søndag 5. august 2012

Bok 37: Fedrenes løgner

Denne romanen har eg hatt liggande ei stund.  Då eg begynte å lese den, visste eg fint lite om boka.  Eg trudde etter kvart at dette måtte vere ein roman Tom Egeland hadde skrive før han begynte å skrive krim.  Men det er omvendt. Romanen er frå 2010.

På coveret: (Som eg hadde levert attende til biblioteket.)
En ferskvannsdunk med en dagbok driver mot land på Barbados. Det oppsiktvekkende funnet kaster nytt lys over forsvinningen til klimaforskeren Carl Christian Scott i Vestisen tjue år tidligere. Funnet blir også et vendepunkt for hans sønn, journalisten Victor Scott, som strir med egne problemer og livsvalg. Victor blir bedt om å skrive en bok om sine berømte forfedre: Faren som forsvant sporløst, farfaren som fikk nobelprisen i litteratur, oldefaren som bodde tjue år på en øde øy. For å samle informasjon legger Victor ut på en verdensomspennende reise som skal endre livet hans.

Dagbladet  si side er ikkje kritikken så positiv. Medan romanen der vert kalla uinteressant og flat, meiner eg den boblar av forteljarglede.  Det er, for å seie det sånn, godt loge! Eg likte denne boka betre enn krimromanane til forfattaren.

3 kommentarer:

  1. Takk for koselig kommentar hos meg.
    Jeg leser også en del, men har ikke lest noe av Tom Egeland. Kanskje jeg skulle prøve denne siden jeg ikke er glad i å lese krim.
    Takk for tipset.
    Ha ei riktig god uke :)

    SvarSlett
  2. Jeg er glad i Bjørn Beltø-bøkene til Egeland. Han skriver om litt av den samme tematikken som i noen av Dan Brown gjør, men likevel adskillig mere jordnært og realistisk. Fllott at han prøve seg på en "vanlig" roman også, har til gode å lese Fedrenes løgner, men det virker som en spennende bok.

    SvarSlett
  3. Det er ikkje ofte eg legg frå meg bøker, men den siste Egelandboka eg var borti, la eg bort. Men eg har lese fleire som er bra. Han har ein voldsom fantasi, og somme gonger blir det faktisk for mykje av det gode

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...