Konfirmasjon på Eid

I dag var vi så heldige å få kome i konfirmasjon til Henning i Nordfjordeid. 

Dagen starta i kyrkja med eit fyrverkeri av ein prest. Talen fekk applaus, og vi gav den terningkast 6. 

Det vart servert nydeleg mat i godt selskap. Vi takkar slekta for ein flott dag!

Bok 24: Gullburet

På overflaten kan det se ut som om Faye har alt. En perfekt mann, en elsket datter og en luksuriøs leilighet i den fineste delen av Stockholm. En gang var hun en sterk kvinne med ambisjoner, som i aller høyeste grad bidro til å bygge opp ektemannens selskap. Men for Jacks skyld har hun gitt opp alt og er hjemme med datteren Julienne.


Kan ei kvinne som er så intelligent som hovudpersonen, vere så dum? Eg måtte prøve å legge all irritasjon til side og berre la meg underhalde.  Lettlese og føreseieleg, men også morosamt ...

Bok 23: Under overflaten

Da en tenåring kolliderer i bilen han har stjålet og havner i koma, avslører en rutinemessig DNA-prøve en forbindelse til en gammel uløst drapssak. Å finne svaret på denne gåten burde nå være en smal sak, men etterforsker Karen Pirie må snart innse at de nye sporene ikke er så nyttige som hun hadde håpet.

For meg er dette topp underhaldning når eg er ute og går!

Bok 22: Vanessa Svartmo

Jeg har nettopp hatt en åpenbaring: Jeg er nederst. På planeten. Når det kommer til lykke. Jeg gjentar: Jeg er kloden Tellus’ mest ulykkelige menneske. Banna bein.
Vanessa Svartmo bor med moren sin i Oslo. Hun har nettopp innsett at hun er helt nederst på planeten. Hva lykke angår. Moren hennes drikker og ligger på sofaen, faren er fraværende, og på vennefronten er det mildt sagt skralt. Grandios selverkjennelse, med andre ord. Men nå skal Vanessa Svartmo FAKTA FAEN bli ny!
Idet hun treffer rikmannsgutten Gabriel, går startskuddet for en ny epoke i Vanessas liv. Vi følger henne fra isolasjonen og inn i det fellesskapet som oppstår i gruppemøtene hos skolens batikk- og tova ull-kledde sosiallærer Brit Jørstad Moen, a.k.a. BJM.
Vanessa Svartmo handler om identitet og vennskap, om å stå utenfor, og om å finne et fellesskap der man aller minst venter det.


Denne ungdomsboka plukka eg med meg ein gong eg ikkje fann noko anna på biblioteket.  Tidlegare hadde eg lese utrag av romanen i klassa gjennom TXT-aksjonen.  Eg ser at boka vert kalla sår og morosam.  Det passar godt.  Sterk anbefalt til ungdom - og alle som har med ungdom å gjere.

Post 2: Hovden

I dag tok vi ein post på ein ny stad for meg. Vi parkerte ved golfbana og gjekk framover. Tåsa var godt merka, og det var tau til å halde seg i det det var bratt.

17. mai 2019

 

 Vi starta dagen i Ulsteinvik i dag der mannen heldt tale og la ned kransar ved minnesteinane

 

 Noko av det er syntes var stas då eg var lita, var å sjå politi fremst i toget. 

I Vik køyrde ein politibil fremst i år.

 Ved minnesteinane var det korsong før Øystein heldt tale..

 … og la ned kransar.

 Vi prata litt med folk før vi køyrde nordover att. Då vi nærma oss Hareid såg vi at vi ville rekke å sjå toget frå vår vande plass.

 I Hareid går ordføraren fremst.

 I sentrum såg vi toget for andre gong.

Veret har vore strålande, så etter kvart vart det kaffi i hagen.

 Olaug er heime i helga.  Etter kvart kom også Håkon ein tur.  Dei to eldste var på jobb i Bardufoss og i Ålesund.

Post 1 2019

 Også i år har vi teke opp jakta på Hareidstrimpostane.  Søndag gjekk turen til Gamleåsen. Ein kort og enkel tur.

