Dette er historien om et møte mellom to kvinner og en hund. Den ene av kvinnene er gammel. Hun er over åtti år. Hun er dessuten tysk, men har hytte i Norge. Den andre er ung, og skal fylle nitten i neste uke - om hun fremdeles er her. Begge har de en historie som de aldri har fortalt. Den unge vet bare tidvis at historien hennes ligger der, i dypet av erindringen. Den handler om et barns kjærlighet og en ung manns svik. Den gamles historie handler om å danse mens Europa ble bombet. De to kvinnene har møttes ved en geskjeftig fremmeds tilskyndelse: Gamle Irma har ikke lenger noen som kan kjøre henne til butikken, siden Bjarne i nabohuset er havnet på sykehjem. Men Liv har en gammel Escort. Slik blir det planlagte selvmordet til den unge kvinnen satt på vent. Og mellom dem er den grådige hunden.
Handlinga i boka er enkel. Ei ung og ei gammal kvinne fortel kvarandre om liva sine. Språket er enkelt og kan kanskje kallast poetisk.
For meg vart dette vel enkelt og føreseieleg, kanskje på grensa til overflatisk. Opplesaren pregar boka sterkt med måten å lese på. Eg ser at mange roser boka. Kvar lesar vil ha si litteraturopleving.
Eg HAR lese den, men hugsar lite, så eg må s¨å opp for å finne ut kva eg meinte.
SvarSlettEg har lese mange meir og mindre historiske romanar av Toril Brekke, og har i grunnen tykt dei var ganske kjedelige.
SvarSlettEg har ikkje lese bøkene hennar. Denne er kanskje annleis?
SvarSlettEg sjekka bloggen min, og fann ut at eg hadde likt denne boka. Dei andre bøkene hennar er tjukkare, og pesonane forsvinn ofte i "historia".
SvarSlett