Karsten og Marianne er to vanlige mennesker som forelsker seg, gifter seg, får barn ... og så er Karsten utro. For Marianne endrer dette alt. Hvordan skal hun kunne stole på denne mannen igjen? I sinne og bitterhet over sviket begynner hun å mistenke Karsten for mer enn utroskap. Kan han også ha gjort noe mot døtrene? Marianne oppsøker den pensjonerte dommeren Edvard Frisbakke. Edvard har hele sitt liv følt seg som en rettferdig, en som kan skille skyldige fra uskyldige - og særlig når det kommer til overgrepssaker. Livet gjennom har han dømt stygge menn til strenge straffer, og vært sikker på at verden blir et bedre sted. Edvard seirer igjen. Han får Karsten dømt, og den lille familien er ødelagt for alltid. Men er det mulig å ha så rett?
Grunnen til at eg vanlegvis ikkje vil lese omtalar av bøker før eg les dei sjølv, er at eg vil ha mi eiga lesaroppleving. Omtalen over synest eg er overflatisk. Eg meiner romanen handlar om det å bli uskuldig dømt. Slik eg oppfattar det, er ikkje Marianne ute etter hemn. Ho trur han har gjort dette mot døtrene. I tillegg til å bli dømt, vert også Karsten fordømt. Når det seinare vert sådd tvil om legane si vurdering, vert det heller ikkje noko enkel prosess.
Eg likte denne romanen. Han stiller mange spørsmål. Of forfattaren forenklar ikkje. Eit stort pluss er at romanen er opplesen ein profesjonell skodespelar, Jan Grønli.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar