Bok 24: Britt Marie var her

Britt-Marie (63) er ikke passiv aggressiv. Det er bare det at skitt og riper og bestikk som ikke ligger på riktig sted i skuffen får henne til å skrike inni seg. Hun har akkurat forlatt ektemannen gjennom 40 år og gått ut av rollen som husmor og inn i rollen som arbeidssøkende. Den eneste jobben hun kan få befinner seg i Borg, et sted som er hardt rammet av finanskrisen, og der alt utenom den ølstinkende pizzasjappa er nedlagt. Britt-Marie hater fotball, men Borg har ikke annet enn fotballen igjen. Dette er absolutt ikke noen god start på et nytt liv. Men når stedets ungdomsklubb så desperat trenger en ny trener at de til slutt er klar for å gi jobben til hvem som helst, da bryr de seg ikke om detaljer som at Britt-Marie absolutt ikke vil ha jobben. Når hun i tillegg blir invitert på date av en politimann og brekker hånden i et solarium, da fins det ingen vei tilbake.

Dette er den tredje boka eg har lese av forfattaren. "En mann ved navn Ove" likte eg godt.  "Mormor hilser og sien unnskyld" hadde eg ikkje sansen for. I denne romanen skildrar forfattaren ei vaksen dame som må finne seg sjølv etter at mannen har funne ei yngre dame.  Vi følgjer henne til Borg.  Sakte, men sikkert vert ho teken inn i dette samfunnet.  Dei ser kvalitetane hennar.  Frå å vere ei dame som har støv på hjernen og må ha orden og system, ikkje minst reine vindauge, vert ho ei kvinne som menn vil ha.

Sjølv kosa eg meg minst like godt med denne romanen som den første.  Forfattaren skriv med humor og varme om menneska vi møter i romanen.