turen, men holder humøret oppe. Sporene fører mot Montana og den lille byen Missoula. Vil de finne Thor? Og tåler drømmen om Amerika møtet med virkeligheten?

Etter å ha lese store dosar krim, er det befriande å lese ein roman som er meir filosoferande.

Bok 2: Søsteren

Sannheten tar aldri hensyn. Riverton- og Brageprisvinneren Kjell Ola Dahl med ny kriminalroman. Frank Frølich har sagt opp sin stilling i politiet og begynt som privatetterforsker. Etter et oppdrag i Østfold, over en kaffekopp, møter han Matilde, som snart tar plassen som kvinnen i hans liv. Matilde har en venninne som jobber på et asylmottak, og som trenger hjelp til å finne storesøsteren til en irakisk jente som bor på mottaket. Frank tar motvillig på seg oppdraget og begynner straks søket for å få saken unna. Like etter dukker forfatteren Fredrik Andersen opp på kontoret hans og ber ham innstendig om å avslutte letingen, men uten å si hvorfor. Morgenen etter blir forfatteren funnet drept i hjemmet sitt på Nordstrand i Oslo. Jakten går etter hvert i to retninger: Hvem er den mystiske søsteren til jenta? Og hvorfor ble Fredrik Andersen drept? Imens motarbeider skjulte krefter Frank Frølichs arbeid. Og politiet viker unna.

26. januar

I går feira vi 25-åringen med 11 rundt to bord. Eg kan ikkje legge ut bilde av gjestene, så blogglesarane får nøye seg med å sjå bordet.  Løparen fekk eg til jul, og serviettane var tilpassa gebursdagsbarnet.

Det vert litt mimring slike dagar.  No er det snart 35 år sidan Og lignende på Lillehammer.  Partnarskapslova vart vedteken medan eg låg på sjukehuset.

i dag har vi hatt ein fin vinterdag med 3-5 minusgrader.

Nytt strikkeprosjekt

Mannen ropte meg inn i stova ein dag eg var på kjøkenet. Eg måtte kome og sjå ein genser som ein journalist i NRK hadde på seg. 

Etter litt detektivarbeid fann eg strikkepakke på Garnius. Mor mi fekk ein rundpinne nr 3 med meg. Eg har sikkert ein til, men som de ser tok eg meg ein tur på TrådKråa og investerte både i 2 1/2 og 3.,,

Gode strikkepinnar

 Det vert sagt at god reiskap er halve jobben.

Før jul sa mor mi at ho ønska seg nye settpinnar nr 3.  Så mange tjukkelestar ho produserer, så fortente ho gode pinnar, tenkte eg, og slo til på eit sett med Knit Pro karbonz-pinnar på TrådKråa.  Pinnane vart godt tatt imot.

Etter jul begynte eg å tenke på mine eigne pinnar.  Spesielt 3,5 pinnane mine, som eg har arva etter svigermor, er kanskje modne for utskifting?  Og så bruker eg ofte pinnar nummer tre.  Eg plukka med meg to pakkar, men då eg kom i kassa såg eg eit etui med alle nummer mellom 2,5 og 5. Det appellerte til ordenssansen min, for å seie det sånn...

Sidan eg liker å parallellstrikke, kjem nok dei andre pinnane til å verte brukte som avlastingspinnar.

Gratulerer Håkon 25!

På tampen av dagen vil eg gratulere Håkon med 25-årsdagen! På bloggen kalla eg han lenge minstemann.  Det er han nok ikkje lenger, men yngst av brørne.

Eg håper at han har hatt ein fin dag, så satsar vi på å feire han neste helg!

Reparasjon av kle

 Denne boka tok eg med meg frå biblioteket etter nyttår.  Det kjem kanskje ein dag vi ikkje berre kan slenge kle i konteinarar og håpe andre vil slite dei ut?

 Eg kan hugse at då vi budde på Melle seint på 60-talet, snudde farmor kragane på pappa sine skjorter slik at dei kunne brukast vidare.

