onsdag 16. juli 2014

Bok 38: Slakteren

Frå forlaget:
"Slakteren" er en internasjonal thriller med høyt tempo fra et dekadent miljø i et av Rivieraens rikeste ferieparadis. Et solrikt sted for lyssky individer. En historie spekket med menneskelig dårskap, mørke hemmeligheter, begjær og umettelig hevnlyst. Tom Hartmann har en egen evne til å rote seg borti høyspente kriminelle miljøer. Nå drar han til Cap Ferrat i Sør-Frankrike, til sin gamle studiekamerat Eddie Jones, som har en forretningsidé å foreslå. Problemet er bare at Eddie også har liket av en vakker kvinne i bagasjerommet på bilen. Samtidig får Toms ekskone, politietterforskeren Cathrine Price, en høyst spektakulær drapssak på bordet: Levningene av den fryktede kritikeren Gerhard Elming ankommer Galleri PL i Oslo midt under en vernissage. Anrettet som en grotesk kopi av et av verdens mest berømte kunstverk.

Eg har oppdaga at eg hadde hoppa over ei av bøkene til Øystein Wiik.  Derfor var eg glad eg fann henne på biblioteket etter ferien.  Eg har stor sans for bøkene hans.  Han er og ein av dei få som bør lese sine eigne romanar etter mitt syn.

Det er mykje å halde greie på.  Lat det vere sagt. Det er hendingar i notid og fortid og persongalleriet er stort.  Eg er glad eg har hatt tid til å lese mykje kvar dag, slik at eg har kunna halde konsentrasjonen oppe.  Mordmetodane er bestialske.  Krypdyr og operasjonar går att. Eg mistenker og forfattaren for å halde litt gjøn med kunstnarmiljøet.

Romanen høver for dei som toler litt.  Sjølv har eg sansen for det bestialske - i bokform- men får lyst til å late att øyrene når ein lege skal stele auge ...  Meir vil eg ikkje seie ...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...