lørdag 8. desember 2018

Søndagssokken

Ein gong eg var på Syglede i Ulsteinvik og kika, kom eg over ein strikkepakke frå Hillesvåg Ullvarefabrikk.  Pakken gav eg til mor mi.  I dag kom sonen med nydelege ferdigstrikka sokkar.  Eg trur eg vil kalle dei julesokkar.

Takk til mamma for strikking!

onsdag 28. november 2018

Bok 48: Svart engel


En politimann blir skutt og drept i Oslo. Politietterforsker Gunnarstranda skal lede etterforskningen, men bevis forsvinner. Samtidig blir en advokat meldt savnet. Dette er den sjette romanen om politimennene Gunnarstranda og Frølich.

Også denne romanen går inn i kategorien grei underhaldning ...

torsdag 22. november 2018

mandag 19. november 2018

Årets julevottar

Jorid Linvik har for tredje året på rad lagt ut oppskrift på julevottar.  Dei kjem ut i fire delar, trur eg.  I dag strikka eg del 2 på eine votten.  Dette vert spennande!

Om nokon vil hive seg med, kan de følgje denne linken inn på Facebook.

Bok 47: Den som forvolder en annens død

 



En tidligere voldsdømt rockemusiker, som nå opplever suksess som forfatter, blir dømt for drap på sin litterære mentor. Forsvarsadvokat Mikael Brenne får saken. Aldri still et spørsmål hvis du ikke kjenner svaret, det er regel nummer en i retten. Mikael Brenne trodde at det verste som kunne skje hvis han glemte den regelen, var å tape. Han tok feil. Å tape en rettsak er ille, - å tape livet er mye verre.

Denne krimromanen går inn under lettlesen og underhaldande.  Etterforskaren er advokat - som forfattaren.

Lasse Lindtner les glitrande.  Han spelar alle stemmene slik han og gjer i Gunnar Staalesen sine bøker.

lørdag 17. november 2018

Laurdagskos

Offiseren er heime i helga. Han har lenge vore opptatt med den store NATO-øvinga. Begge brørne hans kom også  på middag til mor i dag. Yngstemann hadde vore på sjøen.  Han hadde med seg dagens fangst; to humrar. Vi kokte dei rett etter middag og åt dei til kvelds. I tillegg  til vanleg tilbehør, surra han kvitløk, chili og ingefær i olje.  Dette brukte vi som smør.  Eg måtte sette all skepsis til side og innrømme at det var friskt og godt!



lørdag 10. november 2018

Tur til Devoldfabrikken og Moa nye bibliotek


I dag bestemte vi oss for å vere med på Kortreist litteratur på det nye biblioteket som ligg midt inne i kjøpesenteret.

Først for vi ein stad vi har høyrt mykje om, men ikkje vore, nemleg Devoldgabrikken. Litt handel vart det .,, 

Opplesingane og songen fungerte bra i all lyden frå senteret. Bibliotekaren, som eg kjenner frå barndomen, fortalde at dei skal få ei glassdør ut til senteret. 

Litt handel vart det der og ...

onsdag 7. november 2018

Bok 46: Det innerste rommet

 
Presentert av Erlend Sørskaar, redaktør
Når den tidligere Arbeiderparti-kjempen Bernhard Clausen dør og det blir funnet 80 millioner kroner i kontanter på hytta hans, skjønner Riksadvokaten at de står foran en svært delikat sak. For å unngå publisitet om pengefunnet, gir riksadvokaten William Wisting oppdraget med å lede en hemmelig etterforskningsgruppe. Wisting får tilgang til alle ressurser og kan selv håndplukke sin egen gruppe.
Team Wisting
Wistings lojale medarbeider, kriminalteknikeren Espen Mortensen, er selvskreven på laget, nå blir også datteren Line engasjert direkte i etterforskningen. Som journalist kan hun grave andre steder enn politiet og stille de spørsmålene politiet ikke kan stille uten å vekke oppmerksomhet. For å operere i fred etablerer de seg dessuten utenfor politihuset, operasjonssentralen for det nye teamet blir i kjelleren hjemme hos William Wisting. 

Brennhete hemmeligheter
80 millioner er mye penger, nok til at en utenriksminister kan påvirke fremmede makter, nok til at man kan kjøpe seg ut av gisselsituasjoner, eller finnes kanskje svaret på den store pengebeholdningen i Bernhard Clausens privatliv? Wisting & co har knapt rukket å stille seg disse spørsmålene før Bernhard Clausens hytte brenner ned til grunnen - trolig påsatt. Hva er det noen ønsker å skjule?

Personlig tragedie?
Det finnes ingen opplagte spor i Clausens profesjonelle karriere som tyder på at han skulle være i besittelse av et så stort pengebeløp. Heller ikke i privatlivet er det noen åpenbare svar på hvor pengene kommer fra. Men etterforskningen viser at folk i Clausens nærmeste krets har registrert en endring hos Clausen de senere årene. I utgangspunktet har man antatt at endringene har hatt med konas sykdom og død å gjøre. Året etter mistet Clausen dessuten sønnen sin i en motorsykkelulykke. 

I etterkant av de to dødsfallene trakk han seg tilbake fra politikken, av familiære årsaker trodde de fleste, men ligger det likevel andre forklaringer bak?
Utmerket Wisting
Med god hjelp fra Line og resten av gruppen nøster Wisting opp bit for bit i Bernhard Clausens fortid. Og når det viser seg at sedlene kan spores tilbake til en kriminell handling, tar saken en ny dreining. Som om ikke det var pikant nok, oppdager de at en ung gutt forsvant samme dag som ranet ble begått. Simon Meier ble aldri funnet, og også her peker sporene mot kretsen rundt Bernhard Clausen.

Med Wistings grundighet og Lines impulsivitet pusles de ulike bitene litt etter litt sammen. Men det er noe som skurrer, noe i bildet de ikke helt får øye på. Og snart skal de merke at de ikke er alene om å grave i den gamle saken.
Det innerste rommet er en Wisting-roman av godt merke - det er bare å glede seg!

Dagbladanmeldaren gir romanen terningkast 4 . Eg er mykje samd med han.  Dette er solid krim med høg underhaldningsverdi.  Eg slukte romanen på eit par dagar.  Det er noko befriande med dei gode forteljingane med gamle krimheltar.

Bok 45: Fortellernes marked

 
 


"Snart skulle den dagen komme da ingen muslim bøyde seg mot Mekka, ingen jøde med fletter og sort hatt skulle nikke spastisk mot klagemuren i Jerusalem, ingen kristen prest ville utførte det underlige ritualet ved å by almuen å spise Jesu legeme og drikke hans blod; slik sett skulle denne dagen etterhvert fallbys på fortellernes marked som den første dagen da en forsonende fryd var i ferd med å bre seg utover Jorden."


Fjellbygda Vanndals bibliotekar befinner seg på underlig vis i den egyptiske ørkenen sammen med en mystisk kvinne. Han har sammen med bygdas veterinær gjennom to år mottatt åtte brev fra den frafalne presten Gotvin Soleng. Det viser at disse brevene skal komme til å forandre verdenshistorien på en dramatisk måte!


Då eg las (lytta til) etterordet i romanen, fekk eg ei større forståing for han. Eg skulle ha lese det først, noko eg kanskje hadde gjort om eg hadde lese papirutgåva.  Forteljinga er interessant, tankevekkande og lærerik, men kanskje noko vanskeleg i lydbokutgåve?

onsdag 31. oktober 2018

Strikk til fødeavdelinga


Fødeavdelingane ved sjukehusa her ønskjer seg huer og sokkar til dei små. Husflidslaget har utfordra medlemene. Eg strikka ei hue. Hælfelling på sokkar slit eg med. Mor mi hjelpte meg med å gjere jobben... Ho strikka tre par. 

Bildet er av det som vart levert i dag. Etter novembermøtet vert dei gitt til sjukehuset.

søndag 28. oktober 2018

Tilbake i Bergen

Torsdag var den årlege mat og helse-konferansen i Bergen.  Eg tok første fly, eller eg skulle ha teke første fly til Bergen og landa i god tid.  I staden så valde SAS å sende meg til Gardermoen ein time før eg vart sendt over fjella att til Bergen.  Det resulterte i at eg kom ein time for seint til første og beste forelesing.  Heldigvis vart den streama, så eg skal sette meg ned å lytte til foredraget seinare.  Heilt det same vert det nok ikkje.

Reisa vart ikkje kjedeleg.  På snøggbåten møtte eg ei dame som eg kjenner godt.  På Gardermoen slo eg følgje med ein eg nettopp har vorte kjent med.  Han og skulle til Bergen, men hadde fått ei anna forklaring på omvegen enn eg.  På bybanen i Bergen kom eg i prat med ei hyggeleg dame som hadde drive med byplanlegging der i 30 år.

Lærarhøgskulen har flytta frå Landås til Kronstad.  Eg fekk sjå det nye kjøkenet der.  Det er topp moderne. Her er det induksjonstoppar og institusjonsoppvaskmaskin.  Det høyrer eg at vert sett inn på nye skulekjøken rundt om.

Elles var det mykje byggeaktivitet ved skulen som allereie er for liten.

Det var mykje å lære i Bergen, ikkje minst lærer ein mykje av å vere saman med andre i eit fagmiljø.  Det som vert spennande no, er innføring av nye læreplanar i alle fag.  Eit par av mine kjepphestar kjem med har eg høyrt.  Eg ivrar for tverrfaglegheit.  Og så håper eg på ei oppvurdering av handverk i ungdomsskulen.  Vi skal utdanne elevar til yrkesfag også.  Slik ungdomsskulen har vore nokre år, er det førebuing til studiespesialiserande.

I morgon er det tilbake til skulekvardagen etter ei vitamininnsprøyting førre veke.

tirsdag 23. oktober 2018

Bok 44: Korset


Hvorfor velger direktøren å ta med seg elskerinnen Beata Wagner til en bilvaskehall for en liten hyrdestund? Hvorfor har noen malt «SVIKER» over hele bilen? Og ikke minst: hvorfor velger noen å henrette dem midt i akten? Spørsmålene er mange da tospannet Fredrik Beier og Kafa Iqbal blir satt på saken. 

Men om spørsmålene er mange, er i det minste identifikasjonen av mannen enkel. Da Beier nylig ble oppsøkt av en journalist som stilte en rekke spørsmål om Beiers avdøde far, forstyrret en ukjent, men illsint mann dem med ufine gester mot journalisten. Forklaringen er at journalist Benedikte Stoltz var i ferd med å lage en kritisk nyhetssak om ham. Siden har ikke Beier ofret mannen en tanke før han nå ser ham igjen. Det vil si, han ser igjen den livløse kroppen hans hengende over kosten i bilvaskemaskinen. 

Tilfeldig? Neppe! 
Fredrik Beier tror ikke på tilfeldigheter og forsøker å komme i kontakt med Stoltz igjen. Hva var det hun hadde på Falck - kan det ha noe med drapet å gjøre? Hvorfor ville Stoltz egentlig snakke om faren til Beier, en helt vanlig statstjenestemann som var død for mange år siden? Og hva var det hun var på sporet av som hadde hisset opp Henry Falck? 

Parallelt med alt dette blir Beier til sin overraskelse oppsøkt av en tidligere kollega av faren. Beier har aldri hatt fullt kjennskap til farens arbeid, men interessen fra Stoltz og det farens tidligere kollega forteller, setter Beier på sporet av helt ny kunnskap om sin egen familiehistorie.  

Spor fra fortiden
Det viser seg etter hvert at drapet i vaskehallen ikke er noen opplagt sak. Det går forbindelser til hendelser tilbake i tid, og Beier får snusen i hemmeligholdte statlige operasjoner. Men det er ingen hjelp å få fra Stoltz, hun er forsvunnet. Og det blir ikke bedre av at Fredrik og Kafa må kjempe mot mektige krefter som til enhver tid befinner seg et lite steg foran dem. Hvem kan de stole på, er det noen innen deres egne rekker som motarbeider dem?

For Beier blir saken mer og mer personlig. Han bærer allerede den tunge sorgen over sønnens brå død noen år tidligere, og nå hjemsøkes han også av sin fars historie. 
Hva var det egentlig som skjedde den gangen i lille Fredriks barndom?

Som de forstår i meldinga over, er her mange trådar å nøste i.  Lydbokformatet passar nok best for meir konsentrerte intriger.  men romanen er spennande.  Ein får og svar på gåta om kva som skjedde under brannen som vi har høyrt om i fleire bøker.

