Bok 58: Bror din på prærien

«Bror din på prærien» er ein slektsroman og westernroman, fortalt på same sanselege vis og i same poetiske språk som den lovpriste «Slåttekar i himmelen». Eilert Knutsen er berre seksten og eit halvt år gammal da han går om bord i dampskipet i Kristiansund med kurs for Amerika. På kaia står far hans, slåttekaren Knut Hansen Nesje, blinda av tårer. Seks veker seinare bankar Eilert på døra hos tante Gjertine i Day County, Sør-Dakota. Eilert er ein vakker ung mann, godt over seks fot høg, og jentene i det nye landet ser ikkje vekk, dei set snarare blikket rett på han. Da han kysser den dragande Jenny Mortenson, er det både med sterk lyst og frykt for å bli bunden. Han forsøker å la arbeidet styre han. Det skal kome ei stor og gjennomgripande omvending i Eilerts liv, som om han har vore på fel spor. Etter tolv år som fri arbeidshand i Sør-Dakota, Minnesota og Wisconsin, bryt han opp - på same måten som 50 000 andre nordmenn - og startar på den lange reisa til Albertaprærien i Canada. Han tar land ved Hesteskoen i Donalda hausten 1905. Heime i Norge ser Nesje at åra går, og han uroar seg for om han nokon gong skal få sjå sonen sin att i dette livet.

Eg har gledd meg til å lese framhald av "Slåttekar i himmelen".  Hoem er ein av mine favorittar.  I denne romanen får vi vite korleis det går med slåttekaren, men den viktigaste delen av romanen er den om sonen hans som reiser til Amerika.  Eilert prøver ulike yrke.  (Norsklæraren i meg begynner å tenke på Hamsun og elevar som har lese seg opp på alle yrka han prøvde i Amerika, særleg kramkar som dei tydeleg ikkje veit kva er.)

Hoem har prøvd å sette seg inn i tankane til desse forfedrane sine.  Kva gjorde at det tok Eilert så mange år å finne land?  Kvifor gifta han seg ikkje før?  Kva hadde religionen og kristentrua å seie for desse utvandrarane?  Tenkte dei på å reise heim?

Hoem skildrar livet og tankane deira på ein truverdig måte.  Språket er enkelt og passar til desse menneska.

Som ein bonus får vi lære litt historie.  Eg visste til dømes ikkje at Molde var ein slik turistby, og at Keiser Wilhem reiste dit i mange år.  Det er interessant å høyre om tilhøva for  nordmennene i Amerika, og om utfordringane dei møtte.

Til slutt får lesaren gjere seg opp sine eigne tankat.  Kven trekte det lengste strået, dei som reiste og vart att i Amerika, eller dei som vart verande?  Det vil kanskje vere ulikt frå generasjon til generasjon?  Faren til Eilert ville ha han heim, for tidene vart betre i Noreg.  Lønene gjekk opp , og ein kunne få seg arbeid.

No gler eg meg til å lese neste roman.  Eg reknar med at då vender vi attende til sonen som vart sett vekk som sjuåring. I denne romanen fekk han litt plass. Sist vi møtte han, var på dødsleiet til faren.

I lydbokutgava les forfattaren sjølv, og det gjer han glitrande!

Bok 57: Om høsten

Karl Ove Knausgård tar for seg en og en gjenstand, ett og ett fenomen, og forsøker å beskrive og forstå det så nøyaktig som mulig. Slik blir dette en personlig encyklopedi om alt fra tyggegummi til stjerner, et forsøk på å nærme seg verdens materialitet, samtidig som alt synes å insistere på å ha en ladet og tvetydig betydning.

Kva er liksom greia? Dette har eg tenkt medan eg har lytta til romanen - utan å sette meg inn i kva type roman det er.

Knausgård skriv til eit ufødt barn.  Kvart kapittel startar med eit temaord.  Det kan til dømes vere "hoggorm".  Så filosoferer han over hoggormen, gjerne med ei lita historie. Mykje av det han tenkjer er tankar ein kanskje sjølv har tenkt.

Eg sit nok framleis att som eit spørjetein.  Men er det alt ein treng å forstå?

Bok 56: Hvordan elske en far - og overleve

En sterk selvbiografisk fortelling! Vetle Lid Larssen elsket sin far, den folkekjære skuespilleren Lars Andreas Larssen. Men for å overleve måtte han bekjempe ham. Det ble en kamp som skulle bringe far og sønn milevis fra hverandre, men også faretruende nær. Det var den evige kampen mellom far og sønn, om dominans, selvhevdelse - og kjærlighet. Inntil døden. Og enda lenger. «Hvordan elske en far - og overleve» er en tragisk og humoristisk fortelling om den klassiske konflikten mellom fedre og sønner. Om hva som skjer når faren din rammes av alzheimer og sakte viskes ut. Om to menn som aldri greier å snakke sammen før det er for sent. Nesten.

Denne boka er noko heilt for seg sjølv!  Vetle Lid Larsen har skrive eit interessant og gripande  portrett av far sin. Eg bruker av og til "X-faktor" om bøker år eg synest det er vanskeleg å peike på akkurat det som gjer dei gode.  Andre gir terningkast 6. Eg trur dette er ein roman mange vil like å lese.

Bok 55: Det finnes ingen helhet

"Det finnes ingen helhet" er en roman om forsoning, om veien videre etter en stor katastrofe og en stor sorg. Det er desember 2012. Fem år har gått siden Tarjei, Trygve og Kristian fra den samme lille bygda ble drept av en veibombe i Afghanistan. Ragnhild, bygdas lege, vet mye om hva som fikk guttene til å reise, og hva dødsfallene har gjort med dem som ble igjen. Hvordan livet etterpå fortoner seg for foreldreparet Karin og Hallvard, eller for Bjørn, som kom levende tilbake - uten heltestatus. Gjennom Ragnhilds blikk ser vi hvor ulikt menneskene forholder seg til tap, erkjennelse og overlevelse. Hennes fortelling viser også hvordan hjelperen selv kan bli avhengig av de som skal hjelpes.

Dette er siste romanen i ein trilogi.  Vi møter ulike forteljarstemmer to år etter ulykka i Afghanistan der tre kameratar omkom. Det handlar om å arbeide seg gjennom sorga for gradvis å kunne gå attende til arbeidsliv og familieliv. Dei ulike kjenslene som sorg og tap, men og skuldkjensle, vert truverdig og godt skildra.

Forfattaren har gitt nokre forteljarstemmer bokmål og andre nynorsk.  Det fungerer godt.  Forlaga må berre finne folk med ein skikkeleg dialekt i botnen når det skal lesast nynorsk. Det heiter til dømes ikkje sveite, men sveitte.

Viss eg først skal lese bøker om att, så vert det denne.  Eg har no nemleg berre lese dei to siste i trilogien. Får eg tak i alle tre, les eg dei gjerne!  

Bok 54: Den grenseløse - for andre gong

Eg veit ikkje kva eg skal skulde på! Kanskje at eg berre hadde lydfilene sist eg las boka.  I alle fall gav eg meg i kast med ein av yndlingskrimforfattarane mine, og mot slutten av boka vart eg sikker i mi sak; eg hadde lese boka før.  Men då var eg langt frå datamaskina og valde å lytte vidare.  Vel ferdig med tredje CD-en bestemte eg meg for å lytte ein gong til.  Rett nok visste eg svaret på drapsgåta, men mykje anna var halvgløymt.  Eg kosa meg med humoren i teksten.  No håper eg på ei ny bok av forfattaren i næraste framtid!

Bok 53: Verdt å dø for

Jack Reacher er på vei til Virginia, men tar en stopp i Nebraska. Allerede første kveld kommer han i klammeri med den mektige Duncan-familien, som terroriserer bøndene i fylket ved hjelp av frykt og vold. Duncan-klanen smugler «varer» som ikke tåler dagens lys, og frykter at Reacher skal blande seg opp i deres saker. De må bli kvitt den brysomme fremmedkaren for enhver pris - men alle som kjenner Jack Reacher, vet at det er en umulighet. Hva skjer i fredelige Nebraska, som det kan være verdt å dø for?


