lørdag 19. desember 2015

Bok 57: Om høsten


Karl Ove Knausgård tar for seg en og en gjenstand, ett og ett fenomen, og forsøker å beskrive og forstå det så nøyaktig som mulig. Slik blir dette en personlig encyklopedi om alt fra tyggegummi til stjerner, et forsøk på å nærme seg verdens materialitet, samtidig som alt synes å insistere på å ha en ladet og tvetydig betydning.

Kva er liksom greia? Dette har eg tenkt medan eg har lytta til romanen - utan å sette meg inn i kva type roman det er.

Knausgård skriv til eit ufødt barn.  Kvart kapittel startar med eit temaord.  Det kan til dømes vere "hoggorm".  Så filosoferer han over hoggormen, gjerne med ei lita historie. Mykje av det han tenkjer er tankar ein kanskje sjølv har tenkt.

Eg sit nok framleis att som eit spørjetein.  Men er det alt ein treng å forstå?

4 kommentarer:

  1. Desse bøkene til Knausgård kom til på den måten at han vart beden om å skrive nokre korte tekstar til ei svensk avis. Eg synest mange av tekstane er fascinerande. Men sjangeren er nok litt spesiell.

    SvarSlett
  2. Det forklarer saken. Boka avspeglar eit spesielt prosjekt.

    SvarSlett
  3. Jeg er litt utav lesemodus for tiden. Har ikke lest noe på flere måneder. Jeg er ingen Knausgård fan og har ikke lest de siste bøkene hans. Jeg leste en, som jeg ikke husker tittelen på, som har fikk Nordisk råds literaturpris for tror jeg. Den var så spesiell at jeg tenkte at jeg skal ikke lese mer av ham og det har jeg heller ikke gjort.

    God jul til deg. Kanskje det blir bøker under treet.

    SvarSlett
  4. No har eg begynt på Hoem sin siste roman. Den vil eg nesten anbefale før eg har lese han.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...