En krimroman om de katastrofale følgene det kan få når mennesker ikke blir behandlet med respekt og verdighet.
Pasienten: Han kalte seg Krøsus og var psykiatrisk pasient på Dikemark i over femti år. «De dreper pasienter her», er det siste han hvisker før han dør i 1993. En av de få som snakket med Krøsus, var lille Julia.
Forsvinningen: I 2002 forsvinner den da atten år gamle Julia sporløst fra Enden, en liten bygd på Sunnmøre.
Drapet: Etter mange år kaster et drap nytt lys over både Julias forsvinning og det som foregikk på et nervesanatorium på Julias hjemsted.
Når Kajsa Coren får en privat forespørsel om å undersøke hva som kan ha skjedd med Julia, bringer det henne rett inn i drapsetterforskningen. Et ukjent Munch-maleri og psykiatrisk forskning spiller uventet sentrale roller.
Då forfattaren presenterte romanen på Frukost-TV, fekk eg lyst å lese han. Miljøet med dei psykiatriske institusjonane er interessant. Her har forfattaren drive god research. Det er også artig å høyre om lensmannskontoret i Ørsta og Volda.
Sjølve mordgåta vil eg ikkje seie så mykjke om. Blogglesarane får lese sjølve ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar