søndag 11. august 2019

Bok 34: Innocentia park


"Innocentia Park" er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin.

"Og når jeg senere går hjemover, er byen som fornyet, forvandlet. Det lukter stramt av den våte jorden og den like våte asfalten, i uke etter uke har solen varmet støvet, hetet det opp, nå slipper støvet sine ulike dufter, de flyter i hverandre i dette som blir lukten av sensommer, våt sensommernatt. Og som ved et trylleslag trekker vinden (ja, vinden!) en revne i skylaget og blotter på ny månen, den store sølvskimrende fullmånen; nå skinner det i sølv og blått i elven i gaten, og jeg går der og plasker i mine sorte mokasiner; søkk våt og ikke så rent lite lykkelig. Ja, for mer skal det ikke til. Man går på en liten brunbjørn av en kvinne som man ikke har sett på noen dager, og så åpner himmelens sluser seg, man står der i døren til en kneipe og ser henne danse i gaten, mens regnet fosser ned. Astrid. Uten P. Hun jeg aldri skal røre."


Denne romanen er vanskeleg å skildre.  Eg får berre seie at han har ein X-faktor.  Slutten er kanskje litt irriterande, eller må han vere slik?

Bok 33: Møt meg i paradis


Den tidligere avhørslederen Thorkild Aske blir overtalt til å bistå den kjente krimforfatteren Milla Lind med research til hennes nye bok. Linds forrige konsulent, også en tidligere politimann, ble drept mens de jobbet med Millas krimfortelling, som skal ta utgangspunkt i en sak fra virkeligheten der to unge jenter på mystisk vis har forsvunnet fra en barnevernsinstitusjon. Men ganske snart skjønner Aske at ingenting er slik han første trodde, verken med savnetsaken, med Milla Lind eller med drapet på mannen han tok over for.
Møt meg i paradis er andre bok om Thorkild Aske.

Denne kriminalromanen i papirutgåve hadde mannen tatt med til Italia til meg. Han synest kanskje det vert mange lydbøker på meg?  Ikkje alle bøker er innlesne, så ein kan gå glipp av mange forfattarar.

Det første eg beit meg merke i, var språket.  Eg er som kjent glad i gode skildringar. Når eg først kom i gang, var dette ei ekte slukebok.  Halve romanen vart lesen på stranda på ein dag.

Eg skulle ønske eg hadde lese den første romanen i serien først slik at eg hadde visst "alt" om krimhelten.  Eg får sjå om eg kjem over han på biblioteket.

Bok 32: Det levende kjød


       
Forlagets omtale:Varbourg 1894. Funnet av en ung kvinnes maltrakterte kropp får byens innbyggere til å frykte at de har sin egen Jack the Ripper løs. Vi er i Frankrike i 1894. Det er en varm og kaotisk sommernatt i provinsbyen Varbourg. En italiensk anarkist har akkurat myrdet den franske presidenten. Det franske folket er i harnisk ute i gatene. Midt i mylderet dukker det opp et maltraktert lik av en ung kvinne, en prostituert som får pressen til å spekulere i om Varbourg har fått sin egen Jack the Ripper. Madeleine Karno bistår sin far, Kadaverdoktoren, med å obdusere liket og bistå politiet. Samtidig har Madeleine begynt på sin egen universitetsutdannelse, noe som de fleste den gang anså som uhørt for kvinner. Medeleine Karno er en ung kvinne forut sin tid. Det levende kjød er andre boken i en planlagt trilogi fra Lene Kaaberbøl.
 
 For meg vart dette rein underhaldning ...

søndag 28. juli 2019

Søndag i Roma


I dag møtte vi ungdomane i byen og drakk kaffi saman med dei. 

Dagen starta litt grå med berre 26 grader, så vi fann ut st vi ville ta oss ein tur til Vatikanstaten. Der gjekk alle i same retning. Vi gjekk inn i flokken. Dagens ekstraoppleving vart då å sjå og høyre paven.

