Jegergenser til Håkon

Yngstemann ymta frampå om at han og kunne trenge ein genser.  Det har vorte mykje strikk til jentene i det siste... Ønsket var ein kamuflasjefarga genser som likna på dei mormora strikka til dei då dei var små.  Antrekket i gata var då kamuflasjebukser.

Eg leita ei stund før eg fann ei oppskrift eg kunne tenke meg.  Boka "Strikk til alle tider" vart innkjøpt. Genseren som heiter Alfred er der i oransje med glidelås i halsen. Håkon fekk genseren dagen før han tok jaktprøva.

Genseren er strikka i Finull frå Rauma på pinnar nummer 3.  Det er eit tidkrevande prosjekt i størrelse L, men genseren vert svært anvendeleg.

Då Audun fekk sjå genseren, ymta han frampå om at hans ullgenser er nokre år gamal.  No har eg så vidt begynt på Sumen frå same boka.  Han som er militær, får blå genser til sivil bruk.

Post 4: Hovdenakken

Dagens turantrekk var shorts og bikinioverdel.

Eit lite myrsnipeinnlegg...

Det er kjekt å bli lagt merke til av designaren.

Bok 21: Helikopterranet

Tidlig en septembermorgen i 2009 skingrer alarmen i tellesentralen i Västberga. Ranerne ankommer med helikopter og politiet står bare og ser på når det forsvinner med nesten 40 millioner kroner .

Ikke et skudd løsnes. Ingen ble skadet. Hele verdenspressen måpte. Hvordan var det mulig? Fire helt ulike menn delte drømmen om å bli rike i en fart, og var villige til å gjøre hva som helst for å gjøre den til virkelighet.

Jonas Bonnier har endevendt rapporter, artikler og beretninger fra det spektakulære ranet. Han klarte å komme tett på de fire ranerne og har fått eksklusiv tilgang til deres personlige historier. Aldri før har denne historien blitt fortalt offentlig.

HELIKOPTERRANET er solgt til utgivelse i 30 land. Filmrettighetene er solgt til Netflix, som planlegger storfilm med Jake Gyllenhaal i hovedrollen.

Bok 22: Wienerbrorskapet

Ingar Johnsruds kritikerroste debutbok «Wienerbrorskapet» handler om den aller farligste form for ondskap. Den ondskapen vi gjør av godhet. 

Annette Wetre, den vakre og intelligente datteren til en ledende Krf-politiker, er forsvunnet. Sammen med sønnen på tre år er hun en del av den lukkede menigheten Guds Lys, som har isolert seg på gården Solro utenfor Oslo. Saken har knapt landet på skrivebordet til politietterforsker Fredrik Beier før Solro blir åsted for en bestialsk massakre. Da politiet finner et avansert underjordisk laboratorium, innser de at gården skjuler mørke hemmeligheter. Men hvilke? Annette er borte. Sekten er bote. Tilbake ligger bare lik. 

Det viser seg at laboratoriet har forgreininger tilbake til andre verdenskrig og et internasjonalt brorskap av naziforskere, ledet av en norsk rasebiolog. Sammen med den unge PST-etterforskeren Kafa Iqbal står Fredrik Beier overfor en krimgåte som vokser til en storpolitisk thriller med endetidssekter og onsinnede konspirasjoner, hvor vår tids terror får næring fra nazitidens levninger. 

Andre langhelg i mai ...

... vart avslutta med gudsteneste på Melshornet i vind og sol.

På nedoverturen fekk vi med oss ein Hareidstrimpot til.

17. mai 2018

I dag feira vi første del av nasjonaldagen der mannen heldt tale på festen.

Det er alltid triveleg å vere i dei små bygdene på 17. mai. Det må vere noko med at alle kjenner kvarandre og alle tek ansvar.

 Her heime hadde eg invitert familien på middag klokka fire.  Håkon og Birte plukka opp mamma i Ørsta.  Audun kom heim midt på natta.  Eg la mat i kjøleskåpet hans i går kveld då eg handla.  Einar har vore heime ei veke.  Berre Olaug mangla.  Ho feira dagen i Bergen saman med vener og Alexander. 

Serveringa var enkel.  Til middag var det kjøtsuppe.  Til dessert serverte eg grunnlovsdessert med vedunderleg vaniljekrem og jordbær i gele med (eg innrømmer Piano) vaniljesaus. Eg sette og fram eit glas med hermetiske kirsebær.

Hagetid

I dag vart det ei arbeidsøkt i hagen i staden for tysdagstur. Legg merke til den gulblomstrande busken som vi fekk av systera mi for nokre år sidan.

Første langhelg i mai

 Den store hendinga denne langhelga var konfirmasjonen til yngstemann til systera mi. Det var ein flott dag på alle måtar. dei som er interesserte, kan klikke seg inn på hennar og mor mi sin blogg.

I selskapet var det mange gjester.  Det er spesielt kjekt å få treffe slekt som ein ser heller sjeldan.

Torsdag kom journalisten heim frå vikariatet sitt i NRK Finnmark.  Han har vore i Alta sidan 1. januar.  No skal han vere heime nokre veker før han skal jobbe i NRK Oslo i sporten fram til ut i september. Det er han som har tatt bilda over.

Det er berre to arbeidsdagar att før neste langhelg.  Elevane mine har kome opp i skriftleg engelsk.  Førebuingsdag og eksamensdag er ikkje før neste torsdag og fredag.

Post 1 2018

Eg har bestemt meg for å vere med på Hareidstrim i år også. I dag laga vi opp med den korteste turen som går til Hovden. Vi parkerte ved golfbanen og gjekk derifrå.

Mannen jogga heim att. Mine trimturar er altfor korte for ham som bil ha treningsturar, så det gjeld å finne kombinasjonar.

Eg synest dei dom legg ut desse postane, gjer ein kjempejobb. 

Heime venta katten Lucy. Ho hadde lagt seg i skyggen bak ein busk. 

Bok 20: De fems tegn

De fems tegn er en psykologisk kriminalroman som både på etterforskersiden og forbrytersiden tar opp allmennmenneskelige tema som synd, straff, hevn og tilgivelse. Romanens hovedtema om hvordan både overgripere og offer i mange tiår senere levde videre med krevende minner fra 2. verdenskrig, er fortsatt aktuelt. Særlig i sluttdelen fokuserer romanen på det svært aktuelle undertemaet om krigens natur og hvordan den kan påvirke særlig unge mennesker sterkt. Fortelleren har, etter tidlig å ha mistet sin kone, flyttet alle sine fremtidshåp over på sin eneste sønn, og etter sønnens død flyttet dem videre over på sin eneste sønnesønn. Når også sønnesønnen nå er død, blir han en mann uten noe håp for seg selv og sin familie. I stedet reiser han tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i sin hukommelse. Den farlige historien om hvorfor han mistet sin kone og hvorfor de bare fikk ett barn og ett barnebarn, kryper ut derfra.

Denne romanen las eg ut på tre dagar. Romanen er noko av det beste eg har lese på lenge!  Oppbygginga er genial.  Her vert tatt opp mange moralske spørsmål.  For meg vert det mykje reflektering og lesing mellom linjene. Jan Grønli har ei stemme som høver til teksten.

Eg ser at roamnen får dårleg kritikk t.d. i Aftenposten.  No håper eg at ein eller fleire blogglesarar tek seg tid til å lese romanen og gi meg tilbakemelding på om eg har tatt så "feil"?

Det er sjølvsagt lov å ha ulik litteratursmak.

Bok 19: Syndeflod

Huset er bygget som en bunker og beregnet på å skjule mennesker på flukt. Mannen som nå har leid huset, har noe helt annet i tankene. Huset er helt uinntakelig, og synes ikke på plankartene. Inne i huset befinner det seg en familie som veldig gjerne vil ut. Ute i verden finnes det bare én person som savner dem ...

Gifteringen 
En mann blir funnet død i stolen sin, skutt i brystet. Merkelig nok har han datterens giftering på lillefingeren. Etterforskningen avslører at mannens datter også ble myrdet, av sin voldelige eksmann. Bærer han gifteringen hennes for å minnes? Hva gjorde han for å få henne ut av det dårlige forholdet? Spørsmålene er mange. Samtidig får leserne vite om en annen manns synd, en mann som bekjenner i et brev til sin kone; han har kjørt på en kvinne og stoppet ikke for å hjelpe. 

Fredrika Bergmans historie 
Psykologen Fredrika Bergman bistår etterforskerne, til tross for at hennes ektemann Spencer er døende av kreft. I løpet av etterforskningen dukker det også opp et illevarslende brev. Fredrika blir satt på sitt livs prøve, dratt mellom familien og en krevende jobb - en jobb som også tilbyr flukt fra den sørgelige hverdagen. 

Forstår du nå, Alex? 
Alex Recht ser etter hvert en sammenheng mellom de ulike sakene. En ukjent person legger igjen beskjeder til Alex, en som vil hjelpe dem på rett spor. Men hvem er den anonyme brevskriveren, og hvordan kan gjerningsmannen alltid ligge ett skritt foran? Og mens etterforskningen går sin gang, blir stemningen stadig mer intens i det hermetisk lukkede huset i skogen. 

Syndflod er en intenst spennende krim der gamle synder bringes opp i lyset, og konsekvensene er dødelige.

Denne romanen hadde eg ikkje sansen for.  Eg synest han er rotete, og plottet er noko utstudert. Eg vil kalle det reinspikka underhaldning...

Rosestiklingar

Kvart år prøver eg å få rosegreiner til å røye seg. I fjor sette eg greinene rett i pottet. Resultatet vart det same. Kvart år vert det ei ny rose. Om det er ei Aloha eller ei New Dawn, ja, det må berre vise seg.

Takk for tunnelen!

I dag har eg vore i Ørsta på besøk og shopping. Tunnelen gjer det til ein liten tur.

I dag skulle tunnelen vaskadt, og to leiebilar førte oss trygt gjennom. Ventetida vart ikkje lang sidan trafikken gjekk begge vegar.

Tilbake

 

 

Dei siste dagane har vore prega av å ta tilbake kvardagen. Hovudet må omstillast på å kome tilbake på jobb. Noko av det eg prøver å lære elevane mine, er at vi ikkje er så spesielle som vi trur.  Vi er ikkje åleine om å tenke å tru som vi gjer.

Med meg har det hopa seg opp rettingsarbeid. Eg har hatt ein bunke engelsktentamenar liggande i veska mi i fleire veker. Mi ventesorg har vore prega av strikking.  Eg har gjort det eg må på jobb, men rettingsarbeid som eg vanlegvis lett gjer heime, har eg fått ein slags aversjon mot. Det har vorte mykje strikking på ettermiddags- og kveldstid. Når ein strikkar, flyg tankane.  Ein får roa nervane litt.

No har Håkon ønska seg ein jegergenser, ein som liknar på dei mormora strikka i kamuflasjefargar til gutane då dei var små. Så har eg sett strek under ønskelista. Eg skal seie ifrå når det er lov å ønske seg strikkeplagg.

Eg hadde eitt ønskje for meg sjølv onsdag etter gravferda, og det var at energien og rettelysta skulle kome tilbake.  Det skjedde omtrent med ein gong.  I dag har eg bretta opp ermane. No har eg berre att å føre karakterane inn i listene mine.

Opp i det heile tenker eg at det siste pappa hadde villa, var at vi skulle gi oss over.  Han hadde alltid høg arbeidsmoral, og det ville han sjølvsagt at vi skulle ha. Eg tenker mykje på han medan eg styrer på.

 

I går vaska vi hus.  Då fordelte eg alle dei fine blomane og plantane rundt på bord og i vindaugskarmar.

I dag køyrde Audun tilbake til hovudstaden.  Han kjem heim allereie til 17. mai.  Einar for til Alta onsdag. Han kjem tilbake om berre eit par veker og.  Olaug, som no har tatt seg eit namn til, nemleg Marie, fekk berre ein dag fri frå tannlegestudiet.

I morgon skal vi på hytta til svigerinne og svoger på 61-årsdagen hennar.

Omtanke

Vi har fått mange fine ord, mange gode klemmar, hjarte på facebook og fine plantar.  Vi har sett stor pris på alt.  Folk er utruleg omtenksame, og mange bryr seg. Eg har vorte overvelda.