Denne romanen gav eg meg i kast med etter å ha lagt frå meg ein halvlesen roman.  I travle periodar treng eg noko lettlese.  

Romanen er i ein serie der eg ikkje har lese dei tidlegare bøkene.  Miljøet er sært, og helten overlever fleire åtak. For meg vart dette reinspikka tidtrøyte. Romanen gjorde nytta. 

No har eg fått tak i ein krimroman som eg har større forventningar til: Den grenseløse av Jussi Adler-Olsen.

Bok 52: Ensomheten i Lydia Ernemans liv

Lydia Erneman har vokst opp som eneste barn på et småbruk nord i Jämtland. Hun utdanner seg til veterinær og flytter etter noen år i Skåne til et lite tettsted i Norge. Vi følger Lydia i hennes virke som dyrlege, i gjøremålene som følger de skiftende årstidene og landlivets rutiner.

Eg skal innrømme at eg sat att som eit stort spørjeteikn då eg hadde lese ut denne romanen.  Kva vil forfattaren formidle?  Eg ser at romanen er nominert til prisar og har fått terningkast 6.

Innhaldet og språket understrekar nettopp einsemd. det er nok her det geniale ligg.  Det er ei lågmælt forteljing der ein må lese mykje mellom linjene.

Eg vil absolutt anbefale blogglesarane å lese romanen og gjere seg opp si eiga meining.

Bok 51:Banesår

Endelig får du svaret på spørsmålet: Hvem har tatt livet av Henning Juuls sønn? Krimjournalisten Henning Juul sitter i en båt ute på et mørkt tjern. En mann med skytevåpen sitter rett overfor ham. Ved mannens føtter ligger et lik som snart skal bli dumpet i vannet. Henning vet at han snart skal lide samme skjebne. Og han vet at det er hans egen feil. «Banesår» er den femte og siste frittstående boken i Thomas Engers serie om krimjournalisten Henning Juul. Bokserien er foreløpig solgt til 26 land.

Eg trur ikkje eg har lese alle dei fire tidlegare bøkene, kanskje berre to.  Men eg hugsa problemstillinga med drapet av kona og sonen.

Romanen startar in medias res.  Henning Juul held på å drukne.  Så går vi attende i tid, før vi får går vidare frå starten.  Ein fryktar sjølvsagt slutten, spesielt sidan det står at det er siste boka om Henning Juul. Eg skal ikkje røpe korleis det går!  

Romanen er underhaldande.  Og når ein har det travelt, er det kjekt å kople av med litt krim - synest eg.

Bok 50: Hvitt hav

Hvitt hav er framhald av De usynlege. Eg reknar med at dei som har lese  De usynlige kastar seg over denne romanen.  Og det er det god grunn til. Romanen er ramsalt og poetisk på same tid.  Språket er vakkert og lågmælt.  Det er mykje å lese mellom linjene.

året er 1944.  Ingrid bestemmer seg for å reise attende til Barrøy og bu der åleine om vinteren.  Men noko skjer.  Ho oppdagar døde menneske i fjøresteinane.  Ein har teke seg inn i løa og ligg død der.  Men ein er det liv i.  Kan ho redde han?  Først må ho berge livet hans!

Eg skal ikkje røpe meir av handlinga, berre anbefale romanen på det sterkaste.  Han kjem høgt opp når eg skal kåre årets bok!

Terningkast 6 frå meg - utan tvil!

Dette er kanskje ein roman som er best som lydbok.  Lat gjerne Nils Johnson (link til intervju) lese for deg! Han har ei god stemme, og dialekten gir romanen ein ekstra dimensjon.

Bok 49: Mormor danset i regnet

I romanen «Mormor danset i regnet» vert vi kjend med skjebnane til tre generasjonar kvinner.  Juni, den yngste, har reist frå ein brutal ektemann.  Ho veit ikkje kven hennar eigen far er. Mora nekta å fortelje det også på dødsleiet.  No vil ho prøve å finne ut av familiehemmelegheitene.

Parallelt får vi høyre mormora si historie.  Ho forelskar seg i ein tysk soldat.  Det har vi høyrt om før.  Men det som gjer denne romanen så interessant, er kva som møter dei når dei vil forlate Noreg, og ikkje minst når dei kjem fram til Aust-Tyskland som er okkupert av russarane.  Kva lidingar det tyske folket vart utsett for etter krigen, har det vore lite fokus på.

