Bok 4: Det som er mitt

Anne Holt har innvilget Hanne Wilhelmsen en pause, og har latt en helt ny krimheltinne ta form. I sin nye roman dras en motvillig Inger Johanne Vik ut av sin tilbaketrukne forskertilværelse og midt inn i etterforskningen av en grotesk barnedrapssak.
Emilie, ni år, blir borte på vei hjem fra skolen. Tilbake ligger bare ranselen og en bukett hestehov. Seks dager senere blir lille Kim kidnappet. Han kommer raskt til rette. Død, med en beskjed festet til liket: Der fikk du som fortjent.
Inger Johanne Vik, forsker og småbarnsmor, er like rystet over kidnappingene som resten av Norge. Når førstebetjent i Kripos Yngvar Stubø trygler henne om hjelp til å løse saken, nekter hun. Selv om hun har en fortid i FBI, og både er jurist og psykolog. Inger Johanne er opptatt med sitt. Hun leter etter sannheten i en barnedrapssak fra 1956 , der en gjerningsmann ble tatt, dømt og siden løslatt før tiden, under merkelige omstendigheter. Saken krever hennes fulle oppmerksomhet.
Men så forsvinner enda et barn. På 20-bussen i Oslo, midt i rush-tiden, uten noen har lagt merke til noe mistenkelig. Med sine kunnskaper om forbryterens psykologi kan ikke Inger Johanne sitte på gjerdet lenger. Hun kaster seg inn i etterforskningen. Og gjennom skjebne og tilfeldigheter tvinner de to sakene seg inn i hverandre, og fremkaller et nytt og overraskende bilde.

Denne romanen er frå 2008.  Eg reknar med at det er same hovudpersonane som i den svenske serien Modus som eg no følgjer med på.  Eg kjenner att den autistiske jenta.

So eg har skrive før, liker eg godt Anne Holt sine romanar.  Eg synest romanen heng godt saman, og når løysinga kjem, er ho logisk. Personane og miljøa er interessante.  Elles skriv ho godt, synest eg. Ei typisk 4+-bok.