Eg samla plantane på kjøkenbordet dei første dagane.  Det var godt å gå og sjå på dei.  i ettermiddag har eg sett dei rundt i heimen der eg synest dei høver best.  Eg skal ta godt vare på alle!

Bok 18: Byens spor

Nytt storslått episk verk fra Lars Saabye Christensen! Byens spor er første bind i en trilogi, og vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen der vi møter Ewald og Maj Kristoffersen med deres sønn Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får i oppdrag og lage kampanjen i forbindelse med Oslos 900-årsjubiléum og Maj engasjerer seg i Røde kors. Bli med når vi legger øret inntil konkylien og lytter: Hør lyden av Oslo. Se gatene som binder den sammen, se menneskene som bor i dem. Se Ewald og Maj, se slakteren, se legen, hør hyggepianisten på Bristol, høre telefonen ringe hos fru Vik i etasjen over. Se Maj gå på møte i Røde Kors, hør glassen klirre på Bristol. Høre lyden av hvinende bremser.

Eg begynte på denne romanen to gonger. Eg synest det var vanskeleg å få tak på han i byrjinga, men då det først tok laus, fekk eg verkeleg sansen for romanen. Det er flotte person- og miljøskildringar, og ikkje minst tidsbilete.

Bok 17: Sov du vesle spire

Fra forfatterne bak suksess-serien Springflo, som gikk på NRK1 sommeren 2016.

En natt snubler den hjemløse Muriel over en gråtende jente på gaten. Jenta heter Folami og er flyktning fra Nigeria. Muriel får låne et sommerhus i skogen av en venn og tar med seg Folami dit. Men en ettermiddag blir Folami angrepet av en mann i området og Muriel tør ikke være igjen alene med jenta. De kontakter Tom Stilton for hjelp.

Tom arbeider nå for Mette Olsäter, kriminalførstebetjent på Rikskrim. Sammen med Olivia Rönning etterforsker de drapet på en tenåringsgutt som ble funnet nedgravd i Småland, med avskåret hals. Etterforskningen får forgreininger til kloakken i Bucuresti.
Da Olivia får treffe Folami, ser hun at hun har et smykke som ligner på det den døde gutten hadde. Sammen med jenta lykkes Olivia Rönning og Tom Stilton å avsløre en sjokkerende virksomhet.

«Sov du vesle spire» er en krim som lykkes med å integrere samfunnsengasjement med troverdige karakterer og spenning utenom det vanlige.

Dette er ein krimroman der ein set fokus på heimlause born og dei som er villege til å utnytte dei på det aller grovaste.  Makaber underhaldning, kort fortalt.

Bok 16: Den digitale festning

NSAs uovervinnelige supercomputer TRANSLTR stilles overfor en mystisk kode den ikke klarer å knekke. Sjefskryptograf Susan Fletcher blir tilkalt. Det hun avdekker, sender sjokkbølger gjennom maktens korridorer. NSA blir holdt som gissel - ikke med våpen eller bomber, men en kode så genial at den vil lamme landets samlede etterretning dersom den slippes løs. Susan Fletcher fanges i et desperat kappløp som bringer leseren fra maktens hemmelige korridorer, via Tokyos skyskrapere, til Spanias mektige katedraler. Det er en kamp på liv og død - et avgjørende forsøk på å ødelegge en ugjennomtrengelig formel som truer verdens maktbalanse. Susan må kjempe alene, ikke bare for sitt land, men også for livet og mannen hun elsker.

Den digitale festning er rystende aktuell og spekket med etterretningshemmeligheter. Den bringer leseren dypt inn i den mektigste sikkerhetsorganisasjonen i verden - National Security Agency (NSA). NSA har operert med milliardbudsjetter og har vært ultrahemmelig og ukjent for de fleste før Dan Brown skrev om organisasjonen i denne boken.

Vi har hatt fordjuping i norsk i tiande.  Eit par av gutane valde Dan Brown.  Inspirert av dei tok eg med meg denne romanen frå 2010 heim frå biblioteket. det er ein skikkeleg pageturner!

Gravferd

I dag har vi gravlagt far min, Nils Steinar Trovåg. Han døydde på Ørstaheimen onsdag 18 april klokka 18 (i 2018)etter lang tids sjukdom.  Både mor mi, søstera mi og eg var der hos han.

