lørdag 20. mai 2017

Bokk 22: Den gjenfødte morderen

«Den gjenfødte morderen» er 3. lydbok om politimannen Niels Bentzon.

Niels Bentzon, gisselforhandler ved Københavns politi, legges inn som pasient på Sikringen. Det er landets sikreste psykiatriske anstalt, her sitter de aller farligste pasientene innesperret; massemordere, voldtektsforbrytere og schizofrene voldsmenn. For å oppklare et uhyggelig giftmord på en overlege, skal Niels Bentzon utgi seg for å være pasient, en galning blant de aller galeste. Ingen på innsiden vet hvem han egentlig er, verken innsatte eller ansatte.

På utsiden blir Niels Bentzons kone, Hannah Lund også trukket inn i saken. Det viser seg at det fra mordet på overlegen kan trekkes giftige tråder til London under krigen og helt tilbake til Sokrates' dødscelle i år 399 f.Kr.

A.J. Kazinski er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich.


Denne romanen er vanskeleg å legge frå seg.  Han skil seg ut blant krim, noko som er vanskeleg etter kvart.  Eg vil kalle det eventyr for vaksne. Det er fælslege hendingar i fortid og notid.  Eine mysteriet, ikkje det viktigaste, men likevel, ville eg gjerne hatt ei skikkeleg forklaring på ...

onsdag 17. mai 2017

Strålande 17. mai 2017

 I dag har vi hatt ein flott dag her i bygda. Det har vore varmt og fint, så det var mykje folk å sjå i gatene.
 som vanleg tok vi ei tidleg vakt på bedehuset.  Mannen er fast kaffikokar.
 Håkon og Birte kom i totida. 
Det vart for varmt på altanen, så vi sette oss ut i hagen.  Katten vil vere med.

Elles så ser vi at dei andre "borna" har hatt kjekke feiringar der dei har vore.  I Bergen har også veret vore strålande.

Ei gladnyheit er at Joshua French endeleg er komen til Noreg.

tirsdag 16. mai 2017

Bok 21: Helbredelsen

 
Presentert av Børge Skråmestø, forfatter og skribent
Hva er det med fortellingen om ens eget liv som kan forandre alt, til og med helbrede og frigjøre deg, bare du kjenner den slik den virkelig er? Bli med den nesten nitti år gamle tidligere slaven Gran Gran når hun ser tilbake på sin dramatiske oppvekst på Satterfield-plantasjen i de amerikanske sørstatene.
En mesterlig roman som vil finne sin plass i sørstatslitteraturens distingverte panteon. Som 'Barnepiken', Kathryn Stocketts bejublede roman, er 'Helbredelsen' et nytt mesterverk fra Mississippi.
Pat Conroy, forfatter av Byen ved elven
Big business
Når gamle Gran Gran, i 1933, tar seg av den sterkt traumatiserte Violet som har vært vitne til morens død, velger hun å fortelle om sin egen barndom, helt tilbake til 1847, tiden før borgerkrigen. En tid da slaveriet ennå var big business, selv om det stort sett var mindre fokus på "saltvannsslavene" (de som ble fanget i Afrika og fraktet over med skip) og mer fokus på å "... avle fram en stabil blodslinje med medgjørlige negre". Dette er tiden da hvite bare kan snakke om fire ting: "Slaver og bomull og bomull og slaver," som Gran Grans tante Sylvie uttrykker det. Det er en tid hvor man får seg til å si at "... niggeren ikke har sjel". Men alle vet også at det er en tid med noe i gjære. Vinden er i ferd med å snu.

