Gud er sliten. Han syns ikke han har fått til ting på svært lenge, faktisk ikke siden første verdenskrig. Han vil ha ferie og ber St. Peter og Engelen Gabriel sørge for å finne en vikar. Sammen med det som finnes tilgjengelig av engler går de igjennom millioner av bønner. Paven og andre geistlige blir raskt sjaltet ut. Bønnene deres virker ikke ekte. Til slutt fester de seg ved kranfører Birger Ryynänen - hans ønske om at kona må bli mindre sjalu og humørsyk, er inderlig og oppriktig. St. Peter besøker Birger i hans kranhus, og mannen takker ja til jobben. Og han ligger ikke på latsiden. I løpet av de fire månedene som går før Gud vender tilbake, har hans stedfortreder gjort store forandringer. Han har blant annet flyttet himmelen, vært i nærkontakt med djevelen og stoppet en tredje verdenskrig. 'Herre min hatt' er Paasilinna på sitt mest typiske, morsom og dypt alvorlig på samme tid. Som vanlig er forfatteren elegant, burlesk og syrlig når han skriver om oss mennesker.
Denne romanen kom ut på finsk i 1989, og no i 2015 på norsk.
Eg liker romanane i Paasilinna svært godt. Dei er skrivne i ein naivistisk stil, og innheld både humor og samfunnskritikk. I denne romanen får pavekyrkja gjennomgå - mello andre. Eg anbefaler blogglesarane å lese ei av og til, ikkje ta for seg forfattarskapet.
Akkurat denne boka tykte eg var litt ute på dato.
SvarSlettLitt 80-talsproblematikk, ja. Men morosam likevel.
SvarSlettEr nettopp ferdig med ei av han, hugsa kje namnet akkurat.
SvarSlettDet er så fantasifullt at ein kan gi seg ende over.
Men det blir for intenst å lese fleire etter kvarandre..