De fems tegn er en psykologisk kriminalroman som både på etterforskersiden og forbrytersiden tar opp allmennmenneskelige tema som synd, straff, hevn og tilgivelse. Romanens hovedtema om hvordan både overgripere og offer i mange tiår senere levde videre med krevende minner fra 2. verdenskrig, er fortsatt aktuelt. Særlig i sluttdelen fokuserer romanen på det svært aktuelle undertemaet om krigens natur og hvordan den kan påvirke særlig unge mennesker sterkt. Fortelleren har, etter tidlig å ha mistet sin kone, flyttet alle sine fremtidshåp over på sin eneste sønn, og etter sønnens død flyttet dem videre over på sin eneste sønnesønn. Når også sønnesønnen nå er død, blir han en mann uten noe håp for seg selv og sin familie. I stedet reiser han tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i sin hukommelse. Den farlige historien om hvorfor han mistet sin kone og hvorfor de bare fikk ett barn og ett barnebarn, kryper ut derfra.
Denne romanen las eg ut på tre dagar. Romanen er noko av det beste eg har lese på lenge! Oppbygginga er genial. Her vert tatt opp mange moralske spørsmål. For meg vert det mykje reflektering og lesing mellom linjene. Jan Grønli har ei stemme som høver til teksten.
Eg ser at roamnen får dårleg kritikk t.d. i Aftenposten. No håper eg at ein eller fleire blogglesarar tek seg tid til å lese romanen og gi meg tilbakemelding på om eg har tatt så "feil"?
Det er sjølvsagt lov å ha ulik litteratursmak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar