Bok 47: To søstre

Med To søstre gir hun oss en rystende historie om hvordan to skoleflinke, opplyste og velintegrerte søstre gradvis radikaliseres for så plutselig å reise fra familie og venner i Norge til konfliktfylte Syria. 
Fra Kolsås til kalifatetEn skole i Bærum, en skole som de fleste andre her i landet. Skoleklassene er i all hovedsak helnorske, med noen innslag av elever med en annen etnisk bakgrunn. De to somalisk-norske jentene Ayan og Leila er opplyste og velintegrerte og bidrar svært godt faglig på skolen. To jenter kom til landet med familien sin som små, og har glidd inn i den norske modellen - tilsynelatende er det en suksesshistorie. Jentene finner sammen med andre venninner, diskuterer likheter og ulikheter i hverandres tro. De går på fester sammen, de tester grenser sammen, de går fra tretten til fjorten til femten sammen. En oktoberdag i 2013 kommer ikke de to tenåringsjentene, Ayan og Leila, hjem til vanlig tid. Senere på kvelden får foreldrene sjokkmeldingen: Døtrene er på vei til IS-kalifatet i Syria. Hvordan kunne det skje?
Åsnes metode
I To søstre går Åsne Seierstad løs på et av de viktigste og mest kompliserte spørsmålene i vår tid. Hvorfor radikaliseres muslimske ungdommer som er vokst opp i Vesten? Hva førte de to søstrene fra Kolsås til kalifatet? Hva var det som trakk dem? Som få andre makter Åsne Seierstad å komme tett på personene hun skriver om. To søstre er både fortellingen om jentene som dro, et land i krig og om en familie som splintres. Det er også en fortelling om oss, i Norge i dag. Journalisten Åsne Seierstad har gått grundig til verks og skaffet seg et enormt kildemateriale gjennom norske klassekamerater, diskusjoner på nettet og fortrolige samtaler mellom søstrene og familien i Norge. Til sammen skaper hun en fortettet historie, hun skildrer farens desperasjon og fortvilelse i grenseområdene i Syria, morens resignasjon og ikke minst hvordan klassekameratene opplever det hele. Men den vi identifiserer oss aller mest med, er kanskje jentenes bror, Ismael. Det er gjennom ham vi får dialogen med jentene, det er han som stiller dem kritiske spørsmål og det er han som setter ord på hendelsene. Det er også han som stiller det store spørsmålet: Burde jeg ha forstått hvor dette bar for lenge siden? 
Forklare det uforståelige
To søstre er en oppsiktsvekkende bok. Det er et ambisiøst og vellykket forsøk på å framstille veien til radikalisering. Den tar oss med til steder vi ikke før har vært. Seierstad makter å gi oss en spenningsfortelling der sidene flyr, samtidig som hun portretterer mennesker i press mellom ulike kulturer, ulike livssyn. To søstre er et forsøk på å forklare det uforståelige. Og det greier Seierstad på en fascinerende måte. Hun gjør det forståelig, gjør oss litt klokere. Men hun forenkler ikke, hun viser derimot hvor sammensatt en årsak kan være. Hvor tett alt henger sammen i den globaliserte verden, men hvor langt fra hverandre vi likevel kan komme. Og ikke minst: hvor mye en tenåring kan skjule for sine foreldre og hvor langt foreldre er villige til å gå for barna sine. 
"Burde jeg ha forstått hvor dette bar for lenge siden?"
Ismael, bror
Som få andre makter Åsne Seierstad å komme tett på personene hun skriver om. To søstre er både fortellingen om jentene som dro, et land i krig og om en familie som splintres. Det er også en fortelling om oss, i Norge i dag.
To søstre er årets mest spennende lesning. Sannsynligvis er det også årets viktigste bok.

Eg sluttar meg til det som er skrive over. Åsne Seierstad vann Brageprisen for denne dokumentarromanen.  Det er ei viktig bok. Ein får innsikt i miljø og tankesett. 

Ikkje minst er her mange små historier i den store. 

Eg anbefaler alle blogglesarar å lese romanen.  Eg håper han og ligg under mange juletre!