mandag 20. mai 2019

Post 2: Hovden


I dag tok vi ein post på ein ny stad for meg. Vi parkerte ved golfbana og gjekk framover. Tåsa var godt merka, og det var tau til å halde seg i det det var bratt.


fredag 17. mai 2019

17. mai 2019

 

 Vi starta dagen i Ulsteinvik i dag der mannen heldt tale og la ned kransar ved minnesteinane
 
 Noko av det er syntes var stas då eg var lita, var å sjå politi fremst i toget. 
I Vik køyrde ein politibil fremst i år.
 Ved minnesteinane var det korsong før Øystein heldt tale..
 … og la ned kransar.
 Vi prata litt med folk før vi køyrde nordover att. Då vi nærma oss Hareid såg vi at vi ville rekke å sjå toget frå vår vande plass.
 I Hareid går ordføraren fremst.
 I sentrum såg vi toget for andre gong.
Veret har vore strålande, så etter kvart vart det kaffi i hagen.
 Olaug er heime i helga.  Etter kvart kom også Håkon ein tur.  Dei to eldste var på jobb i Bardufoss og i Ålesund.

onsdag 15. mai 2019

Post 1 2019

 Også i år har vi teke opp jakta på Hareidstrimpostane.  Søndag gjekk turen til Gamleåsen. Ein kort og enkel tur.

Nydeleg utsikt !

søndag 12. mai 2019

Bok 21: Isbørngåten



Hans Olav Lahlum er med Isbjørngåten tilbake med sin åttende roman i den historiske krimserien om K2 og Patricia. Denne gangen med et nervepirrende og storslått krimdrama som samtidig også blir en tankevekkende familiehistorie.


Fredag 18. mai 1973 forsvinner 16-årige Jørgen Magnus Kvamme sporløst på vei hjem fra skolen. Hans enslige mor melder ham savnet få timer senere, og førstebetjent Kolbjørn «K2» Kristiansen blir til egen overraskelse straks satt på saken. Den får en ny dimensjon når K2 får vite at det har vært holdt strengt hemmelig hvem guttens far er - den mektige forretningsmannen Bjørn Christopher Fabricius, en folkesky gammel kjempe som er kjent under tilnavnet Isbjørnen. Samtidig støter K2 på et uløst og 40 år gammelt mysterium, siden Fabricius' eldste sønn i 1933 ble kidnappet fra sitt barneværelse og aldri er kommet til rette.

Det står snart klart at motivet for kidnappingen må søkes et eller annet sted i hans fars lange og konfliktfylte livsløp. Den store gåten blir hvor i livet til Isbjørnen man skal finne den fienden som nå, mange år senere, har iverksatt en hevnaksjon mot hans barn.

Mellom K2 og hans rådgiver Patricia Borchmann har det vært kjølig de siste månedene. Men etter hvert blir K2 nødt til å oppsøke den lynskarpe og spydige unge kvinnen igjen. Uten henne står han bom fast i en uvanlig komplisert etterforskning. Og for hver time Jørgen Magnus er borte, svinner håpet om å finne ham i live.



Eg kosar meg med Lahlum sine krimromanar lagt til 70-talet. Denne har eg lytta til på fine kveldsturar på Rotarystien.

Bok 20: Udyr





Legen Axel Anker fyller 60 år og har sin siste dag på jobben. Nå skal han pensjonere seg, og familien og venner vil feire ham, men Axel har andre planer. I all hemmelighet reiser han på safariferie i Kenya, til Kiboko Camp i Maasai Mara.
Ute på savannen står det gamle og ærverdige neshornet Cliff Kubwa og den digre hannelefanten Grumpy Grey. Grådige krypskyttere er mer enn villige til å drepe dyrene for å få tak i verdifullt elfenben.
Maasaiene Adam Silah og Rhodah fra organisasjonen RedList kjenner hver flekk av savannen og er ansatt for å beskytte dyrene. Så blir Rhodah skutt og dødelig såret av en krypskytter, og Grumpy Grey blir funnet skadet av et spyd. En veterinær redder elefanten, men Kenyas leger streiker, og den eneste som kan hjelpe Rhodah er Axel Anker.
Snart er den norske legen involvert i en heftig jakt på hensynsløse profittjegere i Maasai Mara - med livet som innsats.



Romanen er lettlesen og spennande.  Eg synest at miljøet er meir interessant enn sjølve krimgåta.

