Strikk til fødeavdelinga

Fødeavdelingane ved sjukehusa her ønskjer seg huer og sokkar til dei små. Husflidslaget har utfordra medlemene. Eg strikka ei hue. Hælfelling på sokkar slit eg med. Mor mi hjelpte meg med å gjere jobben... Ho strikka tre par. 

Bildet er av det som vart levert i dag. Etter novembermøtet vert dei gitt til sjukehuset.

Tilbake i Bergen

Torsdag var den årlege mat og helse-konferansen i Bergen.  Eg tok første fly, eller eg skulle ha teke første fly til Bergen og landa i god tid.  I staden så valde SAS å sende meg til Gardermoen ein time før eg vart sendt over fjella att til Bergen.  Det resulterte i at eg kom ein time for seint til første og beste forelesing.  Heldigvis vart den streama, så eg skal sette meg ned å lytte til foredraget seinare.  Heilt det same vert det nok ikkje.

Reisa vart ikkje kjedeleg.  På snøggbåten møtte eg ei dame som eg kjenner godt.  På Gardermoen slo eg følgje med ein eg nettopp har vorte kjent med.  Han og skulle til Bergen, men hadde fått ei anna forklaring på omvegen enn eg.  På bybanen i Bergen kom eg i prat med ei hyggeleg dame som hadde drive med byplanlegging der i 30 år.

Lærarhøgskulen har flytta frå Landås til Kronstad.  Eg fekk sjå det nye kjøkenet der.  Det er topp moderne. Her er det induksjonstoppar og institusjonsoppvaskmaskin.  Det høyrer eg at vert sett inn på nye skulekjøken rundt om.

Elles var det mykje byggeaktivitet ved skulen som allereie er for liten.

Det var mykje å lære i Bergen, ikkje minst lærer ein mykje av å vere saman med andre i eit fagmiljø.  Det som vert spennande no, er innføring av nye læreplanar i alle fag.  Eit par av mine kjepphestar kjem med har eg høyrt.  Eg ivrar for tverrfaglegheit.  Og så håper eg på ei oppvurdering av handverk i ungdomsskulen.  Vi skal utdanne elevar til yrkesfag også.  Slik ungdomsskulen har vore nokre år, er det førebuing til studiespesialiserande.

I morgon er det tilbake til skulekvardagen etter ei vitamininnsprøyting førre veke.

Bok 44: Korset

Hvorfor velger direktøren å ta med seg elskerinnen Beata Wagner til en bilvaskehall for en liten hyrdestund? Hvorfor har noen malt «SVIKER» over hele bilen? Og ikke minst: hvorfor velger noen å henrette dem midt i akten? Spørsmålene er mange da tospannet Fredrik Beier og Kafa Iqbal blir satt på saken. 

Men om spørsmålene er mange, er i det minste identifikasjonen av mannen enkel. Da Beier nylig ble oppsøkt av en journalist som stilte en rekke spørsmål om Beiers avdøde far, forstyrret en ukjent, men illsint mann dem med ufine gester mot journalisten. Forklaringen er at journalist Benedikte Stoltz var i ferd med å lage en kritisk nyhetssak om ham. Siden har ikke Beier ofret mannen en tanke før han nå ser ham igjen. Det vil si, han ser igjen den livløse kroppen hans hengende over kosten i bilvaskemaskinen. 

Tilfeldig? Neppe! 
Fredrik Beier tror ikke på tilfeldigheter og forsøker å komme i kontakt med Stoltz igjen. Hva var det hun hadde på Falck - kan det ha noe med drapet å gjøre? Hvorfor ville Stoltz egentlig snakke om faren til Beier, en helt vanlig statstjenestemann som var død for mange år siden? Og hva var det hun var på sporet av som hadde hisset opp Henry Falck? 
Parallelt med alt dette blir Beier til sin overraskelse oppsøkt av en tidligere kollega av faren. Beier har aldri hatt fullt kjennskap til farens arbeid, men interessen fra Stoltz og det farens tidligere kollega forteller, setter Beier på sporet av helt ny kunnskap om sin egen familiehistorie.  

Spor fra fortiden
Det viser seg etter hvert at drapet i vaskehallen ikke er noen opplagt sak. Det går forbindelser til hendelser tilbake i tid, og Beier får snusen i hemmeligholdte statlige operasjoner. Men det er ingen hjelp å få fra Stoltz, hun er forsvunnet. Og det blir ikke bedre av at Fredrik og Kafa må kjempe mot mektige krefter som til enhver tid befinner seg et lite steg foran dem. Hvem kan de stole på, er det noen innen deres egne rekker som motarbeider dem?
For Beier blir saken mer og mer personlig. Han bærer allerede den tunge sorgen over sønnens brå død noen år tidligere, og nå hjemsøkes han også av sin fars historie. 
Hva var det egentlig som skjedde den gangen i lille Fredriks barndom?

Som de forstår i meldinga over, er her mange trådar å nøste i.  Lydbokformatet passar nok best for meir konsentrerte intriger.  men romanen er spennande.  Ein får og svar på gåta om kva som skjedde under brannen som vi har høyrt om i fleire bøker.

Bok 43: Codex

Tom Egeland er klar med den 8. thrilleren om Bjørn Beltø «Codex» - et nytt dramatisk kriminalmysterium der en to tusen år gammel kodeks, Jesu tornekrone, to døde arkeologer og en teologisk konflikt som vil rokke ved vår forståelse av kristendommen er noen av ingrediensene. Det dukker også opp en mystisk kvinne som raskt får Bjørn Beltøs oppmerksomhet da hun kommer til ham for å få hjelp. Har hun en tilknytning til de uhyggelige hendelsene som funnet av kodeksen og tornekronen fører med seg? Det er tydelig at noen overvåker Beltø, og at de er villige til å gå svært langt for å sikre seg makten over avsløringene kodeksen kan bringe frem i lyset.

Det som er spesielt interessant i romanen, er det historiske stoffet.  Ein får lære noko nytt i tillegg til underhaldningsverdien i krimgåta.

Gatekunst

Og eit bilde frå gåturen til Ingestrand. Vi oppdaga og eit museum med kafé. Dit må vi attende når ein får kome inn i husa.

Over grensa

Det var grått i Hamar då vi for derifrå i fag tidleg. Men det letta fort, og vi hadde ein flott køyretur vidare.

Rundt Hamar er der mykje vegarbeid. Eg tippar at vegen er ferdig til sommaren.

Vi køyrde forbi Kongsvinger og stoppa på kjøpesenteret i Charlottenberg. Der gjekk tida fort...

I morgon håper vi på ein flott dag her i Arvika!

Haust i Hamar

Med sommartemperatur på 20 grader då vi kom fram.

Fargane er fantastiske denne årstida. 

Vinter på veg over Strynefjellet.

Målet nådd?

I går fekk eg denne meldinga på appen.

Mine data.

Så spørs det om eg skal halde fram å ha 10 000 skritt som mål kvar dag?

Eg merka i alle fall at forma kom seg frå første til siste fjelltur i år. Og at dagleg trim gjer godt, er det ingen tvil om!

Bok 42: Innland

Innland er andre bok i serien om etterforskerne Berger og Blom, og forsetter der den kritikerroste bestselgeren Utmarker sluttet.


Da Sam Berger slår opp øynene, har han ingen anelse om hvor han befinner seg. Alt rundt ham er hvitt. Men da Molly Blom dukker opp ved hans side, husker han at de to er på flukt fra en rettferdighet som sluttet å være rettferdig.


Sam og Molly får et uventet oppdrag. De må stoppe en morder. Men de oppdager snart at saken har flere likheter med en ubehagelig drapssak fra Sams fortid. En mann ble dømt og har sittet innesperret i mange år. Kan det stemme at den virkelige morderen fortsatt er på frifot?

Eg likte godt denne romanen, slik som eg gjorde med den førre.  Men desse "cliffhangerane"irriterer meg, for det vert vel ei stund til eg får tak i neste ... 

Bok 41: Chimera

Den norske zoologen, veterinæren og skarpskytteren Karl Iver Lyngvin blir headhuntet til CORAC, en forskningsstasjon i Kongos regnskog der et tyvetalls andre forskere driver studier på hvordan regnskogens flora og fauna påvirkes av klimaendringene. Sammen med den unge australske entomologen Zoe Wildt opplever Karl Iver noe som kan komme til å få svært dramatiske konsekvenser. Ikke bare for Karl Iver, men for hele klodens fremtid.

I Gert Nygårdshaugs nye roman knyttes ubestridelige fakta og forfatterens grundige research sammen til en fiksjon som blir et høyaktuelt og spenningsfylt drama. Chimera er en klassisk Nygårdshaug-roman med sterke thriller-elementer og med et tema som allerede i nær framtid kan bli uhyggelig aktuelt.

Eg likte godt denne romanen, ikkje først og fremst fordi han er spennande, men fordi han set tankar i sving.

Bok 40: Glemt

1979. En ung kvinne kommer over et lik i et avsidesliggende, mineralrikt tjern utenfor Reykjavik. Sporene leder den unge og nyskilte Erlendur Sveinsson til den amerikanske marinebasen i Keflavik. Men amerikanerne på basen er lite samarbeidsvillige overfor det islandske politiet. Parallelt etterforsker Erlendur en gammel og uløst forsvinningssak som knyttes til marinebasen. En ung skolepike som sist ble sett på skoleveien som gikk forbi marineområdets brakkeområdet fra krigen, Kamp Knox.


Dette er den andre boka der vi møter den unge Erlendur Sveinsson. På klassisk Indridason-vis veves to mysterier sammen, et i «nåtid» i 1979 og et historisk, en uløst forsvinningssak over 20 år tidligere. Boka gir dypere innsikt i hva som driver helten Erlendur, samtidig gir den leseren et unikt bilde av den tøffe livet på Island, med den kalde krigen som bakteppe.

Eg vil kalle dette klassisk og traust krim - som kanskje ikkje skil seg så mykje ut frå mengda, men er grei underhaldning.