I boka finn ein mange døme på reparasjonar som byte av glidelås og stopping.  Sengetøyet over som vert hekla til ein puff synest eg å dra kjensel på?

Min spådom om framtida er at det vil bli "in" både å kaste mindre mat og kle. 

Time will tell.

Bok 1: Berlin

Den annen verdenskrig sluttet i Europa i mai 1945 da Adolf Hitler begikk selvmord i sin førerbunker og da Stalins Røde Armé tok Berlin noen dager senere. I slaget om Berlin sendte Stalin inn 2,5 millioner soldater, 6 250 stridsvogner, 41 600 kanoner og 7500 fly. Forfatterens skildring av slaget om Berlin er både rystende og gripende. Det er en beretning om stolthet, fanatisme og ondskap. I sentrum står Hitler og Stalin. Hitler gir sine siste desperate ordrer, mens Stalin ofrer 80 000 soldater for å innta Berlin. I boka beskriver Beevor Den røde armés brutale ferd mot Berlin. Mord, plyndring, voldtekt og ødeleggelser var vanlig.

Denne boka har eg begynt på eit par gonger før. I mangel på anna litteratur gav eg meg i kast med denne 16 Cd-ar lange dokumentaren/faktaboka.

Her er svært mykje å lære! Først i seinare tid har eg forstått korleik russarar for fram med tyskarane i siste fase av krigen - og første fase av freden. Her er mykje hemn på begge sider. 

Dette vert sterk lesnad.  Ikkje minst er det fælt å lese korleis Hitler vil dra med seg flest mogleg i døden ved å slåst til "siste mann" i staden for å kapitulere og kanskje få eit anna oppgjer?

Ein annan refleksjon: Var der berre gentlemen på alliert side?  Er det meir vi ikkje veit?

Hybelliv

Tannlegestudenten reiste attende til Bergen laurdag. Reisa starta med buss for fly frå Ørsta til Vigra. 

Julegåva eg ikkje kunne motstå å kjøpe, står på omnen. Gryta har svart jern i botnen. 

Turgruppetreff

 Vi er fire damer som har gått rundt vatnet tysdagane i fleire år.  I går inviterte eg til det vi kallar årsmøte.  Det betyr berre at mennene får vere med.

 Eg registrerer at folk kastar ut jula stadig tidlegare.  Kanskje det skuldast plastjuletrea som vert sette opp til advent?  Eg bestemte meg for at vi skulle ha jul i huset i går. De vil derfor ikkje få sjå ein fin løpar eg fekk til jul...  I går mangla eg berre ein ting til bordet; telys i gull. På Nille låg all julepynt til -70%, og eg var heldig å finne gulllys med batteri.

 Kaffibordet fekk verte i raudt og kvitt.

I dag skal jula plukkast vekk!

Julejakke?

 Eg ønska meg to strikkebøker til jul - og fekk begge.

I førjulstida på jobb sakna eg ei raud, litt sid jakke med lommer til nøklar.  Når vi oppheld oss i aulaen, kan det lett bli litt kjølig med berre kjole.  Jakka eg bruker er utan lomme, så då vert nøklane lett eit problem.

Eg fann ut eg ville begynne på neste års julejakke.  Det er ikkje sikkert motivasjonen dukkar opp i oktober.  Det kan vere greitt å gjere ting på ein ny måte. Eg har strikka raglan ned til der eg og skal auke for ein svak V-hals.  Når eg har strikka ferdig garnnøstet, kjem eg til å strikke ermane ferdige, før eg strikkar bolen.

Godt nytt år!

Eg vil ønskje blogglesarane eit riktig godt nytt år!

I dag kjem Voldingane. Journalisten er på jobb i bya der han må overnatte til i morgon.  Løyytnanten er attende i Bardufoss for lengst.

Veret hittil i dag, er ikkje av det beste for fyrverkeri, men det er enno nokre timar att til 22.30 då det er fellesfyrverkeri på kaia.

Dahliatopp

Denne toppen strikka eg av "restegarn" etter Olaug sin genser.  Mathea Sofie fekk han til jul.  Mønsteret er frå Lene Holme Samsø si bok Kjærlighet på pinner.