Bok 19: Kompani Orheim

Handlingen begynner i november 1996 og vi møter Jarle Klepp som student i Bergen. Han har nettopp fått vite at faren hans, Terje Orheim er død. Med dette som utgangspunkt skrus tiden tilbake til tidlig 1970-tall. Vi får historien om ekteparet Sara og Terje Orheim, og sønnen deres Jarle som blir født i august 1972. Jarle vokser opp i Stavanger, nærmere bestemt i et rekkehus på Madla. Jarle får en god start på livet. De første årene hans er fylt av gode minner om familieliv, fotball og skolestart. Men etter hvert så snur det hele. Årsaken til at det hele snur er Jarles far, Terje, og hans forhold til alkohol. 
Hovedvekten av handling tar for seg Jarles tid på ungdomsskolen, det vil si fra 1985 til 1988. Skolen til Jarle er Gosen Ungdomsskole. Ungdomsskoletiden er preget av hans jakt på identitet. Vi får høre om hvordan han forsøker å skille seg ut ved hjelp av musikksmak og klær, vi får høre om hans begynnende interesse for jenter og vi får høre om vennene hans. Det meste av dette er ikke særlig vanskelig å kjenne seg igjen i for dem som har vært ungdommer selv, men bak det hele ligger det konstant noe og ulmer: Farens bruk av alkohol. Faren er i ukedagene en vel ansett inspektør på Stavanger Tekniske Fagskole med en prikkfri oppførsel, men i helgene drikker han. Når han drikker blir han uberegnelig og oppfarende. Mye sinne og frustrasjon tar han ut på sin kone, gjennom vold. Helgene er slettes ikke hyggelige hos familien Orheim. Forholdene hjemme preger selvsagt Jarle og hans oppvekst.
Farens drikking blir ikke noe mindre med tiden. Det bærer gradvis utforbakke med «Kompani Orheim», et kallenavn faren en gang i tiden hadde satt på familien. Etterhvert drikker Terje ikke bare i helgene. Selv om han enkelte ganger forsøker å kutte ut alkoholen, så sprekker han hver gang, og det blir bare enda verre enn før. Det hele ender med at Sara ikke orker mer og familien går i oppløsning sommeren 1988, da Jarle akkurat er ferdig med ungdomsskolen. Jarle forsøker en periode på å bli boende hos faren, men må til slutt melde pass og flytte til moren. Fra nå av bryter Jarle alle bånd til faren. Han går faktisk så langt som å skifte navn. Han bestemmer seg for at fra nå av skal han ikke hete Jarle Orheim, han tar morens pikenavn og heter nå Jarle Klepp.
I de kommende årene har ikke Jarle noen som helst kontakt med sin far. Han lever livet sitt som om han aldri skulle ha hatt noen far i det hele tatt. Lenge går dette fint. At han har en pappa? Nei, og den han en gang hadde har han definitivt avskrevet. Han hverken har eller trenger noen far. Men så en maidag i 1994 skriver Jarle, rent ut av det blå, et kort til pappen, Terje. Jarle og Terje gjenopptar kontakten. Kontakten hjelper og Terje klarer endelig å ta seg sammen. Han legger bort flasken og får psykologisk hjelp. Livet ser ut til å gå på skinner, far og sønn klarer å etablere et forhold til hverandre og Terje begynner å finne tilbake til den han en gang var. Men lykken kan selvsagt ikke vare, og etter ikke lenge tyr Terje til flasken atter en gang. Far og sønn forholdet brytes og denne gang for godt.
Vi er nå tilbake hvor handlingen begynte, i november 1996. Terje er død etter å ha kjørt bil i fylla, krasjet i en hekk, fått kramper, hengt fast i bilbeltet og tilslutt blitt kvalt av sitt eget spy. Jarle reiser hjem til begravelsen i Stavanger, uten helt å vite hvordan han skal forholde seg til det at den faren han ikke har, nå er død. Han har jo allerede to ganger bestemt seg for at han ikke har noen far.
Det hele avsluttes i kirken. Jarle føler at det er forventet av ham at han skal si noe om sin far i begravelsen og nettopp dette at han må si noe har plaget ham helt siden han fikk vite at faren var død. For hva skal han egentlig si? Selv når han kommer i kirken, har han enda ikke klart å finne ut hva han skal si. Når han til sist står ved kisten kommer det hele naturlig. Han ser alle farens svakheter og brister, men på tross av dette ser han at han savner ham. Det han i flere år har prøvd å distansere seg fra og benekte, må nå vike. Han bekrefter for seg selv «Jeg har en far» og han innser at han er og alltid vil være en del av Kompani Orheim.
https://no.wikipedia.org/wiki/Kompani_Orheim


Denne romanen tok eg med meg frå biblioteket fordei eg ikkje fann noko anna ... Ein kan vel kalle han ein moderne klassikar.  Sjølv meiner eg at eg berre har sett filmen før. 


Sterkt anbefalt!

søndag 5. mai 2019

Det finst ikkje dårleg ver ...


I går tikka det inn eit tilbod på regndress som eg slo til på. Då eg endeleg kom meg ut på tur i dag, kom det ikkje ein tegndrope...


mandag 22. april 2019

Fi-genser til Olaug

Eg vart ikkje ferdig med genseren før påske.  For tida prøver eg å strikke mindre og gå meir …
Men Olaug fekk han med seg tilbake til Bergen.  Genseren er strikka i dobbel Alpaca silk frå Rauma.
Eg brukte 9 25 g-nøste, så plagget veg ikkje 200 g!


Bok 18: Den underjordiske jernbanen

 
Presentert av Emma Therese Hansen, journalist og skribent
«En sjelden gang dukker det opp en bok som går gjennom marg og bein, som flytter inn i en og blir der for alltid. En slik bok er Den underjordiske jernbanen.»
Oprah Winfrey
Romanen ryster en hel verden, hylles av Barack Obama og ble i fjor kåret til årets beste bok i USA. Slaveriets skyggesider skildres i sterke scener og rører innerst ved hjerteroten. Hjerteskjærende mørk i sin råskap, men i ly av varme vennskap.
- Alle mennesker er skapt like, med mindre vi bestemmer at du ikke er et menneske, sier slavejenta Cora, mens hun ligger alvorlig syk på et av stoppestedene langs den underjordiske jernbanen. For hvert stopp langs fluktruten skildres et nytt og nyansert bilde av Amerika - drømmenes og mulighetenes land. For den som overlever.
«Historien om slaveriet skrevet slik Hendrix spilte nasjonalsangen.» 
The National Book Review
Bomullens forbannelse
Coras bestemor, Ajarry, kommer seilende fra Afrika til Amerika i lenker. Her venter herrer i hvite dresser og dyre diamanter, og plantasjer med sukker og indigo, tobakk og bomull. På Randall-plantasjen i Georgia føder hun fem barn på det skitne og trekkfulle gulvet i plankehytta mens bomullen blomstrer utenfor. Datteren Mabel er den eneste som vokser opp og som lykkes med å flykte fra plantasjen. Mens Mabels ti år gamle Cora leter etter svar på hvorfor moren forlot henne, dyrker hun den lille jordflekken hun har arvet. Men det er flere som sikler på samme flekk, og en dag må Cora ty til øksa. Handlekraften får følger.
«En rasende, lysende og nyskapende roman.» 
The Guardian
Coras flukt
- Kan jeg få snakke med deg? Jeg drar nordpå igjen. Snart. Rømmer. Jeg vil at du skal bli med.
Caesar, en av de nyankomne slavene, henvender seg til Cora en kveld. Det er bursdagsfesten til Jockey, den eldste slaven på Randall-plantasjen, og stemningen er god, dansen forlokkende. Men musikken stanser brått idet de brutale brødrene James og Terrance Randall dukker opp. I alt oppstyret søler Chester en dråpe vin på slaveeierens hvite skjorte. Guttungen straffes med stokken som har et gapende ulvehode i sølv i den ene enden. Cora har sett menn dingle i trærne, kvinner åpnet inn til knoklene og levende kropper brent på bålet, men det er denne dråpen med vin som får det til å renne over for henne. Hun bøyer seg over gutten for å beskytte ham. Sølvulven treffer henne i hodet med en kraft som får tenner til å løsne.
- Vil du bli med meg nå? spør Caesar noen uker senere.
«Vakker, fantasifull og hjerteskjærende presis.» 
The Wall Street Journal
Den underjordiske jernbanen
Under en låve fylt med lenker av jern, finner Caesar og Cora en hemmelig togperrong. - Se ut mens dere suser av sted, så vil dere få se Amerikas sanne ansikt, sier stasjonsmester Lumbly. Det er bare mørke, kilometer etter kilometer. Første etappe ender i Sør-Carolina, der skyskraperne gjør Cora ør i hodet. Men selv om denne staten har en mer opplyst holdning til de fargedes sak, så er det også et sted for kirurgenes skarpe kniver og museer med skremmende utstillingsdukker. Bedre blir det ikke når den 1,98 cm høye slavefangeren Arnold Ridgeway vaker i nærheten sammen med en indianer som bærer et halskjede av innskrumpede ører. Igjen blåser toget i fløyta og Cora stiger om bord. Hvor er hun på vei denne gangen? Kan hun endelig føle seg trygg?
«En ny amerikansk klassiker er født.»
Newsday
Lys i tunnelen
Den underjordiske jernbanen er en sterk skildring av mennesker som blir behandlet som alt annet enn mennesker, enten det dreier seg om afrikanere eller indianere, svarte eller hvite. Historien er riktignok lagt til 1800-tallet, men med alle mulige hint til forskjeller som fortsatt eksisterer i dagens USA. For hva betyr egentlig frihet, likhet og brorskap når alt kommer til alt? Friheten har også sine skuffelser, selv i mulighetenes land. Heldigvis er det lys i tunnelen.
«Mesterlig og dypt sjokkerende.» 
The New York Times
 
Behandlinga av afrikanske slavar er ikkje noko nytt for denne lesaren. Vi har dessverre høyrt liknande historier før. I denne romanen har forfattaren gjort "Den underjordiske jernbanen" fysisk. Historia er og ei sterk skildring av menneskenaturen.  Ingen vert fødd vonde ...

Bok 17:Frosne flammer


Et mesterstykke
Krigsveteranen Niels Oxen er formodet omkommet under en ulykke på havet. I virkeligheten har han overlevd og må føre sitt livs kamp mot nettverket Danehof. 
Etter en dramatisk ulykke antar både venner og fiender at krigsveteranen Niels Oxen er omkommet på havet. I virkeligheten har han overlevd store skader og kommet seg i land på ei lita øy i den svenske skjærgården, der han blir tatt vare på av en enslig dame. Isolert fra omverdenen får Oxen mulighet til å komme seg igjen etter ulykken, men for en mann som Oxen er det ikke aktuelt å fortsette en tilværelse i skjul. Han står overfor sitt livs dilemma. 
«Thrillere om hemmelige maktorganer er det skrevet dusinvis av, men bare sjelden fungerer de så overbevisende og gripende som Jensens trilogi.» 
Marie Louise Toksvig, Ekstra Bladet, 5 av 6 stjerner 
Jaget
Dersom lederne av det hemmelige maktnettverket Danehof oppdager at han er i live og at attentatet mot ham var feilslått, kommer de til å innlede en veritabel menneskejakt for å kvitte seg med ham en gang for alle. Og oppdager det danske politiet at han er i live, vil han bli ettersøkt og siktet for et mord han ikke har begått, men fortsatt er mistenkt for. Likevel bestemmer Oxen seg for å prøve å avsløre de skyldige. Gjør han ikke det, er han dømt til evig flukt – uten mulighet til noensinne å se sønnen sin igjen. 

Mektige Danehof
Organisasjonen Danehof har vist seg å ha stor makt. De har sørget for at Oxens tidligere makker, Margrethe Franck, har fått sparken fra etterretningstjenesten. Hun jobber nå i kassa på butikken og i oppvasken på et hotell for å få tilværelsen til å gå rundt. En tilværelse lagt på is av Danehof, som takk for sist etter at Margrethe og Oxen forsøkte å avsløre og sprenge maktnettverket deres. 

Den usynlige fienden
Bare det å ta kontakt med Margrethe igjen er forbundet med stor risiko. Som alle andre tror også hun at Oxen er død, men skal de nedkjempe Danehof, må de få med den tidligere sjefen deres i etterretningstjensten, Axel Mossman også. Mossman har også trukket seg tilbake siden sist, men heller ikke han har gitt opp forsøket på å knekke Danehof. Kampen mot Danehof har fått fatale konsekvenser for dem alle, og de kan bare gjenerobre livet sitt ved å beseire de mørke mennene. Men hvordan slåss man mot en usynlig fiende? 

Frosne flammer er bok tre i serien om Niels Oxen, og den er minst like nervepirrende som de to første bindene i serien, Hengte hunder og Mørke menn. 
«Actionpreget og humoristisk ... holder tvers igjennom.» 
Bent Stenbakken, Nordjyske, 5 av 6 stjerner 

Dette er ein av romanane eg har kosa meg med medan eg har gått turar i påska. Her bør ein passe på så ein ikkje mørknar ute - for å seie det slik. 

torsdag 18. april 2019

Påsketreff 2019

Vi synest alltid det er kjekt å samle familien!  I dag kom systera mi med sine, og Håkon henta mormora. Arbeidsdelinga var klar.  manne kokte "julemiddag".  Eg laga dessertar og gjestene hadde med seg kaker.
Her er Øystein fotograf.
Det er eitt år sidan pappa døydde i dag. Systera mi var på grava og tok eit bilde på vegen hit.  Ho sakna fuglane.  No lurer vi på kva som har skjedd.  Siste bildet med fuglane på grava var tatt julaftan.
Ein kan ikkje sjå merke etter dei.  Det første vi må få vite, er kor godt dei var festa.  Viss dei har dotte ned, kan no dei som har oppsyn med gravplassen ha funne dei.  Vi håper og trur der er ei "naturleg forklaring"

søndag 14. april 2019

Gratulerer Olaug!

For to veker sidan vann Olaug junior-og opp til162-klassa i bikini fitness i Sandefjord Open.
Det ligg mykje trening, og krev eit hardt regime for å oppnå slike resultat.  Dette gjer ho ved sida av tannlegestudiet.
I går deltok i i Oslo Grand Prix og vann like godt si klasse opp til 164 cm! Ikkje alle vinnarane vert tekne ut til landslaget, men ho fekk billett.  Om tre veker går turen til Barcelona.

onsdag 10. april 2019

Skuletur


Flott dag på jobb!


Bok 16: Fordeler og ulemper ved å være til

 

Nina er enslig mor med en datter på ti, og har nettopp kjøpt gamle Grepan pensjonat på Tjøme, som har spisesal med utgang til egen strand. Her skal sommernettene nytes og livets høydepunkter feires.

Snart fylles pensjonatet opp av et snodig klientell. Ninas fascinasjon for alt menneskelig gjør henne til en spesiell og kanskje litt uforutsigelig pensjonatvertinne. - Men hva så? ville hun selv ha sagt. Spørsmålet er om en slik tiltro og livsglede tåler møtet med den virkelige verden. Er det å ha et lyst sinn bare en fordel - eller kan det ha sine ulemper?
Fordeler og ulemper ved å være til er en roman om en kvinne med et lyst sinn, ukuelig optimisme og tro på at alt vil ordne seg til sist. Hun elsker livet, i alle dets fasetter, og gjør det hun kan for å legge til rette for fest og glede. Det er ingen hverdag mer! Eller er det det?
Vigdis Hjorth har skrevet en roman som både er underholdende og ettertenksom.

Eg har stor sans for Vigdis Hjorth sine romanar.  I byrjinga av denne kjende eg nesten ikkje att forfattaren.  Men så tek det laus!  Skildringa hennar av mellom anna eit bryllaup, har stor underhaldningsverdi.  Samtidig ligg der alvor bak.

søndag 31. mars 2019

Mamma 79


I dag feira vi mora mi i Ørsta. Ho fylte 79 år torsdag. 

Vi takkar for ein kjekk dag med mykje god mat og god prat!

tirsdag 26. mars 2019

Gallupgåver

Eg er med i Galluppanelet.  Der svarer eg på ulike meiningsmålingar innimellom.  Det er ikkje mange kronene eg sparer opp for kvar undersøking, men over tid vert det litt.  For ikkje lenge sidan kom det to nye Mummikrus.  Då dei dukka opp som gåver, innkasserte eg poenga mine. 

