Bok 41: Leve posthornet

Frå coveret:
Jeg lengtet etter sammenbruddet. Å gi meg over til det og bli kjørt bort til et stille og kjølig sted, langt borte, et langsomt sted. Ellinor, en kommunikasjonsrågiver i tredveårene, kjenner at det ikke er nok alvor og inderlighet i tilværelsen. At livet hennes er for banalt for fortvilelsen hun føler. Da en kollega forsvinner, må hun overta jobben fra Postkom som han sto midt oppe i. Ved å lære de postansatte om media, makt og politikk skal hun bistå dem i arbeidet mot innføringen av EUs tredje postdirektiv. Vi følger livet hennes gjennom et halvår fram til Arbeiderpartiets landsmøte i april 2011.

For å finne meining med livet fer Ellinor til Finnmark for å nøste opp i ei historie ho fekk nyss om i eit heller mislykka møte med dei posttilsette. Eller var det så mislykka? Kva kom ut av møtet? Ellinor lurer og på om forholdet til kjærasten er godt nok. Kva kan brev gjere for eit forhold?

Eg har sansen for Vigdis Hjort sine romanar.  Ho ser menneske med eit skrått blikk.  Og ho stiller viktige spørsmål.  Dette er ei lita bok, knappe 5 timar i MP3-utgåve.  Det er kjekt å kose seg med noko anna enn krim!