Bok 47: Er mor død

Presentert av Bente Einan Eriksen, redaktør Å fornekte et barn Etter tre tiår uten kontakt med familien kommer Johanna hjem igjen til Norge. For å kommevidere i livet må hun snakke med mor. Med Arv og miljø friskt i minne, en roman som skapte voldsom furore, er forventningene storenår Vigdis Hjorth igjen skriver om vanskelige familieforhold. Og på nytt gir hun oss en leseopplevelseav de sjeldne. Er mor død er en rystende historie om ikke å gi etter for stolthet,om avvisning og ønsket om å få en slags fred før det er for sent. De fleste har en familie,og mange følelser og analyser er gjenkjennelig. Hva er man selv skyld i? Vigdis Hjorth beskriver enperson som er trist, ensom. Hovedpersonen Johanna forsvarer seg, som om hun er under angrep, men underliggendeaner man en vilje til å reflektere over eget ansvar. Burde Johanna selv ha reagert annerledes? Etter 30 åruten kontakt ønsker den avviste datteren å komme videre, hun må snakke med mor. Er mor død er en rystende historie om ikke å gi etter for stolthet, om avvisning og ønske omå få en slags fred før det er for sent. Familiens sorte får Johanna, som nå nærmer seg seksti, forlot i sin tid Norgeog ektemannen og etablerte seg med ny mann og etter hvert en sønn i USA, en sønn familien hjemmei Norge ikke viser noen interessere for. Johanna er kunstner, men familien tar avstand fra bildene hennes – usømmelige malerier av mor og barn. Familien mener det stiller dem i et dårlig lys. Dette, i tilleggtil det aller verste, nemlig at Johanna ikke kommer hjem til begravelsen da faren dør (fordi ingen ba henneom å komme ...), fører til at moren setter kroken på døra – og legger datteren påis. Ruth, Johannas søster, støtter og beskytter mor mot Johanna, nærmest som om Johanna bevisstønsker å skade mor. Men kanskje er det slik at det vil gjøre mer vondt enn godt å treffes,hvis mor har brukt lang tid og mye krefter på å glemme henne? Hjemkomsten Etter at ektemannen er død, er Johanna nå tilbake i Norge. Er det muligå gjenoppta kontakten med moren etter alle disse årene? Hva har skjedd med henne i mellomtiden? Johannatar mot til seg til å ringe moren, men moren lar være å svare. Og søsteren har hemmelignummer. Er årsaken hardhet og prinsippfasthet hos mor, eller er det rett og slett likegyldighet? Johanna lurerpå hvordan hun selv ville ha reagert hvis Ruth hadde ringt og fortalt at moren deres er dødssyk,men så tenker hun det aldri ville ha skjedd, for Ruth har ikke en stemme hun kan snakke til Johanna med ... «Jeg beveger meg i de områdene av byen der jeg regner med at de ikke beveger seg. Byen er blitt stor,sjansen for å støte på Ruth eller mor er liten. Det måtte være på sentralstasjonen.» For Johanna er hjemkomsten og forsøkene på å få kontakt med moren også en analyse avhendelser og følelser fra tida i barndomshjemmet. Hun dikter opp historier om hvordan moren nå lever somen gammel kvinne, hvordan Ruth og moren har det sammen, og hvordan Ruth beskytter moren mot Johanna. Hun dikteropp forklaringer. Hva føler egentlig Johanna for moren sin nå? Og føler moren noe for Johanna?Det er svært mye Johanna gjerne skulle hatt svar på. Men kan mor ta henne tilbake?