Bok 32: Kvinnen med fødselsmerket

En kvinne følger sin mor til graven. Under falskt navn og med nytt utseende reiser hun til en annen by. Hensikten er å drepe. Sitt første offer skyter hun to ganger i brystet og to ganger i skrittet. Hun har på forhånd avspilt en gammel melodi i telefonen. Neste drap skjer på samme måte. Mordene er bortimot perfekt utført; ingen vitner, ingen støy, ingen spor. Men hva er motivet? Hva betyr musikken som ofrene får høre før de blir drept? Motvillig graver førstebetjent Van Veeteren stadig dypere i en sak som har sitt utspring langt tilbake i tid.

Denne romanen lånte eg og før Italiaferien. Eg var redd for å mangle lesestoff ...  Det var noko kjent med tittelen, så eg var redd eg hadde lese han før.  Men det har eg nok ikkje gjort.  Mot slutten kjende eg att nokre scener.  Eg har heilt sikkert sett filmatiseringa av romanen frå 2001.

Største spenninga i romanen er om seriemordaren greier å ta livet av dei ho har bestemt seg for å myrde.  Dei komande ofra prøver å ta henne først. 

Eg har tidlegare hevda at Håkan Nesser skreiv betre etter kvart som han vert eldre.  Der er eg framleis samd med meg sjølv.