søndag 19. januar 2020

Stek, server og imponer!

 Fredag fann eg ut at eg ville invitere ei god venninne på kaffi.  Eg hadde fått melding om at det hadde kome ein pakke i posten til meg på Bunnpris, så eg tenkte eg kunne kjøpe med meg noko kaffimat derifra.  Der låg rimelege berlinerbollar, og det er no godt, men eg hadde hengt meg opp i at eg ville ha wienerbrød. Det trudde eg fanst i alle matbutikkar.  dei var kanskje utselde.  Då fekk eg prøve lykka i frysedisken.  Der var det ein pakke wienerbrød.  Eg gjorde som det stod på pakken, 190 grader på varmluft i 16 eller 18 minutt.
Eg forventa ikkje å bli imponert, men wienerbrøda var godt etande. Berlinerbollane var likevel mykje betre.  Begge delar er slikt som eg ikkje bakar sjølv, så det er sjeldan kost her i huset.

lørdag 18. januar 2020

Gratulerer Håkon 26!

I dag kan vi gratulere Håkon med 26-årsdagen!  Faren er i Oslo, og eg er utan bil.  Neste helg kjem dessutan Audun heim, så vi får satse på ei feiring då.
 
Håkon har vore naturinterressert sidan han var liten. Han fann alltid noko som kraup eller levde på anna vis i grøftekanten.  Tok eg ein spade og snudde opp ned på noko kompostjord, hadde han arbeid lenge med å studere småkryp. Etter at han hadde lært seg namna på alle flagga i verda før han var to år, begynte han å lære namn på fuglar.  Ei tid var særinteressa ugler.  Dei siste åra har han vorte meir og meir interessert i jakt og fiske.  Han er og interessert i å læge god mat.  Den eine gåsa fekk vi nydeleg tilberedt.
Det har vorte litt mimring på Facebook og Instagram.  Eg fann eit bilde av han saman med Ingeborg og bamsen.  Ho er 10 månader eldre, men dei vart fort jamstore.  Vi finn dei ofte på bilde saman.

Bok 4: Skjulte djevler

 

Sjur Holt må redde Oslo fra en brutalitet Norge aldri har sett maken til.

Oslos underverden har sakte, men sikkert lukket seg. Når noen av Oslos mest potente kriminelle dukker opp mishandlet og med en kule i panna, blir alle informantbehandleres mareritt virkelighet: Stillheten råder.

En overarbeidet Sjur Holt krever det beste av sine kollegaer når han kjemper for å avdekke et skjult nettverk av våpen-, narkotika- og menneskehandel som forsyner alt fra gatekriminelle til radikale terrorister og som regjerer med en brutalitet som overgår alt Norge har sett tidligere.

"Skjulte djevler" er en forrykende, internasjonal thriller som ikke bare brøyter seg dypt ned i utradisjonelle og nådeløse politimetoder, den utforsker også forholdet mellom person og familie: politifamilien, den kriminelle familien og ikke minst menneskene det egentlig handler om - våre aller nærmeste.


Denne romanen oppfatta eg ikkje var nummer to i ein serie før eg haddde begynt å lese han.  Det er vel ikkje så mange krimheltar som heiter Sjur... Eg ser at eg las den første hausten 2017 og meinte Attentatet var noko for hardkokt for meg.  Det er ikkje oppfølgjaren.  Denne høver og betre som lydbok enn serien eg nettopp har lese.

Bok 3: Blind jakt



Intellingent, spennende og sofistikert fra en av Sveriges skarpeste penner. Blind jakt er den tredje boken i serien om A-gruppen.

En fotballsupporter blir drept. En fange blir sprengt i hjel. En blodig bandekrig utkjempes i nattemørket. Sporene peker i alle retninger - også mot politiet selv, der en høyere tjenestemann begynner å oppføre seg merkelig. Har alt dette en sammenheng? A-gruppen kastes ut i saken.


Grei krim, men lang og innvikla oppklaring etter mi meining …

fredag 10. januar 2020

Bok 2: Ondt blod


Ondt blod er den andre boken i serien om A-gruppen - en kritikerrost krim fra en av Sveriges skarpeste penner.

En mann blir bestialsk drept på en flyplass utenfor New York. SAS-flyet til Stockholm har nå en ledig plass, og morderen booker seg inn. Alt det svenske politiet vet, er at det sitter en usedvanlig brutal seriemorder på et fly mot hovedstaden, og spesialenheten rykker straks ut. En grusom rekke hendelser er i vente, stadig nærmere ondskapens kjerne.

Eg likte denne romanen akkurat godt nok til å begynne på nummer tre...

Bok 1: Misterioso






Misterioso er en velkomponert og halsbrekkende krim fra en av Sveriges skarpeste penner. Dette er den første boken i serien om A-gruppen.


En svensk finansmann blir drept i sin egen stue. Og enda en. Rikskriminalen oppretter en spesialenhet med seks håndplukkede politifolk - A-gruppen. Hvem er det som sitter i svenske finansmenns stuer, lytter til jazz og skyter sin vert med to skudd i hodet? Mediene kaller ham "Maktmorderen". Når sporene peker mot russisk mafia, blir situasjonen kritisk.


Nytt av året er at eg har skaffa meg Storytel.  Eg fekk opp ei krimanbefaling og såg at boka var nummer tre i ein serie.  Då måtte eg sjølvsagt begynne på nummer 1.  Såleis vert ein kjend med politifolka, og slepp å sette seg inn i nye privatliv for kvar roman.


Dette er grei svensk krim, kanskje ikkje nokon stor favoritt, men heilt grei underhaldning på gåturane mine.

onsdag 1. januar 2020

Den siste raude dagen...

...denne ferien. 

No har voldingane blitt køyrde heim, og i morgon grytidleg reiser Audun nordover.  Olaug fer til Bergen fredag ettermiddag.

Eg begynner på jobb fredag. Som dei andre i familien, synest eg det er heilt greitt.  Ferien har vore lang og triveleg.  Berre journalisten har vore på jobb innimellom.
i går åt vi pinnekjøt slik vi bruker både juaftan og nyttårsaftan.  I dag laga eg ei kjøtsuppe, så med restar frå i går, vart det buffe.

Godt nytt år!

Med bilde frå fellesfyrverkeriet på Hareid.

mandag 30. desember 2019

Om tre månader...

Dagens julegåve fekk vi frå komande grandtante og grandonkel på Kongsberg. Krusa er allereie tekne i bruk.

Det er i dag akkurat tre månader til terminen.  Då kjem det ein liten volding.  Han kan lett bli fødd på oldemora sin 80-årsdag 28. mars.

Det er 10 år sidan sist det vart fødd eit barn i min familie. Vi gler oss stort!

søndag 29. desember 2019

Strikkebøker

Mykje fint i desse bøkene!  Framhald vil følgje!

Bok 50: Ildbarnet


Ildbarnet er en intens thriller med sterke islett av gotisk skrekk, fra det ville og vakre kystlandskapet i Sør-England.

Når Rachel gifter seg med flotte David Kerthen, ser alt ut til å falle på plass. Hun flytter fra Londons østkant til en praktfull herregård i Cornwall, der hun er omgitt av velstand og kjærlighet, dype tradisjoner og den hengivne stesønnen Jamie. Men gradvis endrer Jamie adferd, og Rachels perfekte liv begynner å slå sprekker. Gutten får merkelige utbrudd, kommer med urovekkende forutsigelser og hevder å være hjemsøkt av sin mor Ninas gjenferd. Er det bare Jamies måte å straffe Rachel på for å ha tatt morens plass, eller er han mer traumatisert enn hun trodde?

Men Rachel begynner å grave i fortiden, og etter hvert som sommer blir til høst og deretter en snøtung vinter, finner hun grunner til å tro at det kan være noe i Jamies uhyggelige spådom: «Du vil være død før jul.»


Eg synest denne romanen var spennande til tider, men eg likte ikkje slutten...

lørdag 28. desember 2019

# ikke slipp

Eg forstod fort at det var niesa mi på Aure som hadde klekt ut denne gåva til meg.  Det var ein strikkepakke med Finullgarn og mønster med meining.  I gåva ligg ein donasjon til Star of Hope/Håpets stjerne. Vottane var raske og kjekke å strikke.