Mor til Juni får vi vite minst om, men ho får og lide i oppveksten.  Nokre vegar er stengde for henne. Ho fekk heller ikkje vite kven som var den rette faren henar.

Mykje vert nøsta opp i romanen.  Vi ser likskapar i lliva deira.  Romanen har mange frampeik.  Ein forstår kva som må skje, men det gjer den samtidig spennande.

Eg har lese halve romanen i dag, for den er vanskeleg å legge frå seg.  Trude Teige greier å skrive om kjærleik på ein truverdig og usentimental måte.

VG gir romanen terningkast 3. Det kan godt hende det er rett som dei skriv, men eg vil verkeleg anbefale romanen, ikkje minst på grunn av det historiske bakteppet.

Bok 48: Til jord skal du bli

Med intensitet og nerve følger vi politietterforsker Malin Fors' kamp mot klokka. En tidlig maimorgen blir en ung mann funnet død i et dike inntil Göta kanal. Han er naken, og kroppen bærer ikke preg av spor etter vold. Når Malin Fors og hennes kollegaer ankommer stedet råder en merkelig stillhet. Det er som om alle stemmer har blitt dempet. Mannen identifiseres snart som Peder Åkelund, en tidligere sverigedemokrat som har blitt kastet ut av partiet for sine rasistiske uttalelser. Det viser seg at han er blitt drept. Samme kveld blir seksten år gamle Nadja Lundin meldt savnet, trolig bortført. Tegn tyder på at de to sakene har med hverandre å gjøre. Men hva har ofrene til felles? Hvorfor er de blitt valgt ut? Etter en stund begynner Malin Fors å innse at de har å gjøre med noen som leker med politiet, som snakker via mord og som ikke har tenkt til å la seg stoppe. Men hva er det han eller hun vil si? Det haster med å finne et svar. Jenta kan fortsatt være i live.

Ein gal mann grev ned ei ung jente i ei kiste og lagar eit rør slik at ho kan få vatn og luft.  Ein annan drep han, og fleire liv står i fare! Ingrediensane i denne krimromanen er kjende.  Ein må berre lese og la seg underhalde.  Romanen er spennande og lettlesen. Ein kan og kalle han ein pageturner.  Etter mitt syn manglar romanen det eg kallar X-faktor, noko som gjer at han skil seg ut i mengda.

Bok 47: En liste for livet

Brett har for lengst glemt den gamle listen hun som tenåring laget seg over mål i livet: «lære fransk, dra til Paris, skaffe seg hund, finne kjærligheten, få barn, hjelpe de fattige, få et fint hus» osv. Nå er hun 34 år og har tilsynelatende alt: en god jobb i det veldrevne familiefirmaet og en stor leilighet der hun bor sammen med kjæresten. Når moren dør, blir Bretts verden snudd på hodet. I stedet for at hun blir utpekt som ny direktør for familiefirmaet, får hun fyken, og før hun får sin rettmessige arv, har moren bestemt at hun må fullføre de resterende punktene på listen. Brett, som er knust av sorg, kan ikke forstå hvorfor moren har gjort dette mot henne. Dessuten er det ikke alle punktene som lar seg fullføre. Hvordan skal hun for eksempel klare å etablere et forhold til faren sin, som døde for flere år siden? Og hvorfor har ikke moren strøket over «finne kjærligheten»? 

Så har eg gjort det igjen: Lese ein roman eg på førehand visste at eg kom til å "slakte".  grunnen til at eg valde han, var at utvalet var lite.  Og så hadde eg nettopp lese ein litt innvikla krimroman.

Allereie i starten forstod eg at romanen innfridde.  Hovudpersonen kjende både det eine og andre i hjartet sitt og i hjarterøtene.  For meg er dette kjenneteikn på dårleg språk.

Også handlinga innfridde.  Brett må verte litt fattig, det vil seie leve på lærarløn, for å bli eit betre menneske. Her er det meste føreseieleg.  Det heile vert toppa med ein slutt som berre måtte kome. 

Dette er eventyr for unge og eldre damer. Eg trur aldri ein mann ville ha innrømt å ha lese romanen.

Bok 46: Svømmeren

«Svømmeren» er en forrykende krim spekket med menneskelig drama og stor psykologisk innsikt. En feberhet natt i Damaskus tidlig på 80-tallet må en amerikansk spion forlate sitt nyfødte barn til en usikker skjebne. Det er et svik han ikke klarer å forsone seg med. For å glemme tar han farlige oppdrag i Beirut, Afghanistan og Irak. Alt som kan holde tankene unna. Tretti år senere blir den svenske EU-juristen Klara Walldéen oppsøkt av sin tidligere kjæreste og forsker på krigsforbrytelser, Mahmoud Shammosh. Han er kommet over hemmeligstemplet informasjon og trenger hennes hjelp. Samtidig, i Brussel, forbereder den arrogante lobbyisten George Lööw seg på å representere en ubehagelig klient med en skjult agenda. Langsomt dras han inn i et dødelig politisk spill der både regler og motspillere er diffuse. Trådene veves sammen en stormfull julaften i den svenske skjærgården, der fortiden innhenter nåtiden og alt kommer til overflaten. «Svømmeren» er en krim full av spenning og overraskelser, i en verden av skiftende allianser og tvilsomme overenskomster. Men det er også en historie om skyld og oppreisning. Om hvordan man blir formet av sin fortid, og at man ikke kan skjule hvem man er.

Eg trur det må vere rett å kalle denne romanen ein spionthriller.  Han er intens og spennande.  No er det kanskje ikkje min yndlingssjanger, det må eg vel innrømme.  Det vert mange so må blø og dø. Samtidig så må eg seie at det er sjeldan eg snik meg litt vekk og arbeider med bok på øyret ...

Som lydbok er romanen noko krevjende på grunn av eit stort persongalleri og hendingar i ulike tider og på ulike stader.  Eg har lytta om att ein del for å vere sikker på at eg har fått med meg heile handlinga.

Bok 45: Sett ut en vaktpost

Om denne boka kan ein lese her.

Slik eg har forstått det, vart denne romanen skriven, men ikkje gitt ut på 50-talet.  "Drep ikke en sangfugl" av same forfattar vart fort populær.  No har romanen vorte lesen av nye generasjonar nettopp fordi ein aldrande forfattar har valt å gi ut "Sett ut en vaktpost".

Eg var innnom ein blogg der bloggaren ikkje var sikker på om ho hadde funne bodskapen.  Eg tenker at det kanskje ikke er så lett for unge lesarar.  "Scout" er ei ung kvinne som tenkjer sjølv.  Tankane hennar braut kanskje med det som var vanleg då, men som har vorte sjølvsagt no?

Sjølv vart eg positivt overraska over romanen. Det er viktig å ikkje vurdere han ut i frå 2015-kriterium.

Bok 44: Et offer til Molok

Dette er den femte boken med Rebecka Martinsson. Åsa Larssons kriminalromaner er spennende lesning. Hun har en dyp innsikt i menneskers psyke og skriver vakkert om medmenneskelige relasjoner. En stor bjørn blir skutt i nærheten av Kiruna, og i bjørnens mage finner man knokler fra et menneske. Noen måneder senere blir en kvinne myrdet med en høygaffel, mens hennes barnebarn Marcus overlever ved å gjemme seg i et lekehus. Da Rebecka begynner å se på den myrdede kvinnens bakgrunn, viser det seg at usedvanlig mange av hennes nærmeste slektninger er døde. Den eneste overlevende er lille Marcus.


Denne romanen likte eg godt! Ikkje minst var historia i fortid interessant.  Gruvesamfunnet i Kiruna for om lag 100 år sidan vert skildra.  Disponenten kjende Zorn-ekteparet. I sommar var vi som kjent på Zornmuseet i Mora.  Det gjorde det ekstra artig.

Krimgåta er helst lite sannsynleg, men på ein måte underordna menneskeskildringane og hendingane i notid og fortid.

