mandag 17. november 2014

Bok 56: Og fjellene ga gjenlyd

Afghanistan, 1952. Abdullah og søsteren Pari bor sammen med faren, Saboor, og stemoren i den lille landsbyen Shadbagh. Saboor er arbeidsledig, og familien lever i fattigdom. Søsknene legger en dag ut på en reise til Kabul sammen med faren, lykkelig uvitende om skjebnen som venter dem.

Og fjellene ga gjenlyd spenner over generasjoner og kontinenter, fra Kabul til Paris, fra San Francisco til den greske øya Tinos. Med sin umiskjennelige sans for visdom, dybde og innsikt skriver Khaled Hosseini om mellommenneskelige forhold, det som definerer vårt liv, hvordan valgene vi tar gir gjenklang i fremtidige generasjoner og hvordan vi ofte blir overrasket av dem som står oss nærmest.

Eg las Drageløperen med stor interesse i si tid.  Denne romanen får eg aldri taket på.  Han spenner vidt i tid.  Det vert mange personar og historier å halde greie på.  Eg har brukt relativt lang tid på å lese boka, kanskje nettopp fordi eg ikkje har hatt nok interesse av henne til å sette av tid.  Som lesar hadde eg problem med å halde fokus.  Kanskje forfattaren skulle gjort det?

Blogglesarane får gjere seg opp si eiga meining!

1 kommentar:

  1. Sei du det, og eg som har så store forventningar til den boka.
    Har lest omtalar som at den er den beste av dei tre han har skrive.
    Jaja, eg likte iallfall godt dei to første.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...