Bok 43: Codex


Tom Egeland er klar med den 8. thrilleren om Bjørn Beltø «Codex» - et nytt dramatisk kriminalmysterium der en to tusen år gammel kodeks, Jesu tornekrone, to døde arkeologer og en teologisk konflikt som vil rokke ved vår forståelse av kristendommen er noen av ingrediensene. Det dukker også opp en mystisk kvinne som raskt får Bjørn Beltøs oppmerksomhet da hun kommer til ham for å få hjelp. Har hun en tilknytning til de uhyggelige hendelsene som funnet av kodeksen og tornekronen fører med seg? Det er tydelig at noen overvåker Beltø, og at de er villige til å gå svært langt for å sikre seg makten over avsløringene kodeksen kan bringe frem i lyset.

Det som er spesielt interessant i romanen, er det historiske stoffet.  Ein får lære noko nytt i tillegg til underhaldningsverdien i krimgåta.

fredag 12. oktober 2018

Gatekunst


Og eit bilde frå gåturen til Ingestrand. Vi oppdaga og eit museum med kafé. Dit må vi attende når ein får kome inn i husa.


torsdag 11. oktober 2018

Over grensa


Det var grått i Hamar då vi for derifrå i fag tidleg. Men det letta fort, og vi hadde ein flott køyretur vidare.

Rundt Hamar er der mykje vegarbeid. Eg tippar at vegen er ferdig til sommaren.

Vi køyrde forbi Kongsvinger og stoppa på kjøpesenteret i Charlottenberg. Der gjekk tida fort...

I morgon håper vi på ein flott dag her i Arvika!

onsdag 10. oktober 2018

Haust i Hamar


Med sommartemperatur på 20 grader då vi kom fram.

Fargane er fantastiske denne årstida. 

Vinter på veg over Strynefjellet.


mandag 8. oktober 2018

Målet nådd?


I går fekk eg denne meldinga på appen.

Mine data.

Så spørs det om eg skal halde fram å ha 10 000 skritt som mål kvar dag?

Eg merka i alle fall at forma kom seg frå første til siste fjelltur i år. Og at dagleg trim gjer godt, er det ingen tvil om!

Bok 42: Innland


Innland er andre bok i serien om etterforskerne Berger og Blom, og forsetter der den kritikerroste bestselgeren Utmarker sluttet.


Da Sam Berger slår opp øynene, har han ingen anelse om hvor han befinner seg. Alt rundt ham er hvitt. Men da Molly Blom dukker opp ved hans side, husker han at de to er på flukt fra en rettferdighet som sluttet å være rettferdig.


Sam og Molly får et uventet oppdrag. De må stoppe en morder. Men de oppdager snart at saken har flere likheter med en ubehagelig drapssak fra Sams fortid. En mann ble dømt og har sittet innesperret i mange år. Kan det stemme at den virkelige morderen fortsatt er på frifot?


Eg likte godt denne romanen, slik som eg gjorde med den førre.  Men desse "cliffhangerane"irriterer meg, for det vert vel ei stund til eg får tak i neste ... 

Bok 41: Chimera


Den norske zoologen, veterinæren og skarpskytteren Karl Iver Lyngvin blir headhuntet til CORAC, en forskningsstasjon i Kongos regnskog der et tyvetalls andre forskere driver studier på hvordan regnskogens flora og fauna påvirkes av klimaendringene. Sammen med den unge australske entomologen Zoe Wildt opplever Karl Iver noe som kan komme til å få svært dramatiske konsekvenser. Ikke bare for Karl Iver, men for hele klodens fremtid.

I Gert Nygårdshaugs nye roman knyttes ubestridelige fakta og forfatterens grundige research sammen til en fiksjon som blir et høyaktuelt og spenningsfylt drama. Chimera er en klassisk Nygårdshaug-roman med sterke thriller-elementer og med et tema som allerede i nær framtid kan bli uhyggelig aktuelt.


Eg likte godt denne romanen, ikkje først og fremst fordi han er spennande, men fordi han set tankar i sving.

tirsdag 2. oktober 2018

Bok 40: Glemt


1979. En ung kvinne kommer over et lik i et avsidesliggende, mineralrikt tjern utenfor Reykjavik. Sporene leder den unge og nyskilte Erlendur Sveinsson til den amerikanske marinebasen i Keflavik. Men amerikanerne på basen er lite samarbeidsvillige overfor det islandske politiet. Parallelt etterforsker Erlendur en gammel og uløst forsvinningssak som knyttes til marinebasen. En ung skolepike som sist ble sett på skoleveien som gikk forbi marineområdets brakkeområdet fra krigen, Kamp Knox.


Dette er den andre boka der vi møter den unge Erlendur Sveinsson. På klassisk Indridason-vis veves to mysterier sammen, et i «nåtid» i 1979 og et historisk, en uløst forsvinningssak over 20 år tidligere. Boka gir dypere innsikt i hva som driver helten Erlendur, samtidig gir den leseren et unikt bilde av den tøffe livet på Island, med den kalde krigen som bakteppe.


Eg vil kalle dette klassisk og traust krim - som kanskje ikkje skil seg så mykje ut frå mengda, men er grei underhaldning.

lørdag 29. september 2018

Basardag

I dag hjelpte eg til på det som truleg vert tidenes siste bedehusbasar i bygda. Neste år har bedehuset vorte kyrkjelydshus.  Tida vil vise om det vert fleire basarar.

Ein liten kar på basaren ville ikkje gi frå seg årane etter bruk.  Han samla årar og gevinstar i ei bøtte som var det første han vann.  Så kunne han leike basar heime. 

Sjølv kom eg heim samtidig med han frå Bardufoss. Han fekk lysglaset og yngstebroren kluten og handduken. Det får drype litt på dei som ikkje har "alt".

torsdag 27. september 2018

Husflidsmøte på Trådkråa


Mitt livs første, og truleg einaste, modelloppdrag var då eg fekk vise fram denne genseren frå Rauma på Husflidsmøte i går. Den er strikka i Vamsegarn.  Og eg forelska meg sjølvsagt i genseren som til og med lukta ull, slik garn i naturleg farge ofte gjer. Dei plar og bli mjuke i vask.

tirsdag 18. september 2018

Uglevottar til Håkon

Yngstemann har alltid vore naturinteressert.  I ein periode gjekk det i ugler.  Han snikra uglekasse.  Ein gong han inspiserte ei uglekasse med ugleungar i, gjekk ugleforelderen i nakken på han.  Ha kipte seg og datt ned nokre meter.  Dette var før mobiltelefonane si tid. Så han måtte kome seg heim sjølv etter skrekken. Faren ringte legevakta, men legen meinte det var ingen fare for stivkrampe så lenge han hadde følgt vanleg vaksinasjonsprogram.

I eitt selskap laga eg uglekake.  Den tida strikka eg ikkje.  Men no fann eg ut at eg ville strikke han vottar med uglemotiv i same fargar som i genseren.
Mønsteret er frå Den store votteboka av Jorid Linvik.
Etter kvart lærte eg mønsteret på innsida.  Men elles er det konsentrasjonarbeid.  Eg synest Jorid Linvik er flink med detaljar.  Eit godt døme er r dei små uglene på tomlane.

mandag 17. september 2018

Jam fruktpektin versus Certo fruktpektin

Det er slutt på Certo i butikkane.  Dette utløyste ein diskusjon på Facebook.  Ein påstand var at innhaldet i pakkane er heilt likt.  Protestane let ikkje vente på seg.

Eg bestemte meg for at her måtte det forskast!  Eg hadde att eit par pakkar Cert frå i fjor.  Eg har to like store stålpanner på 4 1/2 l.  I kvar panne hadde eg 2 kg plommer med stein plukka frå same tre.  Sukkermengda vart nøye vegd.  Alt vart gjort så likt som det er mogleg på eit vanleg kjøken.

Syltetøyet hadde eg i like glas og merka dei med A og B. 

For meg var det heilt umogleg å merke forskjell.  Testpersonen i heimen greidde heller ikkje det, men prøvde hardt fordi han trudde det var eit poeng at det eine skulle vere betre enn det andre.  Overdommar vart mor mi.  Heller ikkje ho kunne merke ulikskapar.
Konklusjon: På eit amatørkjøken vil ein ikkje kunne merke forskjell på Jam og Certo fruktpektin.

søndag 16. september 2018

Post 15 og 16: Blåtinden


Mannen mangla to Hareidstrimpostane. Eg fekk velje om eg ville vere med. Det var meldt opphaldsver til ca. 15.

Vi hadde ein fin tur, men med sterk vind frå dette skiltet.

Nede i skogen var det varmt og fint att. Regnet kom då vi sette oss i bilen

lørdag 15. september 2018

Hareid i dag


Eg bruker å ta meg ein tur ned i sentrum laurdag føremiddagar. Dei store blomsterpottene hadde fått haustblomster. 

Tysdag gjekk eg over demninga. Brua gjer at ein kjem seg over elva også ved høg vassføring.

fredag 14. september 2018

Blå genser


Oppskrifta til denne genseren fann eg i eit Allers eg fekk av svigerinna mi. Det er ein enkel modell som fint kan brukast under jakker. 

Garnet er Alpakka/ull frå Sandnes.

torsdag 13. september 2018

Bok 39: Brudekjolen


I det siste har Sophie hatt en følelse av å miste hukommelsen, ja, av å miste kontrollen. Hun forfølges av noe hun ikke er i stand til å sette ord på - og av bilder fra fortida hun ikke kan glemme. En morgen våkner hun og oppdager at den lille gutten hun skulle passe, er død. Hun har ingen erindring av hva som kan ha skjedd. Men uansett hva som er sant, føler hun at hun med sin bakgrunn, ikke har en sjanse til å bli trodd. Hennes eneste håp er å stikke -og skaffe seg en ny identitet. Et nytt liv, med en mann hun har truffet på nettet. Men Sophie er ikke den eneste som bærer på hemmeligheter.

Dette er krim i særklasse etter mi meining.  Plottet er noko nytt. Spenninga vert halden oppe. Ein lurer på korleis dette kan ende!  Kan det bli ein skikkeleg slutt?  Eg har verkeleg sansen for denne!

onsdag 12. september 2018

Bok 38: Camille


Pierre Lemaitre er den franske forfatteren som har tatt norske lesere med storm med «Alex» og «Iréne». «Camille» er den forrykende avslutningen i Verhoeven-trilogien. "En hendelse blir betraktet som avgjørende når den vipper livet ditt fullstendig ut av balanse. Som for eksempel tre skudd fra en pumpehagle mot kvinnen du elsker." Kriminalførstebetjent Camille Verhoevens nye venninne er vitne til et ran på Champs-Élysées i Paris og overlever ved et rent mirakel. Men hun er skadet for livet. Det blir en helt personlig sak for Verhoeven å finne igjen gjerningsmannen, ikke minst fordi denne åpenbart vil gjøre hva som helst for å finne henne igjen og avlive henne. De to mennene går inn i en kamp på liv og død, der den private siden av saken, får kriminalførstebetjenten til å ofre svært mange av sine prinsipper. Til slutt er leseren usikker på hvem som er jegeren i denne saken. Og hvem som er offeret.

Denne tredje boka i trilogien burde eg nok ha lese litt før ... Eg er litt usikker på om eg likte denne vrien ...

tirsdag 11. september 2018

Strikka sjølv


I sommar ville Olaug nytte høvet til å lære seg å strikke medan ho var heime.Ho kan både å legge opp, strikke rett og vrangt i tillegg til flettestrikk. Men no ville ho strikke seg Kristianes bølgegenser.

Læringskurva var bratt! Berre eg forklarte litt, gjorde ho arbeidet. Genseren vart pent strikka. Det var litt vanskeleg å forklare montering frå Italia, så der overtok eg.

Eg tippar ho strikkar seg ein ny genser i juleferien!?

søndag 9. september 2018

Post 12,13 og 14


I dag gjorde eg noko eg aldri har gjort før; eg gjekk på fjelltur åleine. Mannen for på Skårasalen saman med to kompisar.

Førre helg var eg elendig og alt eg ønska meg var ein fjelltur. Så i dag tok eg meg sjølv på alvor.

Tilfeldigvis gjekk naboen 100 meter framfor meg. Så slapp eg å gå gjennom skogen åleine.

Eg kosa meg på turen i mitt eige tempo. Eg såg og høyrde at ein gjeng damer hadde funne ein post meir enn meg, så eg tok meg ein avstikkar og fann han. 


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...