Bok 43: Løvetemmeren

Endelig en ny bok om Erica Falck og Patrik Hedström, den niende i rekken av bestselgende kriminalromaner fra Fjällbacka av Camilla Läckberg. Det er januar og veldig kaldt i Fjällbacka. En halvnaken jente kommer løpende ut av skogen, rett ut på veien foran en bil. Sjåføren rekker ikke å stoppe. Da Patrik Hedström og hans kollegaer blir varslet om ulykken, er jenta allerede død. For fire måneder siden forsvant hun på vei hjem fra den lokale rideskolen, og siden er det ingen som har sett henne. Det viser seg at hun er blitt utsatt for en forbrytelse, og Patrik Hedström og hans kollegaer frykter at hun ikke er alene om denne skjebnen. Samtidig holder Erica Falck på å grave i en gammel sak. En familietragedie som førte til en manns død. Gang på gang besøker hun mannens kone, som ble dømt for drapet, men Erica får ingen svar. Hva er det kvinnen skjuler? Erica kjenner på seg at det er noe som ikke stemmer. Og det virker som om fortiden kaster sine mørke skygger over nåtiden. Eg er ingen stor fan av Camilla Läckberg sine krimromanar.  Det vert aldri meir enn heilt grei underhaldning. Den irriterande svigermora irriterer meg...  Denne romanen hadde eg kome til å slakta heilt om ikkje slutten hadde hatt ein viss snert.   Det som er kjekt, er at ein kjenner att stadene som er skildra.  Eg har vore i Fjellbacka to gonger.  Der er utruleg fint! Endå kjekkare er det sjølvsagt å sjå TV-filmane.

Bok 42: Det som ikke dreper oss

Lisbeth Salander er tilbake! Millenniumserien fortsetter. Tidsskriftet Millennium har fått nye eiere. Onde tunger påstår at tiden har gått fra Mikael Blomkvist, og han lurer på om han burde finne seg noe annet å gjøre. Lisbeth Salander er rastløs. Hun deltar i et hackerangrep, tilsynelatende uten noen spesiell grunn. Hun tar risikoer hun vanligvis er nøye med å unngå. Det ligner ikke henne. En sen nattetime får Mikael Blomkvist en telefon. Det er professor Frans Balder, en ledende autoritet innen AI-forskning. Balder påstår at han sitter på revolusjonerende opplysninger om amerikansk industrispionasje, som kan ryste verden. Han har dessuten hatt kontakt med en ung, kvinnelig superhacker, som har en viss likhet med en person Mikael Blomkvist kjenner godt. Mikael Blomkvist begynner å håpe at det skupet som han og Millennium sårt trenger, er innen rekkevidde. Lisbeth Salander har, som vanlig, sin egen agenda. David Lagercrantz' Millennium 4 er et selvstendig litterært verk inspirert av karakterer og hendelser fra Stieg Larssons univers.

David Lagerkrantz har teke på seg den vanskelege oppgåva å dikte vidare på millenniumserien.  Eg har ikkje lese meldingar av romanen før no.  Terningkastet kunne eg ha tippa før eg las han.  Sjølv las eg romanen på nokre få dagar.  Eg gjekk ut og styrte i hagen og plukka bær for å få fred med lydboka.  Han har i alle fall greidd å skrive ein svært spennande krim! Han skildrar spennande karakterar og problemstillingar.  No er det nokre år sidan eg las Millenniumtrilogien, så eg kan ikkje måle denne romanen opp mot serien på ein rettferdig måte.  Men for all del: Les sjølve!

Bok 41: Svart daggry

 

Olivia Rönning har valgt å vende tilbake til politiet etter et sabbatsår og har fått jobb i ordenspolitiet i Skåne. Da det lille lokalsamfunnet rystes av mordet på et barn, blir Olivia raskt trukket inn i etterforskningen. Noen dager senere begås det et nytt drap, denne gangen rett utenfor Stockholm. Dødsfallet har klare paralleller til drapet i Skåne. Rikskrim kobles inn, og kriminalførstebetjent Mette Olsäter blir satt på saken. Sporene peker i retning av høyreekstreme miljøer. Samtidig får den tidligere politimannen Tom Stilton en utklippsbok om det uoppklarte mordet på en tidligere luksusprostituert. Stilton var i sin tid ansvarlig for etterforskningen, men ble presset ut og har siden ikke klart å glemme saken. Da det viser seg at et DNA-spor knytter sakene sammen, tar det hele en uventet vending. Mette Olsäter, Olivia Rönning og Tom Stilton må samarbeide for å bekjempe drapsmenn som ikke skyr noen midler i kampen for det de tror på.  