Dagane fram til gravferda har vi brukt til å planlegge og til å vere saman.  Eg har følt meg heilt tom, og eg har nok grudd meg meir enn eg har vore klar over til sjølve gravferda.

Det er tungt å gravlegge sin eigen far. Han har vore svært sjuk, og ingen ønskte han noko lengre liv slik det var.  Vi har mist han gradvis.   Han har kjendt oss att og vore glad for å sjå oss.  Men dei vakne augneblinka har vorte stadig kortare. Sjølv om det var godt for han å sleppe, er det trist når det skjer.

Gravferda i dag vart ei trist, men fin stund.  Dei som talte i kyrkja og på minnestunda, kjende pappa frå ulike stader og tidspunkt i livet.  Vi følte at det vart teikna eit godt og rett bilde av han.

Mor mi vart og takka for bloggen.  Mamma og pappa vart samde om at ho kunne fortelje om sjukdomen hans på bloggen sin.  I fjor då han vart innlagt heile seks gonger og ting endra seg frå dag til dag, var det ein grei måte å oppdatere mange om gongen på. Vi la oss aldri før vi hadde lese bloggen.

Det har vore mange tankar i dag.  Og eg sit eg att med ei kjensle av at pappa ville ha likt si eiga gravferd.

- Takk for alt du har vore for oss -

Lang genser med lommer og raglanfelling

Genseren strikka eg i vinter då eg hadde lånt Ellen Wessel si bok #STRIKK. Boka kjøpte eg seinare på Mammutsal. Garnet er Melody og tynn alpakka.  

Janneckegenser

Genser nummer to frå Enda mer bystrikk. Denne er i Pus og tynn alpakka på pinnar nummer 9.

Mologenseren

Olaug er heime i helga. Sist vi såg henne var i jula. Eg har hatt tid til å strikke to genserar til henne. Denne er frå Ingunn Myklebust si bok Enda mer bystrikk. 


Garnet er Fairytale og tynn alpakka.

Birte i blått

No har eg laga meg ei eiga oppskrift på kvardagsgenser. Eg har snudd ei oppskrift på Mikagenseren til Knitting Inna og laga hals etter Hverdagsgenseren frå Sandnesgarn.  Då får eg strikka nedanfrå og opp, og så får halsen ei finare utringing.  Oppskrifta har eg nedskriven i strikkedagboka eg fekk i fjor til jul. Til denne genseren har eg brukt Drops alpakka og Brushed Alpakka, ein tråd av kvar.

Baalsrud-genseren til Eirik

Oppskrifta på denne genseren fann eg i eit Hjemmet.  Eg abonnerer på nettutgåvene av ein haug med vekeblad. I utgangspunktet strikka eg genseren til mannen, men så vart den noko knapp.   På Eirik sat den som støypt! Det er kjekt at ungdoamne liker heimestrikk, eller kle med sjel som han kallar det.

Garnet er Dale garn Lonolin Wool, eit godt garn å strikke i.

 

Bok 15: Hålke

Gatene er dekket av glatt is, inne sitter Ebba og Karl.

Ebba og Karl har vært gift i snart en mannsalder. De har delt sorger og gleder, de har oppdratt barn sammen, elsket, sveket og bedratt. Sår har oppstått, blåmerker er blitt leget. Nå er de pensjonister, med aldrende kropper; ute er det vinter, og når verden en dag er glasert i tykk og hard is, når kommunen ikke har råd til strø, når en brukken lårhals kan bety begynnelsen på slutten, da holder de seg inne.

Ebba og Karl er et ektepar som fremdeles kan kjenne på spenningene seg imellom, både som erotisk tiltrekning og som en dirrende og iblant foruroligende undertone. I én dag, to dager, flere dager har de bare hverandre. Kaffen tar slutt, og brødet. Innestengtheten, isolasjonen, den ekteskapelige dynamikken ... i løpet av noen vinterdager blir fortidens svik, brutalitet og uvisshet igjen levende, og reiser det farlige og umulige spørsmålet: Hva er kjærlighet verdt?

Denne romanen har eg begynt på nokre gonger før eg no endeleg har lese han ferdig.  han har gitt meg ei kjensle av fjernsynsteater.  Alt skjer over ei kort periode i eitt rom(ei leilegheit). Forholdet mellom ektefellane kjem til eit slags oppgjer.