Ut på dagen fekk ein bruk for solbriller!

lørdag 27. juli 2019

Gravplassar


Det ein pyramide i Roma frå rundt Kristi fødsel.

Bak denne ligg gravplassen der dei som ikkje tilhøyrer den katolske kyrkja vart gravlagde. Her dit eg på benken ved John Keats si grav.

Det er mykje å sjå og lære på ein gravplass. Når eg bloggar kan eg ikkje legge ut så mange bilde...

Av andre kjende personar ligg H.C. Andersen og P.A.Munch gravlagde her.

torsdag 25. juli 2019

Napoli


I dag tok vi lyntog til Napoli. Det heldt 300 km i timen, så turen tok vel ein time. 

Trappene opp til Castel Sant' Elmo står på UNESCO si verdsarvliste.

Piazza del Plebicito.

tirsdag 23. juli 2019

Villa d'Este



Vi tok tog til Tivoli i dag for å sjå denne eigedomen som står på UNESCO si verdsarvliste. Både palasset og hagen frå 1500-talet er imponerande!




onsdag 17. juli 2019

17. juli

På veg heim frå stranda stoppa vi i EUR PG såg på den kjende bygnings som Mussolini fekk bygd.

søndag 14. juli 2019

Bok 31: Damen i dalen

Aksel Vinding prøver å finne tilbake til livet etter Marianne Skoogs død. Han plages av skyldfølelse, og han vet ikke hvilken vei han skal gå videre som pianist. En dag flykter Aksel fra alt som binder ham til Oslo og reiser nordover, i håp om å finne et nytt ståsted i livet. Møtet med Mariannes søster Sigrun blir skjebnesvangert. Hun er distriktslege i Sør-Varanger, og hennes nærvær gjør Marianne og alt som har hendt levende igjen. Dette er siste bok i trilogien om Aksel Vinding. En roman om musikkens og kjærlighetens forutsetninger og om tap, livslengsel og forsoning. Til lydboken har Ketil Bjørnstad selv valgt ut musikkstykker som akkompagnerer teksten, bl.a. Rachmaninovs klaverkonsert nr. 2 i C-moll og Brahms Fiolinsonate nr. 2 i A-dur.

Eg ser no at dette er tredje boka i ein trilogi.  Eg har ikkje lese dei to andre.  Romanen er eit kunststykke, absolutt ikkje dårleg.  Men han er noko depressiv ...

Bok 30: Søsterklokkene

Presentert av Runhild Skjølaas, redaktør

Varm glød og dyp klang

Ungjenta Astrid lever tett på den gamle myten om kirkeklokkene slekta hennes en gang skjenket bygda. Hennes og bygdas skjebne veves sammen i Lars Myttings vidunderlige roman.
Den brutale fødselen til tvillingsøstrene Halfrid og Gunhild Hekne på en gård i det indre av Gudbrandsdalen kostet moren deres livet. Jentebabyene var sammenvokst fra hoftene og ned, men faren elsket dem fra første stund, og de vokste opp til to livlige unger. De lo mye og skulle vise seg å skape de vakreste billedvever.

«Forfatteren er på hugget fra første setning og slipper aldri taket på leseren.»

Arne Hugo Stølan, VG, terningkast 5 
Klokkestøpen
Da den ene søsteren ble syk, gikk faren deres, Eirik Hekne, til presten med bønn om at de skulle få dø samtidig. Han ble bønnhørt og fikk støpt to kirkeklokker som han skjenket kirken. Klokkene klang så sterkt og dypt at klokkeren ble døv etter tre messer, og det het seg at den unike klangen kom av at den takknemlige faren hadde kastet store mengder sølv i støpeformen. 

Brytningstid
Siden var klokkenes klang en naturlig del av livet i bygda, og på folkemunne gikk det historier om at klokkene kunne ringe av seg selv for å varsle fare. At stavkirken var gammel og så skrøpelig at en gammel kone en gang ble funnet død og frosset fast i veggen etter gudstjenesten, var bare slik det var. Men til tross for at bygda lå avsides til og bygdefolket kjærlig holdt fast i sine skikker og tradisjoner,  banker den nye tiden etter hvert på den morkne kirkedøra. I 1880 kommer det en ny prest til bygda. 

«Mytting får full uttelling for håndfast skrivemåte og solide ordkunnskaper. (...) peker seg ut som en av høstens beste norske.»

Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv 
Verden banker på
Den oppvakte og egenrådige ungjenta Astrid fra Hekne, gården der de siamesiske tvillingene hadde sin barndom lenge før, er i tjeneste på prestegården og gleder seg over at bygda har fått en ny prest. Han låner henne aviser og forteller bygdefolket nyheter fra verden under gudstjenesten. Samtidig dukker det opp en fremmed mann i bygda, en utlending med fine manerer og fremmed språk som – av alle unyttige ting – begynner å tegne stavkirken i alle dens detaljer.

Søsterklokkenes evige klang
Astrid er nysgjerrig på den snåle nykommeren, samtidig som hun med klokskap hjelper den unge presten til å forstå bygdas skikker og uskrevne regler som ikke alltid er forenlige med de nye tiders kirkeforordninger. Astrids skjebne er på forunderlig vis knyttet til de sagnomsuste søsterklokkene, og de tre skal være med på å endre bygdas – og sin egen – framtid for alltid. 

«Lars Myttings historiske roman er fengende og medrivende.»

Marius Wulfsberg, Dagbladet, terningkast 5 

Eg vil seie det slik: Om ein skulle lese berre ein roman i sommar: Vel denne!
Terningkast 6 frå meg

Elmgenser til Olaug

Elmgenseren er kanskje noko av det mest utfordrande eg har strikka.  Ein startar oppe.  Etter halsbrotet strikkar ein forkorta rader bak for å få genseren høgre bak..  Ein aukar utover på skuldra før ein formar erma ovanfrå.  I tillegg er det holmønster, men det erder diagram til.  Eg synest diagram er enkelt medan det å lese kva eg skal gjere, er meir krevjande.
Resultatet vert godt! Ein får eit plagg som er godt forma.
 
Genseren er strikka i børsta alpakka frå Sandnes.  Oppskrifta finn ein i meg & mini strikk som eg fekk av Olaug til jul.

Bok 29: Den 13. disippel

 

Et gravkammer. Et mysterium. En historisk hemmelighet. En ny thriller med Bjørn Beltø i hovedrollen.

KAPERNAUM, 1978: En israelsk arkeolog avdekker en grav fra oldtiden. Samme dag forsvinner han sporløst. Det militære overtar utgravningen og forsegler gravkammeret.

OSLO, 2014: På dødsleiet trygler en kollega av Bjørn Beltø om hjelp. Samtidig blir hennes mann og sønn overfalt av ukjente gjerningsmenn.

LONDON, FIRENZE, JERUSALEM:
Sammen med datteren til den forsvunne arkeologen reiser Bjørn Beltø ut i verden for å komme til bunns i mysteriet. Løsningen er forbløffende - og rystende.


Det er mykje interessant historisk stoff i denne romanen.  Mykje av det har eg ei kjensle av å ha lese før.  Det er kanskje i ein annan roman til dømes av Dan Brown? Det som gjer at eg ikkje trur eg har lese denne romanen før, er teorien om tvillingsøstra til Jesus. 

Mordgåta kan lett bli gløymd.  Ho vert kanskje underordna? Når det er sagt, så likte eg både det historiske stoffet og mordgåta med oppklaringa.

fredag 5. juli 2019

Bok 28: Falken


Det er en brennhet julidag i Oslo, og lufta dirrer over asfalten. Passasjerene på 19-trikken er opptatt med sitt, de hører på musikk, tenker på jobben eller hva de skal spise til middag. Brått blir de revet ut av hverdagens dagdrømmer. Det utenkelig har skjedd: Plutselig entrer flere bevæpnede menn trikken – midt i et sommerstille Oslo er trikken kapret.
På skinner
Trikken går jo i utgangspunktet bare sin faste rute mellom endestasjonene – hvor vanskelig kan det være å sende den ut på et sidespor der det er anledning til å stoppe den …? Men kaprerne har lagt intrikate planer og sikret seg mot alle framstøt fra politiet. De dekker til vinduene, så det blir vanskelig å følge med på kaprernes bevegelser inne på trikken. Det er heller ikke lett å ordne avlytting på et kjøretøy i bevegelse. Med politiet på hjul kjører trikken runde på runde i byen denne stekende hete juliettermiddagen. Og hva er det egentlig kaprerne ønsker å oppnå?

Intens thriller
Politiet famler i blinde, her er flere hensyn å ta – ikke bare skal de løse gisselsituasjonen, de har også sikkerheten til alle de skuelystne å tenke på. For hele byen venter et åndeløst mareritt. Ingen vet hva som foregår bak de tildekkede vinduene. Og hvordan i all verden kan Journalistene i Kanal ABC være så godt informert? Har de noen på innsiden? Journalist Kristin Bye, kjent fra blant annet Ulvenatten har fått en ny kollega, Linda Mikalsen. Med gode kilder, enormt pågangsmot og erfaring fra tidligere gisselsituasjoner kommer de to journalistene tettere på gisseltagerne enn noen annen …

I denne intenst spennende thrilleren følger vi kaprerne, gislene, politiet, politikerne og mediene – minutt for minutt, hjerteslag for hjerteslag. Vil saken få en løsning før desperasjonen tar overhånd? Vi blir kjent med hver enkelt passasjer, og kjenner hvordan desperasjonen river i dem etter hvert som trikketuren skrider fram. Tom Egeland leverer tettpakket spenning, perfekt for en deilig stund i godstolen.

Denne romanen var heilt annleis enn eg forventa av Tom Egeland. Han kan rett og slett ikkje samanliknast med dei eg tidlegare har lese. Tankevekkande thriller er mi tabloidoverskrift. Elles hadde eg stor sans for slutten - etter kvart.  Sterkt anbefalt som sommanunderhaldning!

lørdag 29. juni 2019

Bok 27: La meg være


For et år siden valgte Caroline Johnson å avslutte livet sitt - et sjokkerende selvmord som utspilte seg nøyaktig likt ektemannens selvmord bare måneder tidligere. Datteren deres, Anna, sliter med å forholde seg til foreldrenes død.


Hun er fast bestemt på å finne ut hva som virkelig skjedde. Men ved å grave i fortiden setter hun i gang noe som ikke kan stoppes. Anna kommer snart til å oppdage at det i noen tilfeller er tryggere å la ting ligge …


Hadde eg hatt anna lesestoff liggande, hadde eg lagt vekk denne romanen etter ein CD.  Kva er dette? Spøkelse?

Så lyttar eg vidare langs stien og må innrømme at han har ein viss underhaldningsverdi. Terningkast tre frå meg.

lørdag 22. juni 2019

Gratulerer Øystein!

I dag, på første fridag før ferien, fyller Øystein 57 år.  Gratulerer!

Som de ser, er han flink å løde ved. Gåva frå meg i år var mellom anna eit antrekk til Italiaturen i sommar. 

Vi har ikkje lagt opp til noko feiring, men to av borna har vore her, og dei andre har ringt.  Vi håper at alle snart kan samlast!

søndag 16. juni 2019

Du trur det ikkje før du får sjå det?

 Torsdag sykle vi til Alme med heile 8. steget for å rydde plast.  Andrea Øien Sæverud, som også hat tatt bilda, var med oss. Dagen før informerte ho elevar og lærarar om plast og viktigheta av sortering og gjenvinning. Vi fekk og høyre om område der jorda er full av plast.
Nokre av elevane hadde begynt å lette litt på torva.  Eg fann om lag 100 Q-tips på ein kvadratmeter i tillegg til pennar, lypsylar og lighterar. 

Eit lite miljøtiltak som å forby produksjon av Q-tips med plast, kan ha stor verknad for miljøet.  Sjølv er eg glad for at eg aldri har putta ein Q-tips i toalettet.

På SSR si Facebook-side kan de sjå fleire bilde.  Elevane hadde håpa på å finne noko med framandlandsk tekst på, men då vart dei skuffa. 

Ein slik dag er svært lærerik!  Det er noko heilt anna, også for meg, å sjå under torva på ei strand nær oss enn å sjå det på TV

Bok 26: Hakawati



Hovedboka er presentert av Ann-Sofi S. Emilsen, skribent
Da jeg hadde lest siste setning i Hakawati - historiefortelleren, da øynene mine hvilte på det aller siste punktumet, var jeg helt utslitt. Jeg lente meg tilbake og kjente behovet for å fordøye, som etter et overdådig festmåltid hvor bukseknappen truer med å sprette ut etter at du bare måtte ha den mektige, men herlige sjokoladefondanten til dessert.

Hakawati - historiefortelleren er nemlig på mange måter like overveldende og full av sanseinntrykk som en velkomponert 5-retters middag. Det er en roman som med sine mange flettverkshistorier trekker tråder fra fortiden via myter, religiøse sagn og skrøner frem til hovedpersonenes liv i nåtid. Persongalleriet er stort, og favner både kvinner, menn, barn og eldre, hekser, guder, duemestere, krigshelter, yppige tjenestepiker, treøyde demoner, horer og slaver, muslimer, kristne, drusere og vantro hedninger.

Fortellinger på dødsleiet
Den ytre rammen for romanen er Osama al-Kharrats retur til hjemlandet Libanon da faren blir syk og ligger for døden. Osama flyktet til USA og bosatte seg i Los Angeles da krigen brøt ut i Libanon på midten av 70-tallet, og siden har han kun holdt sporadisk kontakt med familien. Et anstrengt forhold til faren har vokst seg frem, en far som mener at sønnen har sviktet ham, og glemt sin rettmessige plass ved familiens side. Hjemreisen blir derfor ikke bare et gjensyn med faren i sykesengen, men også med storfamilien bestående av søsken, tanter, onkler, besteforeldre, nieser, nevøer, kusiner og tremenninger. Glemte minner og levende historier vokser frem der de samles for å våke over sin døende patriark.

Osamas farfar Ismael var en hakawati, i den arabiske verden synonymt med en historieforteller. Særlig i eldre tider spilte hakawatiene en viktig rolle i et samfunns kultur hvor de stod for underholdning - i en tidsalder uten tv og internett - men også bevarte den muntlige fortellerkunsten gjennom improvisasjon og myteskaping. En av verdens kanskje mest kjente hakawatier var Homer, og forfatter Alameddine er selv en anerkjent hakawati.

Skjønnheter og slaveprinser
Som leser får jeg et gløtt inn i en fordums verden når jeg glemmer meg bort i historier om den djevelske skjønnheten Fatima, om den heroiske slaveprinsen Baybars eller om det ulykkelige paret Ma´rouf og Maria på leting etter sin forsvunne sønn Taboush. Det er ei salig og herlig røre av Tusen og en natt, Koranen, Bibelen og folkemyter fra midt-østen. Samtidig veves hakawatiens fortellinger om en glemt tid sammen med Osamas skildringer av barndom og oppvekst i Beirut på 60-tallet, side om side med onkelen Jihads historie om hvordan han og brødrene bygget opp familiens suksessfulle bilbedrift.

Forførende
Rabih Alameddine har skrevet en fantastisk fortelling. Den er utmattende og overveldende, full av sterke farger og skikkelser fra både myter, sagn og drømmer. Stereotypiske fremstillinger av kjønnene blir kastet på båten; her er kortvokste, nervøse menn med mindreverdighetskomplekser og skjelvende knær side om side med skråsikre, dominerende og rappkjeftede kvinnfolk som vet å utnytte sine fysiske attributter. Alameddine serverer leseren den ene skrønen mer makaber og frodig enn den forrige, og krydrer raust med sex, humor, listighet og sjarm.