 

 

Denne krimromanen er skriven etter ein vanleg formel med hendingar i notid med røter i fortida. Eg har ikkje lese dei to første i serien, noko som hadde gjort det litt lettare i og med at ein ville kjent etterforskarane frå før.  No sit eg at med ei kjensle av at romanen manglar noko. Det er for polert på eit vis.  Ein greier ikkje å fenge denne lesaren i alle fall. Språket er rett fram.  Opplesaren irriterer meg innimellom med at ho til dømes les "insjinativ" og legg trykket feil på voldtatt. 

 

Eg saknar altså både godt språk og godt oppbygd spenning.  terningkast 3 frå meg.



Bok 40: Skyggegutten

«Skyggegutten» er en reise inn i menneskets dypeste mørke, der fedrenes synder får konsekvenser for kommende generasjoner. Stockholm sommeren 1970. Jan Klingberg er på vei hjem fra en barnebursdag med sine to små sønner. Kristoffer, som er syv år, forsvinner på T-banestasjonen. Det siste faren ser av sin sønn, er en kvinne som tar ham i hånden og går derifra. Over førti år senere forsvinner Kristoffers bror Joel sporløst. Forsvinningen er et mysterium. Joels kone henvender seg til Danny Katz for hjelp. Hun har aldri møtt ham før, men hennes mann hadde snakket varmt om ham siden de ble venner i militæret. Katz finner forespørselen merkelig, men går motvillig med på å hjelpe. Han skjønner raskt at det finnes mange hemmeligheter i den mektige Klingberg-familien. «Skyggegutten» er Carl-Johan Vallgrens første bok i en serie med noir-krim med Danny Katz i hovedrollen.

Denne romanen har fått terningkast 5 i VG.  Les gjerne meldinga her.

Sjølv får eg ikkje heilt taket på denne romanen.  Hendingane er etter mitt syn vel utstuderte.  Eg synest heller ikkje han greier å halde spenninga opp i kritiske situasjonar der ein burde ha hjartet i halsen.  Dei to som løyser saka saman, er interessante personar som ein gjerne vil høyre meir om.  Så eg ser ikkje vekk i frå at eg kan kome til å lese fleire i serien ...

Bok 39:Silkeormen

Da forfatteren Owen Quine forsvinner, kontakter hans kone privatdetektiv Cormoran Strike. Først tror hun bare at han stukket av for seg selv noen dager, det er ikke første gang det skjer. Hun ønsker at Strike skal finne ham og få ham hjem. Men da Strike undersøker saken, blir det klart at det ligger mer bak Quines forsvinning enn kona har trodd. Romanforfatteren har nettopp fullført et manuskript med giftige portretter av nesten alle han kjenner. Hvis boken hadde blitt utgitt kunne liv blitt ødelagt - så det finnes mange mennesker som kan ha ønsket å kneble forfatteren. Da Quine blir funnet brutalt myrdet under bisarre omstendigheter, blir det et kappløp mot tiden for å forstå motivasjonen til en hensynsløs drapsmann, en morder ulikt alt Strike har møtt tidligere ... En utrolig medrivende kriminalroman med brå vendinger rundt hvert hjørne. Silkeormen er den andre boken i den kritikerroste serien med Cormoran Strike og hans målbevisste unge assistent, Robin Ellacott.

Denne romanen har eg hatt liggande ei stund.  No var eg rett og slett ganske tom for lesestoff.  Som de forstår er ikkje dette førstevalet mitt når det gjeld krim.  Når romanen likevel er god underhaldning, er det ikkje på grunn av krimgåta, men heller privatlivet til etterforskaren og assistenten hans - og samspelet mellom dei.  Forfattaren fører og ein lett og til tider ironisk penn. Krimgåta vert rulla opp, og løysinga er heilt grei.