Det er greitt å lese noko anna enn krim innimellom, men no treng eg noko lettare litteatur ...

Bok 14: En fremmed i huset

Hvor godt kjenner du den du bor med?

Karen og Tom er lykkelig nygift. De bor i et fint hus, og selv om de ønsker seg barn, har de foreløpig friheten til å gjøre hva de vil. Men en dag er ikke Karen der da Tom kommer hjem fra jobb. Bilen hennes er borte, men døren er ulåst og både lommebok og mobil ligger igjen.
Etter en stund kommer politiet på døren og forteller at hans kone er på sykehus. Hun har vært med i en trafikkulykke i en veldig frynsete del av byen.

Karen har sluppet unna ulykken med noen få skrammer, men hun husker ingenting. Ikke hva hun gjorde eller hvorfor hun befant seg i det skumle strøket. Da hun kommer hjem, merker hun at ikke alt er som det skal være. Noen har vært i huset deres. Politiet tror ikke på henne, de tror hun prøver å skjule noe.

«En fremmed i huset» er en psykologisk spenningsroman fra Shari Lapena forfatteren bak bestselgeren «Naboparet».

Denne romanen går inn under reinspikka underhaldning.  Eg likte han sånn passeleg. Eg sat og att med ei kjensle av at han minte meg om noko eg hadde lese før.  No ser eg at forfattaren og har skrive "Naboparet".

Bok 13: Katharina-koden

 

Presentert av Erlend Sørskaar, redaktør

I 24 år har Katharina Haugens forsvinning plaget William Wisting. Så skjer det noe som setter ham på sporet. Men hvor langt vil han gå for å få fram sannheten? 

I klesskapet hjemme har den samvittighetsfulle etterforskeren William Wisting helt ureglementert lagret dokumenter fra en gammel, uløst sak. Katharina forsvant sporløst for 24 år siden. Igjen sto det en ferdigpakket koffert og et ark med en rekke sifre. Saken plager Wisting fortsatt. Han har lest dokumentene gang på gang, men håper stadig å finne noe han har oversett. Det nærmer seg tida da han gjør sin årlige visitt til Katharinas mann, Martin, som fortsatt lever i uvisshet. Mistanken falt naturligvis på Martin, men han hadde vanntett alibi. Så var det en voldsdømt nabo som ble sjekket - og ekskona, som hadde trakassert Martin og Katharina i lengre tid. Etterforskningen førte ingen steder. 

I klesskapet hjemme har den samvittighetsfulle etterforskeren William Wisting helt ureglementert lagret dokumenter fra en gammel, uløst sak.

Mye på spill
Gjenopptakelsen av en uløst kidnappingssak har gitt direkte kobling til en av de mistenkte i Katharinasaken. Kripos-etterforskeren Adrian Stiller kommer til Larvik for å få Wisting med i etterforskningen. Spillet er i gang, for det er ordet Stiller bruker, og han spiller bare ut «de rette kortene på rett tidspunkt - også overfor kolleger». Stiller vil at Wisting skal dra på hyttetur med den hovedmistenkte samtidig som han lar Wistings datter, Line, publisere artikler i VG om nye funn i saken. Stiller vil provosere fram en reaksjon. Det blir et risikabelt spill for Wisting. 

«Jeg har for lengst krysset de etiske grensene,» sier Wisting før han drar på oppdraget.

De etiske grensene
I Katharina-koden møter vi en svært dedikert Wisting. Hans mange møter med ofre og etterlatte har gjort at han aldri gir opp en sak. Han vil gi dem svarene som kan gi dem ro. Samtidig kan han, som Stiller, bevege seg på kanten av det korrekte, som når han lar et «falskt» vennskap utvikle seg i håp om å finne en løsning. «Jeg har for lengst krysset de etiske grensene,» sier Wisting før han drar på oppdraget. Man skjønner lett hvorfor Wisting kommer så nær folk. Han er god på å føle seg fram i samtaler, og man oppfatter ham som oppriktig, uansett hvilken strategi som ligger bak. Den suverene og kreative etterforskeren framstår nå også som en god menneskekjenner. Men kan han lokke fram en tilståelse? Det blir virkelig intenst når Wisting befinner seg langt fra folk - og kollegaene finner ut at mannen han er der med, har tatt med seg et ulovlig, nyanskaffet skytevåpen. 