I utgangspunktet liker eg ikkje å begynne oppe på plagg, men eg må innrømme at det kan vere smart, spesielt til barn.  I denne toppen ligg aukinga i mønsteret.

Fargen er kanskje ikje moderne til småbarn?  Det skal vel helst vere grått og gammalrosa?  Men om mødrene tenker sånn, er eg overbevist om at jenter i rett alder vil elske denne fargen!

Bok 51: En sang for druknede sjeler

Politiet blir kalt ut til et hus i universitetsbyen Marsac i sørvest-Frankrike. Naboen har klaget over ekstremt høy musikk, og merkelige aktiviteter i hagen. En ung mann sitter ved svømmebassenget, som er fullt av dukker som gynger opp og ned i vannet. Mannen virker desorientert, kanskje beruset. Inne venter det dem et enda verre syn.
Akkompagnert av Mahler avspilt på øredøvende volum, finner de eieren av huset, læreren Claire Diemar, ligger nedsenket i sitt eget badekar, bastet og bundet, og med en lommelykt i munnen.
Villspor
Etterforsker Martin Servaz har så vidt kommet til hektene etter sin forrige store sak – jakten på seriemorderen Hirtmann, som unnslapp fra den anstalten han var innlagt ved. Servaz og Hirtman hadde det til felles at de begge elsket Mahlers musikk. Kan musikken være et visittkort beregnet på Servaz …? Eller er det bare et villspor, lagt ut av den som drepte Claire Diemar? Servaz og teamet hans blir dratt inn i en mørk, mørk verden, langt unna det imaget Marsac har utad, som en vellykket, trygg og stille universitetsby.
Den franske krimbølgen
De siste par årene har det vært tegn som tyder på at verdens lesere har begynt å bli mette på nordisk krim. Lesere og forlagshus vender nå oppmerksomheten mot Frankrike, som har en sterk og levende krimtradisjon. Først ut i denne omgang var Pierre Lemaitre, som blant annet har skrevet Alex. Bernard Minier er nok et nytt bekjentskap for mange norske lesere. Hans første bok Hvis helvete var av is kom ut på norsk i fjor, og ble mottatt med en rekke femmere og seksere, samt gode leseranmeldelser: «Så spennende at jeg nesten ikke kunne legge den fra meg,» skrev Mari om fjorårets bok, og delte ut 5 stjerner.
Bernard Minier er vel verdt et bekjentskap, vi gleder oss allerede til neste bok!

Eg vart overrska då eg såg dei høge terningkasta på denne romanen.  Eg har brukt lang tid på han, så eg kan nok ikkje yte han rettferd.  Så spørs det om eg hadde brukt kortare tid på boka om ho hadde fenga meir? 

Julevotten 2018

 

 Slik vart årets julevott frå Jorid Linvik design sjåande ut. Det er tredje året eg er med.

Men kva skal ein med tre par julevottar?  Eg strikka ein hals til og pakka begge delar inn til søstera mi til jul.  Eg synest det er veldig greitt å bruke hals.  Vert det for varmt, får han plass i lomma.

2. juledag 2018

 Før pappa vart alvorleg sjuk, hadde vi fast tradisjon med familieselskap i Ørsta 2. juledag.  I dag tok vi opp att tradisjonen!  Det er kjekt å få møte alle, og spesielt dei ungdomane ein ser sjeldan.

Tradisjonen tru tek vi jentebilde...

 … og gutebilde.

 "Mine" fire.

"Systera mi" sine.

Takk for laget alle saman!

1. juledag

 I dag har det vore ein roleg dag i heimen.  Håkon kom til middag og skal vere her nokre dagar.

Eg kjem ikkje til å vise fram alle julegåvene, men det kan no hende det kjem fleire.  Serviettane låg i ein av pakkane frå frøkna...

God jul!

 

Vi vert seks rundt bordet i år.  Om ei stund skal eg hente mamma i Ørsta.  Håkon feirar i Volda saman med Birte sin familie.

