Bok 22: Det dyrebare

Frå omslaget:

Den unge kvinnen Mille forsvinner sporløst en regnværskveld i juli, og det som er igjen av henne blir funnet flere år senere av tre gutter som skal grave opp en skatt i skogen. Mille ble sist sett på Jenny Brodals storslagne 85-årsfest for familie og venner. Forsvinningen smitter av på alle som var i kontakt med henne: De som ville ha henne, de som lette etter henne, de som drepte henne, de som forsøkte å glemme henne, de som sørget over henne, de som fant henne, de som vendte henne ryggen. Gradvis avdekkes en historie om kjærlighet, uro og bedrag, om hemmelige liv og smertefulle forbindelser. "Det dyrebare" er historien om alt som ledet frem til Milles forsvinning og om alt som kom etterpå. Om hvordan Mille, som ingen regnet med, setter alt og alle i bevegelse og om hvordan uvissheten fortsetter å bryte ned alt rundt seg.

Dette er ingen krimroman sjølv om den inneheld ei forsvinningssak.  

Eg har stor sans for Linn Ullmann sine romanar.  Ho skildrar relasjonar mellom menneske på ein interessant måte.  Menneska er samansette.  Ho tek opp dette med å få eit barn som ikkje oppfører seg som forventa.  Vi får vondt av Alma.  Kva er det med henne?

Og så er det mor i familien som vil styre alt og alle, men dei rundt henne vil ikkje styrast.  Dei gjer opprør på kvart sitt vis. Det å ikkje gjere noko, er og ei handling.

Mora hennar vil ikkje ha fødselsdagsfest.  Det høyrer ho ikkje på, noko som får fatale følgjer...

Terningkast? 5+