Mummikrusa går sjølvsagt inn i samlinga til frøkna.

torsdag 21. mars 2019

Bok 15: Motiv X


Fabian Risk våker over datteren Matilda som ligger i koma på sykehuset i Helsingborg. I mellomtida blir en elleve år gammel syrisk flyktning meldt savnet. Lille Moonif gikk hjemmefra om morgenen, men dukket aldri opp på skolen. Han blir funnet samme dag, brutalt myrdet. Saken kaster byens kriminalpoliti ut i en komplisert sak med rasistiske fortegn. Grumsete holdninger spirer og gror, også internt i politiet, og Sverigedemokratene har aldri stått sterkere.
DRAPSBØLGE
Men Moonif er ikke den eneste som blir drept. En drapsbølge ryster byen, og politiets ressurser er tynt spredd. Alle de døde er drept på ulike måter, og de har tilsynelatende ingen forbindelser til hverandre. Er det snakk om en rekke uavhengige drap, eller henger de sammen på et eller annet vis som etterforskerne ikke får taket på …? Ingenting er fullt så enkelt som det virker i første omgang, og etterforskerne havner i en stadig mer hektisk jakt på flere gjerningsmenn. Til slutt må Fabian gå i aktiv tjeneste igjen, selv om han helst ville viet seg til familien.

AHNHEMS STYRKE
Stefan Ahnhem undervurderer aldri leserne. Han har tillit til at de ikke bare klarer, men også ønsker, å henge med helt til siste side er lest. Persongalleriet er omfattende men troverdig og levende skildret. Ahnhem trekker gjerne opp linjene i flere ulike saker på én gang, og lar gjerne flere av handlingstrådene strekke seg over flere bøker. Det er ganske mye forlangt av leserne, men til gjengjeld får man tilfredsstillelsen ved å la seg oppsluke av et uhyre spennende univers, der nesten hva som helst kan skje.

Motiv X er herved anbefalt!

Når de les over, forstår de sikkert at dette er krim heilt etter min smak.  Det er spenning heilt til slutt - med ein liten snert. Eg har gått turar i halvmørket og lytta til lydboka ...

Bok 14: Den svovelgule himmelen


I 1960-årenes Helsingfors vokser en ung gutt opp i skyggen av den velstående Rabell-familien, som har et staselig sommersted i nærheten av hans egen families enkle feriehytte. Han blir venn med den jevngamle Alex, men oppdager snart at det ligger mye under Rabell-familiens vellykkede overflate. Etter hvert vokser det fram et sterkt, men opprivende kjærlighetsforhold mellom ham og Alex' lillesøster Stella. Gjennom årtiene fortsetter de to å kretse rundt hverandre, uten å klare verken å velge eller å velge bort kjærligheten.

Den svovelgule himmelen strekker seg fra barndommens solblekte minner til vår tids voksende mørke. Det er en mesterlig fortelling om hvordan kjærlighet og vennskap oppstår og utvikles over tid, men også om hvordan drømmer og forestillinger preges av kjønn, klasse og tiden vi fødes inn i. Den svovelgule himmelen er en episk Helsingforsskildring i ekte Kjell Westö-stil, fra en av Finlands store forfattere på sitt aller beste.

tirsdag 5. mars 2019

Tida flyg!

Eg hadde store planar om å ta opp blogginga i vinterferien.  De ser korleis det gjekk …

I ferien gjekk eg mykje tur og lytta til lydbøker.  Eit par besøk vert det og tid til.  Når eg står på biblioteket og lurer på om eg har lese ei bok, er det greitt å kunne søke på bloggen.

Det vert intense veker på jobb med møte, kurs og kontaktmøte.  Dess fortare går tida.  Heldigvis brukte eg litt av ferien til å rette og tilrettelegge...

No gler vi oss til løytnanten kjem heim, så vert det kanskje ei lita feiring?

Bok 13: Fem skuggar

Fem ungdomar har flykta frå Somalia, gjennom Afrika og over Middelhavet. No er dei komne til Europa. Dei er på veg nordover, på jakt etter ein stad dei kan starte eit nytt liv. 
Aisha slit med traume, ho prøver å finne ei ny historie om seg sjølv, men blir stadig minna på kven ho var før ho drog. Said kjenner ikkje lenger seg sjølv igjen, medan Khadar ikkje seier noko i det heile. Isir vel å fortelje dei historiene den nye verda vil høyre, men kva om den verkelege historia finnes i skuggane? Kven er du eigentleg når ingen veit kven du er? 
Fem skuggar er ei frittståande fortsetjing av romanen Fem stjerner.

Fem skuggar er framhald av Fem stjerner.  Vi får høyre historiene til dei fire som overlever i tillegg til ei norsk kvinne som skal vere Aisha si verje. Kva skal dei fortelje? Kven skal dei stole på?

Det er ikkje skrive ei tredje bok.  Kanskje vi må verte kjende med dei for å få vite korleis det går med "dei"?

Bok 12: Fem stjerner

Fem unge menneske på flukt gjennom ei ukjent verd.

Aisha og Said er barnesoldatar, men greier å rømme frå leiren utanfor Mogadishu i Somalia. Seinare møter dei Isir, Aaliyah og Khadar som flyktar frå det same.

Dei fem bestemmer seg for å halde saman og prøve å komme seg til Europa. Men korleis overleve i ei verd der ingen vil ha ein? Med ingenting anna enn kvarandre startar dei på ei reise som fører dei frå telta i flyktningleirane til lastebilar gjennom ørkenen, frå brutalt fangenskap til bølgjene i Middelhavet.