Under et selskap på Satterfield-plantasjen overhører Gran Gran husets herre, herr Ben, fortelle gjestene sine: "Hvis Lincoln vinner dette valget og prøver å befri slavene mine, så er det ikke en eneste av dem som kommer til å dra av sted. De står sammen med  meg, enten de er slaver eller er blitt frigjort. (...) Merk mine ord, en dag om ikke lenge kommer slavene til å få friheten. Den beste strategien for oss plantasjeeiere er å sørge for at de ikke vil ha bruk for den når de får den."
Et barn blir stjålet
Gran Gran vokser opp i det store herskapshuset som "inneslave". Herr Ben og kona Amanda mistet datteren sin Rebecca da hun bare var tolv år gammel. Den offisielle dødsårsaken er sommerfeber, dette for å beskytte familiens gode navn og rykte. Den virkelige dødsårsken er kolera. Men det er ikke en dannet sykdom. Det er en sykdom så skitten at man, før den rammet Rebecca, bare trodde den kunne spres blant negre og irer. Fru Amanda blir gal av sorg over tapet av datteren. Samtidig som Rebecca dør, føder slavejenta Ella en liten jente som hun kaller Yewande, etter bestemoren. Amanda fatter interesse for jenta som ble født i samme time som datteren gikk bort. Så kanskje sjelene deres streifet borti hverandre, siden den ene kom hit da den andre reiste sin vei?  Amanda stjeler barnet til slaven Ella, som blir forvist langt ut til sumpene, lengst mulig borte fra datteren, for å gjøre det verste slavearbeidet. Yewande er et navn som passer best på en bavian eller orangutang, mener Amanda, og gir jentebarnet et nytt et: Granada. Fordi hun er "svart som en maurer" (og Granada er maurernes by).

En bemerkelsesverdig oppvekstroman med en uforglemmelig hovedperson.
The Associated Press
Slave og menneskelig leke
Granada vokser opp som en leke for den gale Amanda, som kler henne i den døde datterens klær. Fruen tar ikke notis av henne når hun ikke har på seg de nydelige klærne. Det er klærne som gjør henne synlig. Sykdommen "svarttunga" herjer plantasjen. Herr Ben har allerede begravd tre slaver, og tjuefem ligger strakt ut. Hvite doktor Babour kommer til kort. De kaller ham dødslegen. Og herr Ben tyr til andre midler.

For første gang kjøper han en slave, en såkalt "klok kone" med helbredende krefter, for en aldri så liten formue. Polly Shine snakker til herren som ingen andre slaver tør snakke til ham. Han må legge bånd på seg for ikke å la henne få smake pisken. Men han truer henne med at hun kommer til å miste livet, om bare en eneste til av de syke slavene hans dør. Og Polly ser Granada som den hun egentlig er, bak de fine klærne. Hun griper hendene til den forskrekkede og bortskjemte jenta, gransker dem og sier: "Neimen om jeg aner åffer Vårherre valgte ei sånn ei som du. Fins ikke fornuft i å gi gaven til deg." For Granada har "gaven". Polly befaler herr Ben å ta jenta fra Amanda og heller gi henne til henne, til fru Amanda og Granadas ville protester.
Levende formidlet historie
Helbredelsen er en hypnotisk medrivende og original roman, og en hyllest til fantasiens kraft. Ikke bare er fantasi og indre liv en viktig faktor i selve fortellingen, men det er også en hyllest til fortellingens muligheter at denne boka om en slavejente og en svart "klok kone" fra midten av 1800-tallet, er skrevet av en hvit, middelaldrende mann i vår tid.

En kraftprestasjon i fortellerkunst.
Atlanta Journal Constitution
Men ikke alt er fantasi. Dette er en grundig researchet bok, proppet med spennende og faktiske detaljer om tiden og menneskene, og hvor alt som kan sanses, stiger opp fra boksidene. Luktene fra det rykende ferske, gode lammekjøttet som tilberedes til pasientene syke av "svarttunga". Og alle lydene, fra raslingen fra de kostbare stoffene i Amandas kjoler til raslingen i Pollys metallprydede hodepynt, når hun i forakt spytter en tobakksklyse i retning herskapshuset.
Vil du tett på en tid og et miljø som du kanskje trodde du visste mye om, skal du lese Helbredelsen og oppdage hvor lite du egentlig vet. Og boka handler, som tittelen lover, på mange måter om helbredelse. Helbredelse gjennom overlevert, medisinsk og psykologisk kunnskap fra kvinne til kvinne, og helbredelse gjennom fortellingen, forståelsen og opplevelsen av å kjenne sin egen historie og sitt eget navn. For er du nå sikker på at det de kaller deg, er det du egentlig heter?