Det slår meg at vi nok ikkje kan seie "same procedure" framover.  Journalisten har bakvakt, så vi håper det ikkje skjer noko fælt i kveld slik at han slepp å avbryte kvelden her. Løytnanten skulle eigentleg vere på vakt i Bardufoss, men har bytta arbeidshelg til nyttårsaftan. Vi som er her, skal ha det koseleg, og så har alle det bra der dei er. Det får vere det viktigaste.

Eg vil ønskje alle blogglesarane ei riktig god jul!

Kvelden før kvelden

 I dag har eg baka litt gjærbakst, laga eit par karamellpuddingar og ordna litt.  Frøkna for til byen, så det var berre dei to eldste gutane som kom til middag.

Før hadde vi alltid graut klokka 12 på julaftan.  Den tradisjonen er broten etter at gutane har flytta ut. Så eg laga graut i dag som vi åt før fotballkampen.  Etter kvart vart det kaffi med julebrød og aniskringler attåt.

Nissetallerkane høyrer jula til. Eg har tolv tallerkar med seks ulike motiv.

Heim til jul

 

Det er ei stund sidan alle søskena var heime samtidig. Eldstemann var i Oslo heile sommaren. No arbeider han i Ålesund.

I dag stod det middag og fotballkamp på planen.

Det vart ein liten handletur i dag også, men elles vart tida brukt til vasking og litt baking.

Tirilgenser som julegenser

Olaug ymta frampå om at ho kunne tenke seg ein raud genser til jul. Han vart ikkje ferdig før ho kom heim, så det vart førjulsgenser.

Oppskrifta og garnet er frå Sandnesgarn.

Julebakst i boks

Medan eg har baka i seks timar på jobb, har ho som kom heim i går fylt boksane i heimen.

Eit herleg syn å kome heim til!

Bok 50:Nullpunkt

Oslo 2018. Den tidligere langdistansedronningen Sonja Nordstrøm dukker aldri opp til lanseringen av sin omstridte selvbiografi EVIG ENER. Og da kjendisbloggeren Emma Ramm (24) oppsøker Nordstrøms ulåste hjem senere samme dag, finner hun spor etter basketak. Et startnummer, et 1-tall, er festet til Nordstrøms fjernsyn. Politiførstebetjent Alexander Blix (45) sliter fortsatt med ettervirkninger av en gisselsituasjon 19 år tidligere, der han skjøt og drepte faren til en fem år gammel jente. Han får jobben med å lede etterforskningen av forsvinningsmysteriet. Spor etter Nordstrøm dukker opp på ulike steder og til tidspunkt som virker å være del av en nøye uttenkt plan. Omstendighetene tvinger Emma og Blix til å begynne å samarbeide. På hver sine måter forsøker de å avsløre og stoppe en metodisk og nådeløs drapsmann med en åpenbar appetitt på dramatikk. Han ønsker oppmerksomhet. Og han har bare så vidt satt i gang spillet ...

Også VG meiner dette er god underhaldning ...

Bok 49: Hjem

Den populære helten Myron Bolitar er tilbake i en forrykende thriller. For ti år siden ble to gutter kidnappet. Hva om kun den ene vender hjem? I ti år har familiene levd i uvisshet. Nå tror Myron Bolitar og vennen Win at de har klart å spore opp den ene av guttene, Patrick, som nå er 16 år gammel. Men hva skjedde for ti år siden? Og hvor har gutten vært i alle disse årene? Tankene deres går umiddelbart til den andre gutten, Rhys, som er sønnen til Wins søskenbarn. De vet at de ikke har råd til å gjøre noen feiltrinn, for da kan en eller begge guttene forsvinne igjen. Denne gangen for godt. "Coben leker som vanlig med leserens forventninger. Både gamle fans og nykommere vil kose seg."--Associated Press "Å lese Cobens fantastiske thriller Hjem er som et gjensyn med en god venn. Hjem har alt. - Providence Journal

"Coben leker som vanlig med leserens forventninger. Både gamle fans og nykommere vil kose seg."--Associated Press "Å lese Cobens fantastiske thriller Hjem er som et gjensyn med en god venn. Hjem har alt. - Providence Journal 

Dette er ein typisk Harlan Coben roman.  Som vanleg tenker eg på at eg burde ha lese han på engelsk på ei eller anna strand ...