Nydeleg utsikt !

Bok 21: Isbørngåten

Hans Olav Lahlum er med Isbjørngåten tilbake med sin åttende roman i den historiske krimserien om K2 og Patricia. Denne gangen med et nervepirrende og storslått krimdrama som samtidig også blir en tankevekkende familiehistorie.


Fredag 18. mai 1973 forsvinner 16-årige Jørgen Magnus Kvamme sporløst på vei hjem fra skolen. Hans enslige mor melder ham savnet få timer senere, og førstebetjent Kolbjørn «K2» Kristiansen blir til egen overraskelse straks satt på saken. Den får en ny dimensjon når K2 får vite at det har vært holdt strengt hemmelig hvem guttens far er - den mektige forretningsmannen Bjørn Christopher Fabricius, en folkesky gammel kjempe som er kjent under tilnavnet Isbjørnen. Samtidig støter K2 på et uløst og 40 år gammelt mysterium, siden Fabricius' eldste sønn i 1933 ble kidnappet fra sitt barneværelse og aldri er kommet til rette.

Det står snart klart at motivet for kidnappingen må søkes et eller annet sted i hans fars lange og konfliktfylte livsløp. Den store gåten blir hvor i livet til Isbjørnen man skal finne den fienden som nå, mange år senere, har iverksatt en hevnaksjon mot hans barn.

Mellom K2 og hans rådgiver Patricia Borchmann har det vært kjølig de siste månedene. Men etter hvert blir K2 nødt til å oppsøke den lynskarpe og spydige unge kvinnen igjen. Uten henne står han bom fast i en uvanlig komplisert etterforskning. Og for hver time Jørgen Magnus er borte, svinner håpet om å finne ham i live.


Eg kosar meg med Lahlum sine krimromanar lagt til 70-talet. Denne har eg lytta til på fine kveldsturar på Rotarystien.

Bok 20: Udyr

Legen Axel Anker fyller 60 år og har sin siste dag på jobben. Nå skal han pensjonere seg, og familien og venner vil feire ham, men Axel har andre planer. I all hemmelighet reiser han på safariferie i Kenya, til Kiboko Camp i Maasai Mara.
Ute på savannen står det gamle og ærverdige neshornet Cliff Kubwa og den digre hannelefanten Grumpy Grey. Grådige krypskyttere er mer enn villige til å drepe dyrene for å få tak i verdifullt elfenben.
Maasaiene Adam Silah og Rhodah fra organisasjonen RedList kjenner hver flekk av savannen og er ansatt for å beskytte dyrene. Så blir Rhodah skutt og dødelig såret av en krypskytter, og Grumpy Grey blir funnet skadet av et spyd. En veterinær redder elefanten, men Kenyas leger streiker, og den eneste som kan hjelpe Rhodah er Axel Anker.
Snart er den norske legen involvert i en heftig jakt på hensynsløse profittjegere i Maasai Mara - med livet som innsats.

Romanen er lettlesen og spennande.  Eg synest at miljøet er meir interessant enn sjølve krimgåta.

