Vi møter 17 år gamle Lennie som nettopp har mista den litt eldre systera si. Hjartet hennar svikta. Det er mormora som har tatt seg av dei to jentene. Midt i all sorga opplever Lennie at ho vert forelska - ho som skulle sørge.
Eg synest at forfattaren greier å formidle kjenslene til Lennie på ein herleg usentimental måte. Rett nok vert "sjelen revet i to" i ei setning, men generelt sett meiner eg språket er godt. Historia vert truverdig. Etter mi meining kan romanen godt verte lesen av både unge og gamle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar