Bok 10: Tante Ulrikkes vei

«Svarting, muslim, fra Stovner.»
«Det skjer ikke, da. Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V, Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid.»
«Det er tradisjon å kalle den førstefødte Mohammed, og Profeten er alle muslimers forbilde, men liksom, de som er så opptatt av at jeg skal komme ut dit og få en fin jobb og alt det der, jeg skjønner ikke hvorfor de ga meg det navnet.»
Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef.

«Zeshan Shakar plasserer seg helt sentralt på det skjønnlitterære kartet som heter aktuell norsk samtidsprosa med denne rå og varme debutromanen. ... Boken virker sterkt både som oppvekstroman og politisk roman. ... Samtidig vekker boken følelser av både befrielse og ubehag. Befrielse fordi den er troverdig, spennende å lese og språklig nyskapende. Ubehag fordi den viser fram bildet av en samfunnssituasjon der den såkalte integreringsprosessen ennå har en vei å gå, for å si det forsiktig.

For det er jo ingenting som tyder på at det er blitt veldig mye bedre det siste drøye tiåret.»

Arne Hugo Stølan,


Dette er ein roman som høver godt i lydbokformatet. Der er fleire stemmer med ulike sosiolekter.  Eg veit det og er skrive teaterstykke ut i frå han.  Sterkt anbefalt!