Det handlar om dei som mistar alt og flyktar til ingenting, men òg om håp, samhald og vennskap. Kven er du når ingen veit kven du er?

Fem stjerner er første bok om flukta
.

Denne romanen greip meg.  Vi veit at dei som kjem seg over Middelhavet ofte har fryktelege historier å fortelje.  Her får vi lære om ein bit av sanninga.                  

Bok 11: Killerinstinkt


Hvor godt kjenner du egentlig menneskene du har rundt deg? Det spørsmålet må Even Tollefsen finne svaret på når hans eks-kjæreste Mari blir funnet drept på Fredheim videregående skole morgenen etter revypremieren. En av Evens venner blir også funnet grovt mishandlet og drept, et helt annet sted på skolen.

Mistanken retter seg raskt mot Even, som aldri rakk å få svar på hvorfor Mari slo opp med ham. Snart blir det tydelig både for Even og politiet at en ulykke som krevde livet til Evens far ti år tidligere, er viktig for etterforskningen. Samtidig begynner Even å tvile på hvem av sine nærmeste - venner eller familie - han egentlig kan stole på.

De neste dagene blir intense for Even, som både må kjempe mot ryktene som sprer seg i bygda, og mot en drapsmann som ikke skyr noen midler for å fjerne alle spor etter seg.


Denne romanen tok eg med meg frå ungdomslitteraturhylla på biblioteket.  Kanskje eg kan anbefale ha for elevane mine?  Eg tenker at dei som liker denne romanen, vil også like krim i framtida.  Dette er krim med ungdomar som hovudpersonar, men skriven etter ein vaksen mal, berre litt enklare.

Bok 10: Dronen

Presentert av Erlend Sørskaar, redaktør
 
Det har skjedd et drap på en teltplass i Maridalen. I utgangspunktet ikke en sak for Marian, men dette drapet har flere likhetspunkter med et drap samme sted fem år tidligere.
Klokka er 21.35, det er fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Ensom i de mørke skoger
I en nedlagt militærleir sender en mann en drone utover et skogområde. Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står på nøyaktig samme plass som der en kvinne ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred, oppstykket linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i ensomme skoger.

Men før dette. Marian Dahle nyter sommeren og late dager med kjæresten i dragehuset på Frogner. Hun er fremdeles ikke tilbake i full jobb etter brannulykken halvannet år tidligere. For å sørge for en myk oppstart har Cato Isaksen plassert henne i politiets nyopprettede cold case-enhet. Her slipper hun påkjenningen med dagsaktuelle krimsaker og høyt tempo og kan i stedet konsentrere seg om gamle,  uløste krimsaker. Sommeren forløper rolig helt til Cato Isaksen er på telefonen.
Drapet
En person er drept i et telt i Maridalen. Marian jobber kun med gamle uoppklarte saker, men drapet har likhetspunkter med Evie Thorn-saken, legestudenten som ble hugget i hjel på samme plass fem år tidligere. Cato ber Marian gjenoppta den gamle saken parallelt med at han og teamet jobber med det nye drapet. Et spor fører til noe som skjedde i militærleiren før den ble nedlagt. Soldater ble sendt til Afghanistan i sin tid, rapporter har blitt borte. Dronefirmaet Grey Hunt er nå etablert i den gamle leiren. Sakte men sikkert dras Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. 

Svermedagen
I forbindelse med etterforskningen møter Marian datteren til drapsofferet, den seksten år gamle rødhårede insekteksperten Agnes. Marian blir tett knyttet til jenta, som er i en situasjon der hun trenger omsorgspersoner rundt seg. Men selv om Marian har tett kontakt med henne, vet hun ingenting om at Agnes av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt når svermedagen nærmer seg, på nøyaktig samme stedet der de to tidligere drapene har skjedd ...

Unni Lindell vet bedre enn de fleste hvordan man bygger opp en ubehagelig stemning - og bevarer den til siste slutt.
Denne MÅ du lese!     Kjelde: Bokkilden

Etter å ha lese fleire bøker som ikkje er krim, er det kjekt og avslappande å lese ei krimbok der ein kjenner etterforskarane. Romanen svarer til forventningane. 

tirsdag 19. februar 2019

Bok 9: Talte dager


Presentert av Børge Skråmestø, forfatter
At dagene er talte, behøver ikke bety at alt går i oppløsning. Det kan også bety at noe faller på plass.
Du har kanskje hørt om «seks grader av separasjon»-teorien? Den om at ingen mennesker er mer enn seks ledd fra hverandre? Altså. Du kjenner noen som kjenner noen, seks ganger, til du kommer til Meryl Streep, Kim Jong-un eller Dalai Lama. Nå handler ikke Talte dager om denne teorien eller om filmstjerner, diktatorer og åndelige fyrtårn. Tvert i mot.
Dette er motsatsen: Hverdagsmennesker med «én grad av separasjon». Om en håndfull personer som befinner seg i et tett og hverdagslig felleskap som skal utvikle seg til et skjebnefellesskap. Ganske raskt, i denne ekstremt velkomponerte, ladede og mettede romanen, aner vi konturene av en vev i dette fellesskapet av uante forbindelser.
«Heidi Lindes nye roman er en real sidevender om kjærlighet, død og tap [...] Linde er en mester i å skrive lett og underholdende, uten å bli platt og endimensjonal. Hun er også god på fremdrift og plott, så god at jeg slukte Talte dager på rekordtid.»
Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG 
Ordene som falt
Forfatteren Heidi Linde sparer ikke på kruttet og kliner til allerede i åpningsscenen. Det er denne scenen som læreren Liv Karin, hver dag, så lenge hun lever, skal vende tilbake til.
Vi er i Vik i Sogn. Det er der det meste av handlingen utspiller seg. Liv Karin har stått tidlig opp for å lage frokost til datteren Kaja, som går på skole på Voss og skal reise. Kaja er bare sur. Liker ikke rundstykkene. Liker ikke kakaoen. Ser ned i telefonen når moren snakker. Men til slutt ser Kaja endelig opp og sier rolig til moren: «Du har lagt på deg jævlig mye i det siste, er det overgangsalderen?» Liv Karin eksploderer og feier maten av bordet. Kaja kler på seg. Moren sier at hun ikke trenger å komme tilbake. Kaja svarer: «Hvorfor skulle jeg gidde å komme tilbake hit?» Det er de siste ordene de noensinne skal si til hverandre.
«Heidi Linde viser enda en gang at hun stiller i særklasse som ubehagelig troverdig skildrer av den norske hverdagens mange triste, men også håpefulle aktører.»
Turid Larsen, Dagsavisen 
Ulykkelig lykke
Romanen myldrer av mennesker. Det er Ingeborg som tar en master i antropologi i Bergen, men som nå er hjemme hos moren. Jonas er turnuslege. Han har jobbet på Legevakten i Oslo, men har slått opp med kjæresten, og (av grunner jeg ikke skal røpe her) tatt seg jobb som turnuslege i Vik. Jonas bor på en hybel som han leier av Liv Karin. Ganske tidlig i boka møtes Jonas og Ingeborg helt tilfeldig, i en bilulykke ved fergeleiet. Og så er det selvsagt Lykke, datteren til alenemoren June. Lykke er et mobbeoffer. Av alt på jord ønsker hun seg en søster, og hun vet hvem både faren og søsteren er ...
«En velkomponert hverdagstragedie med spredte gløtt av sol.» 
Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv
Flukt, hemmeligheter, kjærlighet
Talte dager er en skikkelig spennende pageturner og så umulig å legge fra seg at den omtrent må fjernes fra hendene med kirurgi. Da jeg leste den, tenkte jeg at det var som å sluke en knallgod tv-serie. (Her må jeg legge til at Linde er utdannet manusforfatter fra filmskolen på Lillehammer.) Selv om forfatteren er en intrigenes mester, oppleves boka som ukonstruert, uforutsigbar og nær. Eller for å si det litt enkelt: Linde vet hvordan helt vanlige mennesker har det, og hvordan de kommer seg gjennom dagene, også de talte. Det er en roman som vi alle kan kjenne oss selv igjen i. Den handler om flukt, utenforskap og lengsel. Om hemmeligheter, kommunikasjonssvikt og kjærlighet. Men først og fremst handler Talte dager om hverdagene, og at de ikke er så hverdagslige som vi kanskje tror. For det er i hverdagene, her og nå, at livet ditt og livet mitt blir til virkelighet.
 
For meg starta romanen godt, og så vart det noko springande etter kvart.  Kanskje ikkje lydbokformatet høver til denne romanen.

mandag 18. februar 2019

Genser i patentstrikk til Birte


Denne genseren strikka eg til Birte i haust. 

Det er ei oppskrift frå Sandnesgarn. Garnet er børsta alpakka.

Det som var litt "artig" var at etter eg hadde strikka 15-20 cm, gjekk eit lys opp for meg: Metoden var tungvint og upraktisk! Eg kom på ein genser eg strikka for 30 år sidan i halvpatent. Eg våga ikkje å skifte metode til kast, men heldt fram med å stikke ned i førre omgang. Kanskje nokon forstår kva eg meiner ...


lørdag 16. februar 2019

Haraldgenser til Øystein

Det var han sjølv som ropte meg til TV-skjermen for at eg skulle sjå ein fin genser ein NRK-reportar hadde på seg.  Spørsmålet om kva genser det var, dukka sjølvsagt opp på ei Facebook-side.  Eim måtte kjøpe strikkepakke for å få mønsteret, så det vart bestilt på nett. 

Garnet er Viking sitt alpakkagarn.  Pinnane var 2,5 og 5.  På det meste var der 550 masker på pinnen og tre trådar samtidig … Monteringa var derimot enkel!

tirsdag 12. februar 2019

Urban trøye


Denne genseren strikka eg til Birte til jul. Mønsteret er frå Wiolakofter, Garnet er Drops Air.

mandag 11. februar 2019

Morsdag 2019

 
I går la eg ikkje opp til noko stor feiring.  Mi eiga mor feira vi laurdag.  Elles trudde eg løytnanten skulle kome heim neste helg.  Eldstemann et ofte med oss i helgene i samband med ein fotballkamp.  Plutseleg kom yngstemann på tunet.  Eg fekk tatt opp nokre ekstra kyllinglår.  Til dessert vart det fruktsalat med yoghurtkrem og rabarbrakeke med krem.

Elles må eg takke for blomster, sjokolade, gåvekort og helsingar!

No har eg tatt meg på tak og lagt inn bøkene eg har lese i år.  Det skjer ofte at eg står og sker på bloggen min når eg er på biblioteket.  Så slepp eg å låne bøker eg har lese før...

Sparket bak var fine bilde av ei genser eg strikka til jul.  Det kjem som blogginnlegg i morgon.

Bok 8: Vær snill med dyrene


En liten familie på tre er i oppløsning. De klarte det ikke. Karen klarte det ikke. Koret av stemmer melder seg, fra venninner til familieterapeuter, med ord som skal hjelpe: Delt bosted. Mekling. Fordeling. Tilknytning. Forutsigbar adferd. Transitt-fase. Barn er robuste skapninger. Karen lytter til dem, slik en moderne kvinne skal, samtidig som alt i henne gjør opprør. Nei, barnet er mitt. Det er jeg som er dets mor. Det finnes ingenting moderne ved meg.

Likevel kommer spørsmålene: I hvilken grad er rollen som mamma knyttet til det å være familie? Er datteren fortsatt hennes når hun er hos faren? Hvis man er mor den ene uken, hva er man i den andre?

Vær snill med dyrene er en rå, akutt og opprivende roman om å befinne seg i ruinene av et ekteskap sammen med den man bryr seg om aller mest - annenhver uke.

Monica Isakstuen ble tildelt Brageprisen i skjønnlitteratur 2016 for Vær snill med dyrene
.

Denne romanen har og ein X-faktor, noko ubestemmeleg som gjer han god. Ein vert tvinga til å reflektere.  Anbefalt!

Bok 7: Seks historier


Ett lik. Seks historier. Hvilken er sann?

1997. Scarclaw, et isolert høydedrag i Northumberland nordøst i England. Liket av den forsvunne tenåringen Tom Jeffries blir funnet i et myrlendt turområde. Dødsårsaken er ukjent og det blir fastslått å være en ulykke. Men ikke alle er overbevist. Sannheten om hva som skjedde ute på den naturskjønne, men nifse heia ligger begravet i minnene til den sammensveisede vennegjengen som var med på den skjebnesvangre turen, og i de svevende vitneforklaringene til et fåtall lokale innbyggere.

2017. Den myteomspunne gravejournalisten Scott King har gjort suksess med sine podcast-granskninger av kompliserte saker. Hans skjulte identitet har gjort ham til en kultfigur på Internett. I en serie på seks intervjuer forsøker King å forstå hvordan gruppedynamikken i tenåringsgjengen kan ha virket sammen med de uhyggelige sagnene om heia og forårsaket Jeffries' død.

Hvert intervju avdekker nye perspektiver, og leseren tvinges til selv å avgjøre hvem som snakker sant og hvordan Tom Jeffries døde.

«En av de mest originale og velskrevne bøkene jeg har lest.» - Thomas Enger


Denne romanen er bygd opp gjennom ein serie med pod cast-ar.  Ein original idé sjølvsagt.  God underhaldning er det og, men eg ser fram til å lese ein meir "normal" roman.

Bok 6: Pust for meg



Kan man tilgi seg selv smerten man påfører andre?

Anestesilegen Carla Ruud kjører fra Oslo til hjembygda for å besøke moren sin på pleiehjem. Med seg i bilen har hun den unge kvinnen Synne, som skal samme vei. I en isete sving mister Carla kontroll over bilen og de havner utfor en skrent. Carla opplever det store marerittet: Til tross for all sin erfaring gjennom et liv som akuttmedisiner, makter hun ikke å redde Synne.
Cecilie Enger skriver fram en kompleks kvinne, en anerkjent lege og mor til voksne barn, som stiller spørsmålet: Kan man tilgi seg selv for den smerten man påfører andre? Pust for meg er en roman om tre generasjoner kvinner, om sårbarheten ved å være avhengig av sine nærmeste og om å miste kontrollen over sitt eget liv. Man kan holde ut smerte så lenge den har et formål, men hva når den ikke har det? Og den dagen man ikke lenger føler seg behøvd, hvem er man da?


Denne romanen går under kategorien "perle".  Det er ei bok som grip ein kring hjarterøtene. Sterkt anbefalt!

Bok 5: Nord

«De første dagene jeg gikk nordover merket jeg meg tegn langs veien, den tette mosen på en stubbe, en veltet gjerdestolpe eller et fuglekadaver, jeg slapp småstein på bakken etter meg for å huske hvor jeg kom fra, som barna gjør i fortellingene for ikke å gå seg vill i de dype skogene. For hver dag la jeg en pinne i lomma, men det ble aldri riktig, dagene trengte seg sammen, umulig å holde fra hverandre, flere var grå og tunge som natt, mens noen netter holdt meg våken med et eget brennende lys.»

En krig går mot slutten, noen er på vandring, jaget ut av husene, landsbyene, leirene. En ung gutt har kommet unna marsjene og følger kompasset mot nord. Skulderbladene hans er utstikkende, som avkappede vinger. Med seg bærer han andres blikk og definisjoner av hvem han er, sammen med sulten, mangelen, nedverdigelsene.

Underveis møter han en annen som også bærer på en hemmelighet. En slags forståelse oppstår mellom de to mens de slår følge gjennom landområder preget av både skjønnhet og ødeleggelser.

«Nord» er en mørk roman hvor det likevel finnes lys, en fortelling med spor etter de fablene som ligger dypt i vår kollektive bevissthet, og som ikke passer for barn


Eg synest denne romanen var vanskeleg å få taket på.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...