I romanen «Farvel til Eddy Bellegueule» skriver Edouard Louis sitt eget liv. Boka ble en sensasjon da den kom ut i Frankrike og skapte enorm debatt. Forfatteren, som sier at vi må slutte å romantisere ulykke, var bare 21 år da han debuterte. Han har kjempet hardt og kommet langt.
Egentlig er Eddy Bellegueules opprør mot foreldre, fattigdom og en sosial bakgrunn med vold og rasisme, det andre trinnet i denne unge guttens dramatiske liv. For før han klarer å gjøre opprør mot den verden han vokser opp i, er det denne verdenen som står opp mot Eddy. Svært tidlig opplever han både forakt og alvorlig mobbing fra sine egne. Valget er enkelt da muligheten til slutt byr seg. Flukt.
Dette er en annerledes klassereise, men det kunne vært historien til så mange andre unge som føler at verdenen de lever i, er altfor trang.
Dette er det eg vil kalle ei lita perle. Ein forstår at romanen ligg nær opp til verkelegheita.
Det er ikkje lett å vekse opp som feminin, homofil gut i eit miljø der toleransen er liten. Alle born vil bli likte, ikkje minst av foreldra. Som lesar vert ein opprørt over at ingen vaksne følgjer med og oppdagar grov mobbing.
Slutten på boka har ein spesiell snert. Her er mykje å lese mellom linjene - og reflektere over!
Eg likte òg denne boka, og kjem til å anbefale den som utgangspunkt for fordjupingsemne på Vg3.
SvarSlett