Inger Merete Hobbelstad, journalist og forfatter
Jo Nesbø har skrevet en moderne krimroman over Shakespeares tragedie Macbeth. I begge versjonene opplever Macbeth at han blir spådd et annet liv, på toppen av samfunnet. Det handler om maktens tinder, og når makt betyr alt, må blodet flyte.
Iblant står du og ser ut over det landskapet som er livet ditt, og gjør opp et lite regnskap: Over hva som går bra, hva som ikke går så bra. Om disse tankene gjør deg lett eller tung til sinns, har ikke minst å gjøre med hvilken rolle fantasien din spiller i hele prosessen. Hvilket annet landskap du ser for deg. Hva du tenker livet ditt kunne og burde ha vært.
Dette andre livet, med mer makt og større privilegier, blir en besettelse for Macbeth.
Makten blir en besettelse
I William Shakespeares tragedie Macbeth fra 1606 er hovedpersonen en modig hærfører som slåss for den skotske kongen. I Jo Nesbøs roman ved samme navn, en krimroman som bygger på Shakespeares skuespill, er han en dyktig politimann som går inn i de hardeste konfrontasjonene med de kriminelle i en navnløs, dysfunksjonell storby. I begge versjonene opplever Macbeth at han blir spådd et annet liv, på toppen av samfunnet, av tre mystiske kvinneskikkelser. Dette andre livet, med mer makt og større privilegier, blir en besettelse for Macbeth, og særlig for kvinnen han elsker. Det er hun som egger ham til å begå forbrytelsen som står mellom ham og makten. For når fantasien om en mer opphøyd versjon av deg selv blir for sterk, fremstår den du faktisk er, som fattigslig og utilfreds, en blass skygge av ditt egentlige potensial.
I Jo Nesbøs versjon blir Macbeth en barsk krim fra en lurvete syttitallsmetropol. Slik skriver han seg inn i den hardkokte krimtradisjonen, der både forbryterne og etterforskerne beveger seg i en verden som er som et eneste sort hull, omgitt av en gråsone. Det er umulig å bevege seg uten å bli skitten. Alle nivåer av samfunnet er preget av korrupsjon, og den som prøver å få has på én skurk, ender i allianse med en annen.
Det han gjorde for å komme seg dit, var så ekstremt at det kommer til å definere ham for all fremtid og sørge for at han alltid vil ha fiender.
Macbeths tragedie
Opprykket som Macbeth drømmer om, er umulig. Med én gang forbrytelsen er begått, med én gang han har blitt sjefen for det hele, blir livet en kamp for å beholde posisjonen. Macbeth blir mer anspent enn før fordi han hele tiden må følge med på dem som kanskje kunne komme til å gjennomskue ham, stille ham til ansvar for forbrytelsen hans, eller gjøre opprør. Han får ikke hvile på det høyeste nivået fordi det han gjorde for å komme seg dit, var så ekstremt at det kommer til å definere ham for all fremtid og sørge for at han alltid vil ha fiender. Slik blir Macbeth et blodbad. For når én moralsk grense først er tråkket over, er det lettere å tråkke over den neste. Og hvis han ikke klarer å holde seg på toppen, vil ikke det si at det forkastelige han gjorde for å komme seg dit, var forgjeves?
Macbeth er en historie om et fatalt valg og alle de uoversiktlige konsekvensene det utløser. Men det er også en historie om hva som egentlig førte til at valget ble tatt. Her får Jo Nesbø anledning til å utforske en tanke han har vært opptatt i av i mange år, om at de som gjør noe uhyrlig, oftere er drevet av kjærlighet enn av hat. Slik ender de opp med å miste det de aller helst ville beholde. Dét er tragedien.
Eg sit att som eit stort spørsmålsteikn etter å ha lese denne romanen. For det første burde eg nok ha sett meg inn i Shakespeares Macbeth, og for det andre burde eg ha sett meg inn i Nesbøs prosjekt og lese meg opp på førehand. For det er noko med forventningar.
Dette er kanskje stor litteratur ...
