Bok 53: De usynlige

DE USYNLIGE er en roman om forholdet mellom menneske og natur. Handlingen er lagt til en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Den er en kilometer den ene veien og en halv kilometer den andre. Det er en av de vakreste og grønneste øyene langs denne perleraden av en kyst, men det er det bare den lille familien som bor der som vet. Vi følger dem fra 1913 til 1928, i tett samspill med naturen, i et beinhardt slit for å overleve, men også i sann glede over at de får bo på akkurat denne øya. Personene beskrives gjennom arbeidet de gjør med jorda og sjøen i en rik og presis prosa, og øya stiger fram med sine steingjerder, hager, båter, fiskehjeller, soverom mot nord og sør og det lille kjøkkenet med ovnen. Hovedpersonen Ingrid er tre år da romanen starter. Faren er redd det er noe med henne, det ligger i familien, og hun ler jo så mye? Han har allerede problemer nok med sin egen søster Barbro, som han gjør gjentatte forsøk på å sende bort. Når han reiser på Lofotfiske, må kvinner og barn klare seg som best de kan. Det barske livet på en utsatt øy krever sitt, og setter Ingrid og de andre på harde prøver. Roy Jacobsen har med denne romanen gitt oss en rørende og sterk skildring av det norske kystproletariatet. Og en tankevekkende demonstrasjon av kunnskap og ferdigheter som folk her i landet hadde for bare et par generasjoner siden, og som nå er i ferd med å gå tapt.

Av og til kjem ein over romanar som eg plar kalle perler.  Dette er ein slik roman.  Skildringane av naturen og folket er nydelege.  Språket er svært godt.  Det er noko "Hamsunsk" over det. Her klorar folk seg fast og lever i pakt med naturen som i Markens grøde. Opplesaren les på ei dialekt som høver til miljøet. 

Denne romanen vil eg verkeleg anbefale!  Og for skeptikarar til lydbøker: Gi Nils Johnson ein sjanse til å lese boka for deg!