Endelig en ny bok fra Sue Monk Kidd, ikke en roman denne gangen, men en klok og varm bok om mor og datter, på reise sammen - i egne liv og i hverandres. Boken er skrevet i samarbeid med Monk Kidds datter, Ann Kidd Taylor, og den skildrer to kvinner på ulike stadier i livet - den ene i femtiårene, med de fleste årene bak seg, den andre i tyveårene og med et helt liv foran seg. "Granateplene" er en historie om det skjøre, vakre og ofte kompliserte mor-datter-forholdet. Mor og datter legger ut på en reise sammen, til Hellas og Frankrike, og ved å lære om hellige steder, klassiske myter og symboler, forsøker begge å bli trygge på forholdet til seg selv - og til hverandre. Få, om noen, skriver så innsiktstfullt, klokt og generøst om kvinnefellesskap som Sue Monk Kidd. Dette er obligatorisk lesning for alle som har en mor eller en datter.
Denne boka vil eg ikkje seie er verken kjedeleg eller uinteressant, kanskje berre ikkje "my cup of tea". Det vert mykje "femti år og ferdig" ein periode. Eg skal heller ikkje nekte for å ha gjort meg nokre av refleksjonane i boka. Hadde eg hatt høgt blodtrykk, så kanskje ...
Boka har to stemmer, mora og dottera. Dei reiser saman før dottera skal gifte seg. Dottera må og stake ut sin eigen veg til å bli forfattar.
Dette er ein roman for deiu som vil lese om refleksjonar rundt mor-dotterforhold og rundt det å verte gammal.
Den var ikkje min tekopp heller. Spesielt irriterte eg meg over gnaginga om uinteressante tema som til dømes val av brudekjole. Når ein har lese "Bienes hemmelige liv", vert dette ein lettvektar av ei bok.
SvarSlettEg las boka for ganske lenge sidan, men eg hugsar at eg var veldig skuffa over den.Forventningane var store etter "Bienes hemmelige liv".
SvarSlettGodt det ikkje berre var eg! Bienes hemmelige liv likte eg og!
SvarSlett