Søndagssokken

Ein gong eg var på Syglede i Ulsteinvik og kika, kom eg over ein strikkepakke frå Hillesvåg Ullvarefabrikk.  Pakken gav eg til mor mi.  I dag kom sonen med nydelege ferdigstrikka sokkar.  Eg trur eg vil kalle dei julesokkar.

Takk til mamma for strikking!

Bok 48: Svart engel

En politimann blir skutt og drept i Oslo. Politietterforsker Gunnarstranda skal lede etterforskningen, men bevis forsvinner. Samtidig blir en advokat meldt savnet. Dette er den sjette romanen om politimennene Gunnarstranda og Frølich.

Også denne romanen går inn i kategorien grei underhaldning ...

Italiensk reise - foredrag på Ulstein bibliotek

Omtrent 60 personar fekk med seg foredraget i kveld. 

Etterpå var det mange lovord.

Årets julevottar

Jorid Linvik har for tredje året på rad lagt ut oppskrift på julevottar.  Dei kjem ut i fire delar, trur eg.  I dag strikka eg del 2 på eine votten.  Dette vert spennande!

Om nokon vil hive seg med, kan de følgje denne linken inn på Facebook.

Bok 47: Den som forvolder en annens død

 



En tidligere voldsdømt rockemusiker, som nå opplever suksess som forfatter, blir dømt for drap på sin litterære mentor. Forsvarsadvokat Mikael Brenne får saken. Aldri still et spørsmål hvis du ikke kjenner svaret, det er regel nummer en i retten. Mikael Brenne trodde at det verste som kunne skje hvis han glemte den regelen, var å tape. Han tok feil. Å tape en rettsak er ille, - å tape livet er mye verre.

Denne krimromanen går inn under lettlesen og underhaldande.  Etterforskaren er advokat - som forfattaren.

Lasse Lindtner les glitrande.  Han spelar alle stemmene slik han og gjer i Gunnar Staalesen sine bøker.

Laurdagskos

Offiseren er heime i helga. Han har lenge vore opptatt med den store NATO-øvinga. Begge brørne hans kom også  på middag til mor i dag. Yngstemann hadde vore på sjøen.  Han hadde med seg dagens fangst; to humrar. Vi kokte dei rett etter middag og åt dei til kvelds. I tillegg  til vanleg tilbehør, surra han kvitløk, chili og ingefær i olje.  Dette brukte vi som smør.  Eg måtte sette all skepsis til side og innrømme at det var friskt og godt!

Tur til Devoldfabrikken og Moa nye bibliotek

I dag bestemte vi oss for å vere med på Kortreist litteratur på det nye biblioteket som ligg midt inne i kjøpesenteret.

Først for vi ein stad vi har høyrt mykje om, men ikkje vore, nemleg Devoldgabrikken. Litt handel vart det .,, 

Opplesingane og songen fungerte bra i all lyden frå senteret. Bibliotekaren, som eg kjenner frå barndomen, fortalde at dei skal få ei glassdør ut til senteret. 

Litt handel vart det der og ...

Bok 46: Det innerste rommet

 

Presentert av Erlend Sørskaar, redaktør

Når den tidligere Arbeiderparti-kjempen Bernhard Clausen dør og det blir funnet 80 millioner kroner i kontanter på hytta hans, skjønner Riksadvokaten at de står foran en svært delikat sak. For å unngå publisitet om pengefunnet, gir riksadvokaten William Wisting oppdraget med å lede en hemmelig etterforskningsgruppe. Wisting får tilgang til alle ressurser og kan selv håndplukke sin egen gruppe.
Team Wisting
Wistings lojale medarbeider, kriminalteknikeren Espen Mortensen, er selvskreven på laget, nå blir også datteren Line engasjert direkte i etterforskningen. Som journalist kan hun grave andre steder enn politiet og stille de spørsmålene politiet ikke kan stille uten å vekke oppmerksomhet. For å operere i fred etablerer de seg dessuten utenfor politihuset, operasjonssentralen for det nye teamet blir i kjelleren hjemme hos William Wisting. 
Brennhete hemmeligheter
80 millioner er mye penger, nok til at en utenriksminister kan påvirke fremmede makter, nok til at man kan kjøpe seg ut av gisselsituasjoner, eller finnes kanskje svaret på den store pengebeholdningen i Bernhard Clausens privatliv? Wisting & co har knapt rukket å stille seg disse spørsmålene før Bernhard Clausens hytte brenner ned til grunnen - trolig påsatt. Hva er det noen ønsker å skjule?
Personlig tragedie?
Det finnes ingen opplagte spor i Clausens profesjonelle karriere som tyder på at han skulle være i besittelse av et så stort pengebeløp. Heller ikke i privatlivet er det noen åpenbare svar på hvor pengene kommer fra. Men etterforskningen viser at folk i Clausens nærmeste krets har registrert en endring hos Clausen de senere årene. I utgangspunktet har man antatt at endringene har hatt med konas sykdom og død å gjøre. Året etter mistet Clausen dessuten sønnen sin i en motorsykkelulykke. 
I etterkant av de to dødsfallene trakk han seg tilbake fra politikken, av familiære årsaker trodde de fleste, men ligger det likevel andre forklaringer bak?
Utmerket Wisting
Med god hjelp fra Line og resten av gruppen nøster Wisting opp bit for bit i Bernhard Clausens fortid. Og når det viser seg at sedlene kan spores tilbake til en kriminell handling, tar saken en ny dreining. Som om ikke det var pikant nok, oppdager de at en ung gutt forsvant samme dag som ranet ble begått. Simon Meier ble aldri funnet, og også her peker sporene mot kretsen rundt Bernhard Clausen.
Med Wistings grundighet og Lines impulsivitet pusles de ulike bitene litt etter litt sammen. Men det er noe som skurrer, noe i bildet de ikke helt får øye på. Og snart skal de merke at de ikke er alene om å grave i den gamle saken.
Det innerste rommet er en Wisting-roman av godt merke - det er bare å glede seg!

Dagbladanmeldaren gir romanen terningkast 4 . Eg er mykje samd med han.  Dette er solid krim med høg underhaldningsverdi.  Eg slukte romanen på eit par dagar.  Det er noko befriande med dei gode forteljingane med gamle krimheltar.

Bok 45: Fortellernes marked

 
 


"Snart skulle den dagen komme da ingen muslim bøyde seg mot Mekka, ingen jøde med fletter og sort hatt skulle nikke spastisk mot klagemuren i Jerusalem, ingen kristen prest ville utførte det underlige ritualet ved å by almuen å spise Jesu legeme og drikke hans blod; slik sett skulle denne dagen etterhvert fallbys på fortellernes marked som den første dagen da en forsonende fryd var i ferd med å bre seg utover Jorden."


Fjellbygda Vanndals bibliotekar befinner seg på underlig vis i den egyptiske ørkenen sammen med en mystisk kvinne. Han har sammen med bygdas veterinær gjennom to år mottatt åtte brev fra den frafalne presten Gotvin Soleng. Det viser at disse brevene skal komme til å forandre verdenshistorien på en dramatisk måte!

Då eg las (lytta til) etterordet i romanen, fekk eg ei større forståing for han. Eg skulle ha lese det først, noko eg kanskje hadde gjort om eg hadde lese papirutgåva.  Forteljinga er interessant, tankevekkande og lærerik, men kanskje noko vanskeleg i lydbokutgåve?

Strikk til fødeavdelinga

Fødeavdelingane ved sjukehusa her ønskjer seg huer og sokkar til dei små. Husflidslaget har utfordra medlemene. Eg strikka ei hue. Hælfelling på sokkar slit eg med. Mor mi hjelpte meg med å gjere jobben... Ho strikka tre par. 

Bildet er av det som vart levert i dag. Etter novembermøtet vert dei gitt til sjukehuset.