Små og store løgner
Men Wisting, som lever av å avsløre andres løgner, må innrømme for seg selv at han også lyver. Både for Line og for mistenkte. Løgnen blir et tema i romanen: Når krysses grensen fra å pynte litt på sannheten til å lyve bevisst for å skjule noe? Refleksjonsnivået er høyt i Katharina-koden, men kanskje ligger romanens aller største kvalitet i måten plottet er tråklet sammen på. Der slutter Jørn Lier Horst aldri å overraske.

Omtalen over er god.  Eg likte romanen svært godt.  Det er greitt med serieromanar der ein kjenner etterforskaren frå før ...

Bok 12: Mor om natten

Mor om natten er et kvinneportrett og et selvportrett: en rystende, nær og dypt personlig roman om to som lever et liv sammen uten å kjenne hverandre. Begge lengter etter tilhørighet, begge kjemper med mørke krefter. 
Hva skjer når alt går i stykker? Morens dagbok blir en dør inn til et opprivende og skjørt forsonende erindringsarbeid. 
Flere år etter morens død åpner han dagboken hennes. Den hun kalte nattboken og som hun ga ham da hun var blitt en eldre kvinne. Du kan gjøre hva du vil med den, sier hun, lese den, eller ikke lese den. Hun skrev den da han var barn. Han tok imot, men ville egentlig ikke. Han hadde for lengst stengt henne ute fra sin verden. 
Niels Fredrik Dahl skriver om arv og ensomhet i denne lysende skildringen av barndom, familie, kjærlighet og avhengighet.

Bok 11: Berge

En augustdag i 2008 blir Ap-nestoren Arve Storefjeld og flere i familien hans funnet drept i hytta ved Blankvann i Nordmarka. Fem mennesker med strupene skåret over. Alle går ut fra at terrorister står bak ugjerningen.

Journalist Ine Wang har følt seg akterutseilt i den siste tiden. Men drapene på Storefjeld-familien endrer alt.
Tingrettsdommer Peter Malm lever et tilbaketrukket liv og sysler med sine små prosjekter på fritiden. Det siste han ønsker er å få oppmerksomhet på grunn av denne saken.
I flere lykkelige år var Nicolai Berge kjæreste med Gry, Arve Storefjelds datter. Så gjorde hun det slutt. Nå er hun død.

Det usannsynlige skjer i verden, igjen og igjen. Allikevel er vi aldri forberedt. «Berge» er en historie om en grufull hendelse, fortalt i tre deler, fra tre ulike synsvinkler: En journalist, en dommer, en eks-kjæreste.
«Berge» er en roman som ikke handler om 22. juli, men som ikke kunne vært skrevet uten 22. juli.

Dette er ein fascinerande roman. Ei grusom hending har skjedd.  Så får vi høyre historia fra tre synsvinklar; dommaren si historie, journalisten si historie og til slutt den sikta si historie.  Greier vi å sette historiene saman til ei?

Eg ser at roamnen har fått terningkast 6.  Det forstår eg godt!

Bok 10: Hengte hunder

Jens Henrik Jensen er en ny dansk krimstjerne med internasjonalt gjennombrudd.
Nils Oxener Danmarks høyest dekorerte soldat noensinne. Men krigsveteranen er traumatisert og lever av å samle flasker og spise matavfall fra supermarkeder. I håp om å unnslippe sine indre demoner drar det tidligere medlemmet av Jægerkorpset sammen med hunden sin til Nordjylland. Der slår han leir dypt inne i skogen for å leve et rolig og enkelt liv. Men drømmen blir snart til et mareritt.
Etter et nattlig besøk på et middelalderslott i skogens utkant blir han mistenkt for drapet på slottsherren, en tidligere ambassadør og grunnleggeren av en innflytelsesrik tankesmie. Politiets etterretningstjeneste dukker påfallende raskt opp, og før den pressede krigsveteranen vet ordet av det, er han virvlet inn i etterforskningen av en rekke gåtefulle drapssaker, som tilsynelatende kun har én ting til felles: hengte hunder.

«Hengte hunder» er den første lydboken om soldaten Nils Oxner.

Eg skal innrømme at eg ikkje hadde store forventningar til denne krimromanen av, ein for meg,ukjend dansk krimforfattar.  Men så greier han å bygge opp ein krimhelt av noko eg først trudde ville bli ein klisjé, og ei spennande krimgåte.  Også denne krimromanen vil eg kalle eventyr for vaksne, sjølv om ein kan tenke seg slike tilstandar?

Bok 9: Dødsrytteren

«Dødsrytteren» er den syvende boken i serien om Tom Hartmann.

Det er oktober 2016. Tom Hartmann er på sitt avgjort siste oppdrag for etterretningstjenesten. Nå sitter han utålmodig i operaen Linz i Østerrike. På scenen spilles "Blodsjøen", et gjestespill fra Nord-Korea, ment for å myke opp Vestens inntrykk av det koranske diktaturet. På samme rad sitter en representant for den nord-koreanske regjerigen, samt han de kaller "generalen". Tom venter på signalet. Nå er det like før han og hans kolleger går til aksjon.

Samtidig svever den store nakne kroppen til forretningsmannen Wilfred Strandlie ned fra en av de øverste balkongene på Grand Hotell i Oslo, treffer kanten på en baldakin før den deiser i Karl Johan-asfalten med et guffent klask. Selvmord, konkluderer politiet. Men Cathrine Price får mistanke om at Strandlie fikk litt hjelp i svevet.

På samme tid står nord-koreaneren Kang i Longyearbyen på Svalbard og venter på containerskipet med utstyr til Nord-Koreas første fiskemottak på Svalbard. Kang er nervøs og klam i hendene: Han vet at sjefene hans har større planer for Svalbard enn et skarve fiskemottak. Mye større planer.

Eg har vel tidlegare kalla krimromanane til Øystein Wiik for eventyr for vaksne. Her er representanten foretteretningstenesta, leigemordaren og pengeutpressaren som hamnar i ein koreansk invasjon av Svalbard.  Her vert skildra leirar der ein klekker ut særs tøffe karar. Nokre er berre ute etter å mele si eiga kake. 

For meg var dette eit langt eventyr som eg kosa meg med. 

Bok 8: Jeg nekter

To menn møtes tilfeldig en tidlig morgen på brua over til Ulvøya i Oslo. Tommy og Jim. De har ikke sett hverandre på femogtredve år, men en gang hadde de vært venner så langt tilbake de kunne huske. Et vennskap like naturlig som å puste. Men hva skjer hvis den ene plutselig får det for seg at et vennskap må fortjenes? Og i dag: Jim står og fisker på brua, og Tommy kommer kjørende i sin nye Mercedes. Er det ikke rart, sier han, at ting kan bli sånn, omvendt. Fortid møter nåtid i det døgnet vi følger dem, tidlig i september, 2006.

Bok 7: Jakthundene

William Wisting suspenderes og settes selv under etterforskning mistenkt for å ha fabrikkert bevis. Han var etterforskningsleder i en av landets mest medieomtalte straffesaker, da unge Cecilia Linde ble drept. Nå, 17 år senere, har det kommet for en dag at bevisene som felte gjerningsmannen var forfalsket. Mediene værer nytt blod.

Wisting har brukt hele sitt yrkesliv på å jakte på forbrytere. Nå er det han som er byttet, og han må arbeide på egen hånd og i skjul for å finne ut hvem av deres egne som konstruerte det falske beviset, og hva som egentlig skjedde den gangen. Han får hjelp av journalistdatteren Line, men også fra svært uventet hold. Så forsvinner en ny, ung kvinne. Det blir starten på et nervepirrende kappløp.

Skeiseis

Ein ting eg skulle ha lært meg for 30 år sidan då eg kom til Hareid, er å gå på skeiser. I Ørsta gjekk vi på ski, så det sit i kroppen sjølv om eg har gått lite på ski i vaksen alder. 

I dag gjekk eg rundt vatnet og såg på aktiviteten på isen.  Mannen var ein av dei som kosa seg der i dag.  Eg hadde det ikkje så verst med ein annan Øystein på øyret.