Bok 49: Utenfor er hundene

 
Presentert av Erlend Sørskaar, redaktør
Bit for bit, bilde for bilde
Et oppdrag i Fana en mørk vinterkveld kunne ha blitt Varg Veums siste. I en bratt bakke kommer plutselig en bil i full fart mot ham. Føreren gjør tilsynelatende ingen forsøk på å bremse, og det er bare med nød og neppe at Veum får kastet seg over en brøytekant og i sikkerhet. Det kunne virke som bilisten bevisst ville ramme ham. 
«Jeg rakk så vidt å snu meg rundt. En bil kom rett mot meg uten noen tegn til å svinge av. Et sekund eller to stod jeg som lamslått. Så reagerte jeg intuitivt og kastet meg til siden. Bilen strøk forbi meg så nær at jeg merket vinddraget idet den passerte.»
Det er bare tilfeldigheter som gjør at Veum unngår å bli drept i innledningen til denne 19. romanen (!) med Varg Veum i hovedrollen. Og heldigvis går det bra i første omgang, men hendelsen får ham til å tenke på to dødsannonser han har lest de siste månedene. For noen år tilbake var Veum selv siktet, riktignok helt feilaktig, i en overgrepssak. Veum gikk klar, men to av de andre som var siktet i samme sak, ble dømt og sonet sin straff. Nå er de begge døde. Omkommet i ulykker med få måneders mellomrom. 
Veum på drapslisten?
Politiet har ikke merket seg noe mistenkelig med dødsfallene og har konkludert med at begge var ulykker. Men Varg Veum ser de to dødsfallene i sammenheng, og da ser de ikke like mye ut som ulykker lenger. Dersom det viser seg at de to mennene er drept, er det dessuten store muligheter for at Veum selv står på den samme drapslisten. 
Ferten av en forbrytelse
Sjelden har vel Varg Veum hatt en sterkere drivkraft i en sak han etterforsker: å redde sitt eget liv. Han setter i gang med å nøste opp blant gjerningsmenn og ofre i den gamle saken. Det kan ikke være tilfeldig at to av de dømte er rammet, men hvem står bak? Svaret må ligge i fortiden, og som så ofte før får Veum ferten av en forbrytelse før noen andre. Ytterligere et dødsfall bekrefter mistankene hans, og etterforskningen bringer ham på sporet av nye brutale ugjerninger og et fortsatt aktivt nettverk av overgripere. 
«Gunnar Staalesen leverer nok en knallgod Varg Veum-krim» 
Mari Grydeland, Aftenposten 
Og ikke bare det, denne gangen bringer etterforskningen Veum ut av Bergen og over fjellene til Tønsberg. Ikke akkurat Veums hjemmebane, men heldigvis finnes det gode kolleger å henvende seg til når han må ut av sitt kjerneområde. Også Tønsberg har sin privatetterforsker, så dersom du har lest Jan Mehlums krimromaner, får du en liten bonus her! Se fram til et fornøyelig gjensyn med tønsbergadvokaten Sven Foyn, her har Veum funnet en makker som kler ham svært godt. 
Samtalens makt
Varg Veum er norsk krimlitteraturs lengstlevende krimhelt, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor han begeistrer oss i bok etter bok. Allerede fra første side kjenner du det igjen. Miljøet, stemningen, typene og ikke minst det som er Veums metode. Måten han møysommelig nøster opp en kriminalsak på, igjen og igjen, ved ganske enkelt å snakke med folk. Veum borer og borer helt til han står igjen med en bit han kan bruke i puslespillet sitt. Du vet puslespillet kommer til å gå opp, men aldri hvordan de siste bitene legges på plass, og også denne gangen overrasker både Varg Veum og Gunnar Staalesen oss. Det er bare å la seg imponere – igjen! 
«'Utenfor er hundene' toner ut i beste veumske ånd: Det er lite håp, vi gjør vårt beste.»
Jarle Natland, Stavanger Aftenblad, terningkast 5 

Bok 48: Dragsug

Fortidens forbrytelser får nye ofre i Yrsas siste dragsug av en thriller.

Tolv år etter at en ung jente ble voldtatt og drept i Hafnarfjör.ur, blir en tidskapsel gravd opp i Reykjavik. I kapselen ligger ti år gamle brev fra skolebarn, der de har skrevet ned sine forestillinger om Island anno 2016. Men blant brevene finnes også en usignert liste med initialer, med beskjed om at disse menneskene skal drepes. Når så først ett, så to lemlestede lik blir funnet, er det ikke tvil om at brevet må tas på alvor.

Politimannen Huldar og barnepsykologen Freyja blir stadig trukket lenger inn i saken og i morderens verden, men det viser seg at ingenting er som de tror, og ingenting går som planlagt.

Bok 47: Koldbrann


På Mekongfloden i Thailand padler Tom Stilton i en primitiv kano. I lommen har han et foto av en ukjent mann og navnet på en forsvunnet flodbåt. Han er på vei inn i det gylne triangel, på jakt etter en mørk hemmelighet. En reise som får ham til å ransake seg selv, og han hjemsøkes av mareritt om en forbrytelse han selv har begått. Samtidig i Stockholm får Olivia Rönning et spesialoppdrag. En familie er drept i en bilbombe, noe som har rystet hele Sverige. En antatt gjerningsmann blir tatt. Men så blir Olivia kontaktet av Mette Olsäter, sin tidligere sjef som nå er gått av med pensjon. Mette tror det er begått et justismord og vil at Olivia skal se på saken på nytt. Etterforskningen leder henne til en verden med skjulte forbindelser, mørke hemmeligheter og menn som er villige til å gjøre hva som helst for å bevare sin makt.
Koldbrann er den femte boken om Tom Stilton og Olivia Rönning
.

onsdag 25. desember 2019

Mine fire

Alle borna var samla hos oss på julaftan.  Det vert dei i dag også.  I morgon fyller vi bilen til Einar og fer på slektstreff i Ørsta.  Vår bil vart ståande i sju steinar onsdag førre veke etter at eg hadde handla på to matvarebutikkar.  Vi fekk låne Einar sin bil til å hente Håkon (kneoperert), og tok då storhandelen på Coop Extra i Furene. Leigebil er dyrt, og eg vil ikkje ha ein bil med skyhøg eigenandel på forsikringa i slike "bulketider". olaug trenar på toppen av søndagsopen butikk kvar dag, og dreg med seg litt kvar dag om vi skulle trenge noko.

tirsdag 24. desember 2019

God jul!

Eg vil ønskje alle som stikk innom bloggen ei riktig god jul!

I år vert alle borna heime, så med mamma vert vi sju til bords i år.  På menyen står det pinnekjøt og môr som vanleg.  I tillegg har eg kjøpt ein pakke tørka svineribbe.  Vi får sjå om det vert ein ny tradisjon.  Ut på kvelden vert det dessert med mellom anna moltekrem og strull.

søndag 15. desember 2019

3. søndag i advent

 I dag vart det sein middag her.  Olaug kom heim fredag føremiddag medan Audun kom frå Bardufoss i ettermiddag. Håkon opererte kneet sitt torsdag, så han er ikkje mobil.  No håper vi han er ferdig med dei verste smertene!

På menyen i dag stod svineribbe og pavlova. 

Vi har hatt ein diskusjon om brun saus til kjøtkaker på jobb denne veka. Eg ser at elevane har ikkje noko forhold til brun saus laga frå grunnen av.  Eg gjer eit nummer av om noko lyst vert mørkt om ein har vatn i det.  Eg vil og godkjenne bruninga før dei har vatn i.  Andre meiner ein berre kan bruke sukkerkulør. Det er ikkje bra med svidd mat.  Eg bruker sukkerkulør berre til å justere fargen. 

Mange vil nok grøsse når eg seier at eg lagar brun saus og har krafta frå svineribba i han.  Her i huset går det med relativt store mengder av denne sausen til svineribbe. Eg tenker at når gjestene vil ha det, får eg lage det... Det kan høyrest ut som vi et brun saus ofte.  Det gjer vi ikkje!
Eg har allereie tatt i bruk glasa eg kjøpte for nokre av julepengane eg har fått av mor mi. Dei gamle stetteglasa eg har brukt i jula, har begynt å miste glasuren.  Desse er dessutan svært praktiske både å vaske og lagre.  Om eg held fram å blogge i jula, kjem dei nok til å dukke opp att på bloggen.

søndag 1. desember 2019

Garnet eg vann

Sist eg var på husflidsmøte var det nokon som lurte på om eg hadde brukt garnet ag vann.  Det hadde eg ikkje, for herregenseren tok si tid.  (Han er i Bardufoss, og eg har vorte lova bilde).

Ein dag eg sat og blada i strikkebøker for å få idear, kom eg over ein genser i rett garn, Drops merino extra fine.  Eg var mest spent på vasken, men no har plagga hatt ein runde i vaskemaskina på finvask, og kom like fine i fasongen ut att.  Eg strikka i størrelse 6-12 månader, minste størrelse i oppskrifta.  Fargen gjer at ein ikkje kan strikke mindre størrelsar, tenker eg.

Fargen på knappane får eg vente med.  Det kan hende eg strikkar ei bukse til.  Time will tell.

søndag 24. november 2019

Sagastad

 I går gjekk turen til Nordfjordeid.  Vi fekk billettar til Sagastad i gåve frå systera mi til gebursdagane våre i sommar.  No passa det godt å ta seg ein tur.
 Vi er imponerte både over bygget, vikingskipet og det pedagogiske opplegget. Ein bør sjå filmen først, og så får ein repetert og lært nytt rundt om i bygget.
 Eg synest taket er flott!
Etter at vi hadde vore på Sagastad, tok vi oss ein kort runde i sentrum før vi enda i Alleen.  Der fekk vi nydeleg betasuppe og eplekake til dessert av tanta og onken min.  Eg fekk og prata med dei to kusinene mine.  Den eine er med og arrangerer strikkefestival til våren ...

Bok 46: Eugen Kallmanns øyne

Leon har mistet sin kone og datter i en båtulykke utenfor østkysten av Afrika, der de var på ferie. For å få en ny start i livet flytter han til den lille byen K, der han får jobb på den videregående skolen. Han overtar stillingen etter lektor Kallmann, som har lidd en mistenkelig død. Hvem var han egentlig? Var dødsfallet en ulykke? Hvordan går det med etterforskningen? 
Det er en tid med fremmedfrykt og fiendtlighet. Hakekors tegnes på skolens vegger. Det skrives hatbrev. Og i en skrivebordsskuff finner noen lektor Kallmanns etterlatte dagbøker.

Bok 45: Dette livet eller det neste


 


En høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie: Norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria.

For ett år siden holdt Demian Vitanza skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel. Der møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i tilsammen over hundre timer.

"Dette livet eller det neste" er en roman hovedsaklig basert på den innsattes egen
historie.

Bok 44: Etter vinteren

Magiske Isabel Allende  

Isabel Allendes vintereventyr fra New York er av beste merke. Midt i mysteriet opplever vi uventet medmenneskelighet, kjærlighet og toleranse.
De tre hovedpersonene Richard, Lucia og Evelyn havner ufrivillig i hverandres selskap under den verste snøstormen i New York noensinne. Den forsiktige Richard har våget seg ut i uværet med bilen for å få katten sin til dyrlegen. På veien kolliderer han med en bil, og den unge sjåføren av den andre bilen oppfører seg svært merkelig. Richard skjønner ikke hvorfor hun er så oppkavet og desperat over kollisjonen og ikke blir roligere selv når han forklarer at hans forsikring dekker reparasjon for begge bilene. Hun prøver frenetisk å lukke det skadede bagasjelokket og haster så fort videre i den bulkede bilen at han bare så vidt rekker å få gitt henne visittkortet sitt så hun kan ta kontakt om skadene.

«Den lille kollisjonen skal vise seg å være starten på et stort eventyr av en fortelling» 

Mystisk gjest
Da jenta litt senere dukker forskremt opp på døra hans, skjønner han ingen ting. Snøstormen raser fortsatt, og hun tør tydeligvis ikke dra hjem med den bulkede bilen. At Evelyn, som jenta heter, har en svært god grunn til å være redd, skal han først få vite senere, og når hemmeligheten avsløres, er det for sent å snu for ham også. Motvillig lar han henne søke tilflukt i leiligheten. Forgjeves prøver han å få henne til å fortelle hvorfor hun er så skremt. I sin fortvilelse over situasjonen ber han leieboeren sin, Lucia, om hjelp med den mystiske, unge jenta. Han og Lucia omgås ikke, de rett og slett unngår hverandre til vanlig, men siden Lucia snakker spansk, kan hun kanskje få jenta i snakk?
Vintereventyr
«De neste tre dagene, mens uværet ble lei av å piske jorden og løste seg opp over havet, skulle livene til Lucía Maraz, Richard Bowmaster og Evelyn Ortega bli ugjenkallelig vevd inn i hverandre.» Den lille kollisjonen skal vise seg å være starten på et stort eventyr av en fortelling, der de tre plutselig har blitt medsammensvorne i noe mye mer dramatisk enn en bulket bil. Litt etter litt får Richard og Lucia høre Evelyns historie, og da er det ingen vei tilbake, de må sammen finne en løsning som kan redde dem alle. Og som den fantastiske fortelleren Isabel Allende er, har hun gitt romanen et vell av medmenneskelighet, verdighet, kjærlighet, toleranse og omsorg midt oppe i dramatikken.
Allende skaper magi på boksidene, det er bare å glede seg! 

Bok 43: Hun som må dø


Den store finalen i David Lagercrantz' bøker i Millennium-serien.

En tigger med amputerte fingre og tær blir funnet død i en park i Stockholm. Det ser ikke ut til å være noe annet enn et tragisk dødsfall. Men rettslegen Fredrika Nyman oppdager at noe ikke stemmer og kontakter Mikael Blomkvist.
Mikael blir motvillig interessert. Tiggeren har ved flere anledninger klaget høylytt over Johannes Forsell, Sveriges forsvarsminister. Var det bare babbel og vås, eller finnes det en kobling mellom tiggeren og regjeringen?
Mikael ber Lisbeth om hjelp. Men etter Holger Palmgrens begravelse har hun forlatt landet og er umulig å få kontakt med.
Det ingen vet er at Lisbeth befinner seg i Moskva for en gang for alle å ta et oppgjør med sin søster, Camilla. Nå har hun bestemt seg: Hun skal ikke lenger være den som blir jaget. Hun skal jakte selv.
«Stram, velskrevet og tankevekkende krim» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten


Bok 42: Kniv

 
Presentert av Erlend Sørskaar, redaktør

Harry Holes avgrunn

Det begynner ikke lyst for Harry Hole denne gangen heller. Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen, men får aller nådigst jobbe som papirflytter på Politihuset. Ingen optimal tilværelse, men gjennom de elleve første Hole-bøkene har vi lært oss å elske Harrys kamp for å komme seg ovenpå igjen. Uten å røpe for mye kan jeg si såpass som at den tolvte Hole-romanen er minst like minneverdig som de foregående. Vi spår seksere på terningen – gjør deg klar for et nytt møte med en gammel venn!
Vår mann våkner med tidenes bakrus, og vi føler med ham fra første stund. Harry Hole er tilbake der han har vært så ofte før. Aller nederst. På bånn. Men vi som kjenner ham, vet at det dessverre alltid er mulig å synke enda litt lenger ned.
Kastet ut
Denne gangen er det om mulig enda verre stilt enn det pleier. Hans livs kjærlighet, Rakel, har kastet ham ut. På politihøgskolen har de også fått nok og sendt ham på dør. Heldigvis har Katrine Bratt klart å ordne en plass til ham i politiet, men her har han rykket helt tilbake til start, og vi finner ham på voldsavsnittet. Sammen med udugelige Truls Berntsen er han blitt tildelt arbeidsoppgaver på betjent 1-nivå.
Trenger en skikkelig sak
Men uansett hvor langt ned det er mulig å komme, klarer ikke Harry å gi opp. Aldri. Uansett hvor mørkt det er rundt ham. Han drømmer om Rakel, han kommer seg på beina og han går løs på den møysommelige jobben med å komme seg tilbake til en normal, rusfri tilværelse. Men å nøste opp et rutinemessig ektefelledrap skaper ikke lenger engasjement hos Harry, det er de store sakene som driver ham. Han trenger en stor sak for reise seg igjen og leter seg derfor fram til en større sak, noe som i hans øyne ser ut som en perfekt sak. Tre uløste drapssaker og jakten på en seriemorder.
Forloveden
Harrys første sak som ung etterforsker var Svein Finne-saken, en stor overgrepssak med atten ofre. Opprullingen ga Finne tjue år bak murene, samt en god grunn til å hate Harry Hole. Finne tilsto overgrepene, men mente at bevisene som ga ham en drapsdom var plantet. Han la derfor Harry Hole for hat. Nå, mange år og enda flere drapssaker senere, kjenner Harry ferten av Svein Finne. Tre uløste drap, alle med samme umiskjennelige signatur. Kan Finne være tilbake igjen etter alle disse årene, og lever hatet han hadde til Harry Hole fremdeles?
Harry må velge mellom å gå under med en gang. Eller å reise seg og gå under senere. Kan hevntørsten frelse Harry?

For meg er dette eventyr for vaksne.  Eg storkosa meg nå eg gjekk tur og lytta til krimromanen.

tirsdag 8. oktober 2019

På grensa

Vi kryssa grensa frå Trysil. Der var det heller vinterleg.





Dag 2: Hamar - Karlstad via Nybergsund

I dag har vi stoppa på nokre krigsminne. Eg må heim og sjå Kongens nei...







Haustferie dag 1


Søndag ettermiddag heiv vi oss rundt og bestilte hotell til ein svensketur.

I går køyrde vi Tresfjordbrua for første gong. Det skulle vere trygt no når Mannen har dotte ned.  Det var vel forresten ikkje berre eg som vart skuffa over den hendinga?

Første stopp var Rauma ullvarefabrikk. Der var mykje fint,både innan design og garn.

Vi enda opp i Hamar som planlagt.

onsdag 2. oktober 2019

Bok 41: Vi de druknede

Handlingen utspiller seg i fiskersamfunnet Marstal, på øya Ærø i Danmark, gjennom fire generasjoner, fra den tyskdanske krig i 1848, og fram til mai,1945. Romanen beretter om sjømennene fra Marstal, både levende og druknede, og om sjømannskoner som sitter hjemme og venter på sine ektemenn, ofte forgjeves. Den handler om sjømennenes lengsel og utferdstrang, og om reisene deres, fra Tasmania i sør, til Russland i nord.

Denne lydboka tok eg med meg heim frå biblioteket.  Det var den siste romanen eg ikkje hadde lese - om ein ser vekk frå dei med ei dame med ryggen til på coveret.  Forventningane var dermed lave.  Forfattaren i heimen vart begeistra då han såg valet mitt. Han er ikkje så glad i krim som meg, for å seie det slik.  Sjølv prøver eg å finne anna enn krim, men fell lett attende til det.