Bok 19: Kompani Orheim

Handlingen begynner i november 1996 og vi møter Jarle Klepp som student i Bergen. Han har nettopp fått vite at faren hans, Terje Orheim er død. Med dette som utgangspunkt skrus tiden tilbake til tidlig 1970-tall. Vi får historien om ekteparet Sara og Terje Orheim, og sønnen deres Jarle som blir født i august 1972. Jarle vokser opp i Stavanger, nærmere bestemt i et rekkehus på Madla. Jarle får en god start på livet. De første årene hans er fylt av gode minner om familieliv, fotball og skolestart. Men etter hvert så snur det hele. Årsaken til at det hele snur er Jarles far, Terje, og hans forhold til alkohol. 
Hovedvekten av handling tar for seg Jarles tid på ungdomsskolen, det vil si fra 1985 til 1988. Skolen til Jarle er Gosen Ungdomsskole. Ungdomsskoletiden er preget av hans jakt på identitet. Vi får høre om hvordan han forsøker å skille seg ut ved hjelp av musikksmak og klær, vi får høre om hans begynnende interesse for jenter og vi får høre om vennene hans. Det meste av dette er ikke særlig vanskelig å kjenne seg igjen i for dem som har vært ungdommer selv, men bak det hele ligger det konstant noe og ulmer: Farens bruk av alkohol. Faren er i ukedagene en vel ansett inspektør på Stavanger Tekniske Fagskole med en prikkfri oppførsel, men i helgene drikker han. Når han drikker blir han uberegnelig og oppfarende. Mye sinne og frustrasjon tar han ut på sin kone, gjennom vold. Helgene er slettes ikke hyggelige hos familien Orheim. Forholdene hjemme preger selvsagt Jarle og hans oppvekst.
Farens drikking blir ikke noe mindre med tiden. Det bærer gradvis utforbakke med «Kompani Orheim», et kallenavn faren en gang i tiden hadde satt på familien. Etterhvert drikker Terje ikke bare i helgene. Selv om han enkelte ganger forsøker å kutte ut alkoholen, så sprekker han hver gang, og det blir bare enda verre enn før. Det hele ender med at Sara ikke orker mer og familien går i oppløsning sommeren 1988, da Jarle akkurat er ferdig med ungdomsskolen. Jarle forsøker en periode på å bli boende hos faren, men må til slutt melde pass og flytte til moren. Fra nå av bryter Jarle alle bånd til faren. Han går faktisk så langt som å skifte navn. Han bestemmer seg for at fra nå av skal han ikke hete Jarle Orheim, han tar morens pikenavn og heter nå Jarle Klepp.
I de kommende årene har ikke Jarle noen som helst kontakt med sin far. Han lever livet sitt som om han aldri skulle ha hatt noen far i det hele tatt. Lenge går dette fint. At han har en pappa? Nei, og den han en gang hadde har han definitivt avskrevet. Han hverken har eller trenger noen far. Men så en maidag i 1994 skriver Jarle, rent ut av det blå, et kort til pappen, Terje. Jarle og Terje gjenopptar kontakten. Kontakten hjelper og Terje klarer endelig å ta seg sammen. Han legger bort flasken og får psykologisk hjelp. Livet ser ut til å gå på skinner, far og sønn klarer å etablere et forhold til hverandre og Terje begynner å finne tilbake til den han en gang var. Men lykken kan selvsagt ikke vare, og etter ikke lenge tyr Terje til flasken atter en gang. Far og sønn forholdet brytes og denne gang for godt.
Vi er nå tilbake hvor handlingen begynte, i november 1996. Terje er død etter å ha kjørt bil i fylla, krasjet i en hekk, fått kramper, hengt fast i bilbeltet og tilslutt blitt kvalt av sitt eget spy. Jarle reiser hjem til begravelsen i Stavanger, uten helt å vite hvordan han skal forholde seg til det at den faren han ikke har, nå er død. Han har jo allerede to ganger bestemt seg for at han ikke har noen far.
Det hele avsluttes i kirken. Jarle føler at det er forventet av ham at han skal si noe om sin far i begravelsen og nettopp dette at han må si noe har plaget ham helt siden han fikk vite at faren var død. For hva skal han egentlig si? Selv når han kommer i kirken, har han enda ikke klart å finne ut hva han skal si. Når han til sist står ved kisten kommer det hele naturlig. Han ser alle farens svakheter og brister, men på tross av dette ser han at han savner ham. Det han i flere år har prøvd å distansere seg fra og benekte, må nå vike. Han bekrefter for seg selv «Jeg har en far» og han innser at han er og alltid vil være en del av Kompani Orheim.
https://no.wikipedia.org/wiki/Kompani_Orheim


Denne romanen tok eg med meg frå biblioteket fordei eg ikkje fann noko anna ... Ein kan vel kalle han ein moderne klassikar.  Sjølv meiner eg at eg berre har sett filmen før. 


Sterkt anbefalt!

Det finst ikkje dårleg ver ...

I går tikka det inn eit tilbod på regndress som eg slo til på. Då eg endeleg kom meg ut på tur i dag, kom det ikkje ein tegndrope...