På overflaten river Hakawati - historiefortelleren beina under deg med sine forførende og fabulerende fortellinger, men på bunnen er det også en tidvis trist og rørende fortelling om hvor vanskelig og på samme gang fantastisk det er å være del av en familie. Det er en fortelling om det å være far, om det å være sønn og om de usynlige, uslitelige båndene dem i mellom. Det er en fortelling om å ikke kunne velge sitt eget opphav, men om å samtidig innse at man som voksen må leve livet på sine egne premisser. Men mest av alt er det en fortelling om fortellingens kraft, om minnene vi sitter igjen med etter et liv levd og hvordan vi velger å forvalte dem. Så hvorfor ikke koke sammen en knakende god historie?


Kjelde Bokklubben

Som de ser, har romanen vore utgitt også i Bokklubben. For meg vart romanen noko langdryg med sine 18 CD-ar.  Historiene var interssante.  Eg forstår også at det er kanskje noko eg ikkje har forstått. 

tirsdag 11. juni 2019

Bok 25: De venstrehendtes forening



Omsider har van Veeteren funnet sin hovedmistenkte i en gammel sak. Problemet er bare at den avdøde har ligget i den grunne graven lenge, trolig i flere tiår – faktisk ser det ut til at han har ligget der såpass lenge at han rykker ned fra plassen som hovedmistenkt.

«Når Håkan Nesser er i toppform, er det få som matcher ham som spenningsforfatter.» 

Ole Jacob Hoel, Adresseavisen, terningkast 5
Mordbrann
Den avdøde var mistenkt for å ha stått bak brannen i Mollys pensjonat i 1991. Fire mennesker omkom i brannen. De var alle sammen deltakere i en gjenforeningsfest, og de ble merkelig nok sittende ved spisebordet til tross for brannen. Hvorfor søkte de ikke ut? Var de dopet ned? I følge vitneutsagn manglet en av middagsgjestene, som dermed ble antatt å være gjerningsmannen bak brannen. Politiet lette med alle ressurser i lang tid, men mannen ble ikke funnet. Det fikk sin naturlige forklaring: Mannen har i alle årene siden brannen ligget i en grunn grav i skogen. Saken må dermed ses i et helt nytt lys.
De venstrehendtes forening
Hvem var egentlig de fire som døde i brannen, hva slags gjenforening var det snakk om? Van Veeteren følger sporene bakover i tid, til da guttene Marten og Rejmus ble plaget av barneskolelæreren sin, og dannet De venstrehendtes forening. Hendelser i fortiden og nåtiden henger sammen, men det finnes ingen igjen i live som kan forklare hvordan. Nesten ingen.

«Blant de mange svenske kriminalforfattere er Håkan Nesser den mest kresne stilisten.» 

Fredrik Wandrup, Dagbladet, terningkast 5
Kjært gjensyn
Å lese en bok av Håkan Nesser er en nytelse. Språket er uanstrengt og elegant, og historien flyter lekende lett. I De venstrehendtes forening møtes for første gang Van Veeteren og Gunnar Barbarotti i oppklaringen av en komplisert uløst sak.
Det er bare å sette av tid til godstolen, og glede seg til noen timer i selskap med De venstrehendtes forening.


Kjelde: Bokkilden


Mi meining om romanen er nok ikkje overraskande: Kvalitetskrim utført av ein god penn!

mandag 10. juni 2019

Melshornet


For andre gong på ei veke. I dag på pinsegudsteneste med den nye presten. 


søndag 9. juni 2019

Post 4:Lisjevatnet


I dag var planen å finne posten på Lisjevatnet, men då vi først hadde gått så langt, fjell vi like godt til Mosvatnet.

(Post 3 tok eg på skuletur)

lørdag 8. juni 2019

God pinse!


I dagsats M og eg vore på vår årlege tur til Kvalsund gartneri på Nerlandsøya. På førehand trudde eg at eg kanskje skulle gå for duse pastellfargar. Men så var der så mange mørke, fine fargar. Eg har planta dei i krukker. Det får eg vise ein annan dag.

torsdag 6. juni 2019

Gratulerer Olaug 22!

I dag fyller Olaug 22 år.  Vi gratulerer!
 
Den gule rhododendronen plar blomstre på hennar dag. Vi har nokre bilde av henne framfor han.  I dag gjorde eg eit forsøk på å få katten til å stå i ro framfor busken.
 
Her er Olaug 3 år.
Eg har bladd litt tilbake og funne alle gebursdagshelsingane på bloggen. 
 
 
Olaug 12 år
Dimnaleikane 2007
 
 


onsdag 5. juni 2019

Eple- og daddelbrød

 Midt under fjorden nede i tunnelen på veg til konfirmasjon fekk eg spørsmål om denne boka kunne vere av interesse.  Det var den sjølvsagt.  Eg rekna med at i gåvepakken også låg ei lett oppmoding om å blogge meir? 
 Når ein får nye bakebøker er det lurt å sette seg inn i tankane til forfattaren om korleis ting skal gjerast ev. gjærast.  I denne boka kastar ein gjæren rett i deigen og eltar lenge, for å seie det kort. Men så seier ein og at råda i boka treng ein ikkje å lyde blindt, ein kan vurdere ut i frå eiga erfaring.
 Eplet og dadlane vog eg opp slik som i oppskrifta.  Elles kjem ein fornorska versjon med surmjølk i staden for kjernemjølk.  Der skulle vere 200 g grovt mjøl.  Eg tok det eg hadde.  Mi oppskrift:
300 g sikta kveitemjøl
100 g sammalen kveite, fin
100 g sammalen rug, fin
250 g lunke vatn
100 g surmjølk
1/2 pk gjær
3/4 ts salt
100 g tørka dadlar, i små terningar
100 g syrleg eple, i små terningar

  1. Bland mjøl og rør inn gjær og veske.  Rør 10 minutt.
  2. Ha i dadlar og eple.
  3. Hev til dobbel sttorleik
  4. Form brødet.
  5. Etterhev i 45 minutt.
  6. Steik ved 200 g, ca 40 minutt.
Brødet fekk høge terningkast her i huset!  Eplebitane vart søte og gode i brødet.I framtida vil eg lure inn eit egg og kanskje litt mørk sirup?

Tusen takk Lappetausa!


torsdag 30. mai 2019

Konfirmasjon på Eid


I dag var vi så heldige å få kome i konfirmasjon til Henning i Nordfjordeid. 

Dagen starta i kyrkja med eit fyrverkeri av ein prest. Talen fekk applaus, og vi gav den terningkast 6. 

Det vart servert nydeleg mat i godt selskap. Vi takkar slekta for ein flott dag!

torsdag 23. mai 2019

Bok 24: Gullburet



På overflaten kan det se ut som om Faye har alt. En perfekt mann, en elsket datter og en luksuriøs leilighet i den fineste delen av Stockholm. En gang var hun en sterk kvinne med ambisjoner, som i aller høyeste grad bidro til å bygge opp ektemannens selskap. Men for Jacks skyld har hun gitt opp alt og er hjemme med datteren Julienne.


Kan ei kvinne som er så intelligent som hovudpersonen, vere så dum? Eg måtte prøve å legge all irritasjon til side og berre la meg underhalde.  Lettlese og føreseieleg, men også morosamt ...

Bok 23: Under overflaten


Da en tenåring kolliderer i bilen han har stjålet og havner i koma, avslører en rutinemessig DNA-prøve en forbindelse til en gammel uløst drapssak. Å finne svaret på denne gåten burde nå være en smal sak, men etterforsker Karen Pirie må snart innse at de nye sporene ikke er så nyttige som hun hadde håpet.

For meg er dette topp underhaldning når eg er ute og går!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...