20 CD-ar med spennande og interessante historier tok meg ikkje lang tid å lytte gjennom!  Ein vert dregen inn i handlinga som strekker seg over om lag 100 år. 

No har eg vore på bybiblioteket.  Der kom eg over både Jo Nesbø oh David Lagercrantz sine siste krimbøker.  Så no gjeld det å ikkje mørkne ute når eg går tur på Rotarystien! 

Bok 40: Vindbaroner

Vindbaroner er en spenningsroman/krim som går rett inn i dagens opphetede debatt om stigende strømpriser, uhemmet bygging av vindkraftverk og ødeleggelse av urørt natur. Handlingen ligger svær tett opp til reelle hendelser i dagens Norge. Boken har også et etterord som gir interesserte lesere innsikt i bakgrunnen for dagens heftige energidebatt.

Eg tenker at i nokre forfattarar vel krimsjangeren for å få ut ein politisk bodskap. Det ein sit att med etter å ha lese romanen, er nettopp Norge si tilslutning til Acer. Vindmøllemotstandarar vil få vind på mølla om dei les romanen.

torsdag 19. september 2019

Bok 39: En høyere rettferdighet









Kriminalpsykolog Sebastian Bergman har innsett at hans dager på Riksmord er over, nå holder han forelesninger og skriver bøker. Den eneste av de gamle kollegene han har sporadisk kontakt med, er Ursula. Datteren Vanja har han ikke hørt fra på fire måneder. 
Vanja har en midlertidig jobb som etterforsker i Uppsala. Der jobber hun med en serie overfallsvoldtekter, der gjerningsmannen smyger seg innpå ofrene bakfra, bedøver dem med en sprøyte og trekker en sekk over hodet på dem før han fullbyrder overgrepet. 
Ledetråder tyder på at ofrene ikke er tilfeldig utvalgt, men hva er koblingen mellom dem? Og hvorfor ser det ut til at så mange ikke ønsker at sannheten kommer fram?
Når et av ofrene dør, kobles Riksmord inn. Og snart også Sebastian Bergman.

Denne typen krim kosar eg meg med.  Ein kjenner etterforskarane før.  Det er ein passe dose privatliv. Og krimgåta er interessant.

lørdag 14. september 2019

Eg driv og vinn for tida!

 På strikkekafeen på TrådKråa førre veke der Ingunn Myklebust presenterte den nye boka si til venstre på bildet.  Eg kjøpte sjølvsagt eit signert eksemplar. Når eg får gratis kaffi og kaker, kjøper eg sjølvsagt rikeleg med lodd!  Og der vann eg ei bok til. kven skulle eg gi den til, var min første tanke.  Men så fekk eg andrepremien, som altså vart den andre premien, i staden.
Onsdag var eg på husflidsmøte med tema "oldemorsruter". Der er det både loddsal og garnlotteri.  Ein har med seg eit nøste og legg i korga. Eitt nøste = eitt lodd. Eg hadde gløymt mine to nøste.  Dei som ligg bakarst. Men eg fekk kjøpt meg eitt. No spørs det kva dette skal bli.  Eg har aldri strikka i merinoull før, verken Drops eller andre kvalitetar.  Garnet må vaskast i maskin, så eg ser for meg at det er godt til barnekle.

torsdag 12. september 2019

Bok 38: Prosessen



Prosessen er et genialt dikterverk, en besettende lignelse om menneskets evige angst og sjelekamper, dets forsvar og anklage foran en uhåndgripelig domstol og en uavvendelig dom.
Josef K., hovedpersonen i romanen, blir arrestert tidlig en morgen. Han får ikke vite hva galt han har gjort. Innbitt men forgjeves arbeider han på sin frifinnelse. Spørsmålet er om han kanskje ikke er så uskyldig likevel …



I mangel av annan litteratur på biblioteket gav eg meg i kast med ein klassikar.  Denne kan/vil eg ikkje melde.  Han bør opplevast!

Bok 37: Sommerlys



Få forfattere har en like hengiven leserskare som Jón Kalman Stefánsson. Med den fantastiske trilogien om Gutten og de to prisbelønte Keflavik-romanene har islendingen vunnet over kritikere og lesere både her i Norge og internasjonalt.

Nå kommer endelig Stefanssons store gjennombruddsroman på norsk: den vakre, vittige og vemodige «Sommerlys og så kommer natten». Boka er et utrolig litterært portrett av en landsby på den islandske vestkysten og menneskene, drømmene og lengslene som lever der: En skildring av vanlige menneskers uvanlige liv - utført med Kalman Stefánssons uforlignelige blanding av ømhet, humor, skjønnhet og fantasi.

«Vi skal ikke fortelle om hele byen, vi skal ikke gå fra hus til hus, det vil du ikke orke, men her kommer det helt sikkert til å fortelles om lidelsene som knytter dagene og nettene sammen, om en lykkelig lastebilsjåfør, om Elisabeths svarte silkekjole og han som kom med bussen, om Turid som er så lang, og så full av hemmelig lengsel - og om en enslig bonde og en fire tusen år gammel mumie.»



Dette er ein annleis roman med miljøskildringar framfor ei samanhengande historie.

Bok 36: Mørke menn

Niels Oxen, Danmarks høyest dekorerte soldat noensinne, bor og arbeider under rumensk identitet ved en avsides fiskefarm i Jylland. Her slåss han med sine traumer samtidig som han lever i konstant alarmberedskap. Han har en hemmelighet som holder ham i live - men som også kan ta livet av ham.
Da en museumsdirektør blir myrdet, utløses et skred av voldsomme begivenheter, som involverer Danmarks justisminister. Det er bare noen få som ser en forbindelse til Oxen. En av dem er hans gamle makker, Margrethe Franck fra Politiets Etterretningstjeneste. Hun har lett forgjeves etter ham i over et år. Da hun endelig finner ham, besegler hun også hans skjebne.
Oxen blir plutselig midtpunktet i en menneskejakt. Noen vil hjelpe ham. Noen vil drepe ham. Men hvem er venn og hvem er fiende? Franck og Oxen slår seg sammen mot de mørke mennene som sitter med makten. Den ettersøkte krigsveteranen har kun to muligheter: gå til grunne - eller gå til angrep.


Det einaste som var dumt med denne, var at det er nummer to i serien på tre, og eg har lese nummer ein og tre før.  Dette er ein trilogi som bør lesast i samanheng, meiner eg.

Bok 35: Kjærlighetes historie


I en nedslitt leilighet i New York prøver Leo Gursky å overleve litt til. Hver kveld banker han på radiatoren for at naboen over skal høre at han fortsatt lever. Men livet hans har ikke alltid vært slik. For seksti år siden bodde han hjemme i Polen, der han forelsket seg og skrev en bok. Kjæresten mistet han da hun flyktet til Amerika rett før krigen. Boken ble også borte. Men uten at han selv er klar over det, har den overlevd: Den har krysset hav, blitt overlevert mellom generasjoner, og forandret liv.
Fjorten år gamle Alma er oppkalt etter en person i denne boken. Etter at faren hennes døde, er hun fullt opptatt med å finne en ny kjæreste til moren, holde styr på en lillebror som tror han er Messias, og ta utførlige notater i et hefte hun kaller Hvordan overleve i villmarken, Bind tre. En dag dukker det opp et mystisk brev i posten, og Alma begir seg ut på jakt etter sin navnesøster.
Personene i Kjærlighetens historie er mennesker man blir glad i. Hver for seg sysler de med gåter som på bemerkelsesverdig vis er forbundet med hverandre. Nicole Krauss har skrevet en medrivende og imponerende sammensatt roman om mennesker som har blitt avkuttet fra sin fortid, og som på hver sin pussige, rørende måte forsøker å få livet til å henge sammen.


For meg vert dette for "snilt". Romanen er grei som underhaldning når ein går tur.  Men...

søndag 11. august 2019

Bok 34: Innocentia park


"Innocentia Park" er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin.

"Og når jeg senere går hjemover, er byen som fornyet, forvandlet. Det lukter stramt av den våte jorden og den like våte asfalten, i uke etter uke har solen varmet støvet, hetet det opp, nå slipper støvet sine ulike dufter, de flyter i hverandre i dette som blir lukten av sensommer, våt sensommernatt. Og som ved et trylleslag trekker vinden (ja, vinden!) en revne i skylaget og blotter på ny månen, den store sølvskimrende fullmånen; nå skinner det i sølv og blått i elven i gaten, og jeg går der og plasker i mine sorte mokasiner; søkk våt og ikke så rent lite lykkelig. Ja, for mer skal det ikke til. Man går på en liten brunbjørn av en kvinne som man ikke har sett på noen dager, og så åpner himmelens sluser seg, man står der i døren til en kneipe og ser henne danse i gaten, mens regnet fosser ned. Astrid. Uten P. Hun jeg aldri skal røre."


Denne romanen er vanskeleg å skildre.  Eg får berre seie at han har ein X-faktor.  Slutten er kanskje litt irriterande, eller må han vere slik?
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...