Eg har brukt lang tid på denne romanen, og på den måten yter ein ofte ikkje han rettferd. Samtidig så kan det vere ein grunn til at ein ikkje finn seg ledige stunder til å lytte. 

Historia i seg sjølv interessant. Ein vert riven med.  Men så vert det langdrygt og klissete mot slutten. Eg måtte sjekke om forfattaren verkeleg er ein mann.  Det var han.

søndag 14. mai 2017

Post 2

 Dagens tur gjekk til Hjørungneshornet.  Det kom nokre dropar medan vi gjekk, men regnet venta til vi var vel heime.  Her ser ein Hjørungavåg der eg var lærar på 90-talet. 
 Utsikt mot Vartdal.
 Kusymre.
Skogfiol.

lørdag 13. mai 2017

13. mai

Denne helga er det konfirmasjon i bygda.  Veret har vore like fint som det var i Kongsberg førre laurdag.  No får vi ønske oss ein fin søndag.

Vi starta dagen med ein liten handlerunde.  Eg handla litt saman med mora mi i går, men nokre varer må kjøpast rett før det skal i kjøleskåp og frysar.  Elles kjøpte eg litt 17-mai-stæsj på Nille.  Det vart enda billegare enn vanleg, for eg hadde fått ein verdisjekk på 71 kroner.

Så fekk eg meg nokre timar i hagen med bok på øyret før eg laga middag.  I dag har eldste- og yngstemann sprunge halvmaraton i Ålesund.  Begge med gode resultat. Broren i Oslo var med på Holmenkollstafetten.  Laget hans tok tredjeplass i militær klasse.

Eg steikte svinekotelettar i omnen på svak varme i dag.  Det er ein grei måte å gjere det på når ein vil vere ute.  Så fekk dei krem og hermetisk frukt til dessert.  Dei spreke karane treng å fylle opp lagera.

Om ikkje lenge startar Melodi Grand Prix. Der er eg litt utanfor i familien.  Eg har vald å heller sjå krim enn å sjå semifinalene.  I kveld får eg hekte meg på!

tirsdag 9. mai 2017

Vottar til Hans


I går kom Hans på besøk på jobben, så då fekk eg gitt han vottane eg har strikka til han. Mønsteret fann eg i Jorid Linvik si bok Votteboka.

mandag 8. mai 2017

Sol fra grå himmel...

... er namnet på denne genseren.  Også dette mønsteret finn ein i Wiolastrikk, men då i grått med gult mønster.  Garnet heiter Flora og er ei blanding av ull og alpakka.  Eg kjøpte det ein gong eg handla lestegarn til mor mi på Garnius, så vart det ikkje portotillegg.

Genseren vart ferdig og vaska rett før midnatt torsdag, så fekk eg levert det til kjærasten til frøkna fredag på veg sørover.  Han skulle ta fly til Bergen seinare på dag.  Eg reknar med det enno kan kome kjølege dagar.

søndag 7. mai 2017

Konfirmasjon i Kongsberg

Denne helga har vi feira konfirmasjnen til eldstemann på Kongsberg. 
Det var ein flott seremoni, og veret viste seg frå si aller beste side.

Her saman med mormora og morfaren. Foreldra mine kunne naturleg nok ikkje vere til stades.


Søsken.


Neste års konfimant saman med onkelen på Hareid.

fredag 5. mai 2017

Til Kongsberg

Etter at eg hadde undervist fram til matfriminuttet, starta vi turen til Kongsberg. Eldstemann til bror min skal konfirmerast i morgon.

Vi køyde Noregs verste veg, som no held på å bli det motsette. Første stopp var lunsj på Utviksfjellet.

Veret har vore nydeleg på heile reisa med sommartemperaturar.

onsdag 3. mai 2017

Jakta har begynt!

Då snakkar eg sjølvsagt om jakta på trimpostar. Årets første trimposttur gjekk til Håbakknotten i går.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...