Gratulerer Audun!

I dag kan vi gratulere Audun med 29-årsdagen!

Bok 9: Talte dager

Presentert av Børge Skråmestø, forfatter

At dagene er talte, behøver ikke bety at alt går i oppløsning. Det kan også bety at noe faller på plass.

Du har kanskje hørt om «seks grader av separasjon»-teorien? Den om at ingen mennesker er mer enn seks ledd fra hverandre? Altså. Du kjenner noen som kjenner noen, seks ganger, til du kommer til Meryl Streep, Kim Jong-un eller Dalai Lama. Nå handler ikke Talte dager om denne teorien eller om filmstjerner, diktatorer og åndelige fyrtårn. Tvert i mot.

Dette er motsatsen: Hverdagsmennesker med «én grad av separasjon». Om en håndfull personer som befinner seg i et tett og hverdagslig felleskap som skal utvikle seg til et skjebnefellesskap. Ganske raskt, i denne ekstremt velkomponerte, ladede og mettede romanen, aner vi konturene av en vev i dette fellesskapet av uante forbindelser.

«Heidi Lindes nye roman er en real sidevender om kjærlighet, død og tap [...] Linde er en mester i å skrive lett og underholdende, uten å bli platt og endimensjonal. Hun er også god på fremdrift og plott, så god at jeg slukte Talte dager på rekordtid.»

Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG 

Ordene som falt

Forfatteren Heidi Linde sparer ikke på kruttet og kliner til allerede i åpningsscenen. Det er denne scenen som læreren Liv Karin, hver dag, så lenge hun lever, skal vende tilbake til.

Vi er i Vik i Sogn. Det er der det meste av handlingen utspiller seg. Liv Karin har stått tidlig opp for å lage frokost til datteren Kaja, som går på skole på Voss og skal reise. Kaja er bare sur. Liker ikke rundstykkene. Liker ikke kakaoen. Ser ned i telefonen når moren snakker. Men til slutt ser Kaja endelig opp og sier rolig til moren: «Du har lagt på deg jævlig mye i det siste, er det overgangsalderen?» Liv Karin eksploderer og feier maten av bordet. Kaja kler på seg. Moren sier at hun ikke trenger å komme tilbake. Kaja svarer: «Hvorfor skulle jeg gidde å komme tilbake hit?» Det er de siste ordene de noensinne skal si til hverandre.

«Heidi Linde viser enda en gang at hun stiller i særklasse som ubehagelig troverdig skildrer av den norske hverdagens mange triste, men også håpefulle aktører.»

Turid Larsen, Dagsavisen 

Ulykkelig lykke

Romanen myldrer av mennesker. Det er Ingeborg som tar en master i antropologi i Bergen, men som nå er hjemme hos moren. Jonas er turnuslege. Han har jobbet på Legevakten i Oslo, men har slått opp med kjæresten, og (av grunner jeg ikke skal røpe her) tatt seg jobb som turnuslege i Vik. Jonas bor på en hybel som han leier av Liv Karin. Ganske tidlig i boka møtes Jonas og Ingeborg helt tilfeldig, i en bilulykke ved fergeleiet. Og så er det selvsagt Lykke, datteren til alenemoren June. Lykke er et mobbeoffer. Av alt på jord ønsker hun seg en søster, og hun vet hvem både faren og søsteren er ...

«En velkomponert hverdagstragedie med spredte gløtt av sol.» 

Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv

Flukt, hemmeligheter, kjærlighet

Talte dager er en skikkelig spennende pageturner og så umulig å legge fra seg at den omtrent må fjernes fra hendene med kirurgi. Da jeg leste den, tenkte jeg at det var som å sluke en knallgod tv-serie. (Her må jeg legge til at Linde er utdannet manusforfatter fra filmskolen på Lillehammer.) Selv om forfatteren er en intrigenes mester, oppleves boka som ukonstruert, uforutsigbar og nær. Eller for å si det litt enkelt: Linde vet hvordan helt vanlige mennesker har det, og hvordan de kommer seg gjennom dagene, også de talte. Det er en roman som vi alle kan kjenne oss selv igjen i. Den handler om flukt, utenforskap og lengsel. Om hemmeligheter, kommunikasjonssvikt og kjærlighet. Men først og fremst handler Talte dager om hverdagene, og at de ikke er så hverdagslige som vi kanskje tror. For det er i hverdagene, her og nå, at livet ditt og livet mitt blir til virkelighet.

 

For meg starta romanen godt, og så vart det noko springande etter kvart.  Kanskje ikkje lydbokformatet høver til denne romanen.

Genser i patentstrikk til Birte

Denne genseren strikka eg til Birte i haust. 

Det er ei oppskrift frå Sandnesgarn. Garnet er børsta alpakka.

Det som var litt "artig" var at etter eg hadde strikka 15-20 cm, gjekk eit lys opp for meg: Metoden var tungvint og upraktisk! Eg kom på ein genser eg strikka for 30 år sidan i halvpatent. Eg våga ikkje å skifte metode til kast, men heldt fram med å stikke ned i førre omgang. Kanskje nokon forstår kva eg meiner ...

Haraldgenser til Øystein

Det var han sjølv som ropte meg til TV-skjermen for at eg skulle sjå ein fin genser ein NRK-reportar hadde på seg.  Spørsmålet om kva genser det var, dukka sjølvsagt opp på ei Facebook-side.  Eim måtte kjøpe strikkepakke for å få mønsteret, så det vart bestilt på nett. 

Garnet er Viking sitt alpakkagarn.  Pinnane var 2,5 og 5.  På det meste var der 550 masker på pinnen og tre trådar samtidig … Monteringa var derimot enkel!

Urban trøye

Denne genseren strikka eg til Birte til jul. Mønsteret er frå Wiolakofter, Garnet er Drops Air.

Morsdag 2019

 

I går la eg ikkje opp til noko stor feiring.  Mi eiga mor feira vi laurdag.  Elles trudde eg løytnanten skulle kome heim neste helg.  Eldstemann et ofte med oss i helgene i samband med ein fotballkamp.  Plutseleg kom yngstemann på tunet.  Eg fekk tatt opp nokre ekstra kyllinglår.  Til dessert vart det fruktsalat med yoghurtkrem og rabarbrakeke med krem.

Elles må eg takke for blomster, sjokolade, gåvekort og helsingar!

No har eg tatt meg på tak og lagt inn bøkene eg har lese i år.  Det skjer ofte at eg står og sker på bloggen min når eg er på biblioteket.  Så slepp eg å låne bøker eg har lese før...

Sparket bak var fine bilde av ei genser eg strikka til jul.  Det kjem som blogginnlegg i morgon.

Bok 8: Vær snill med dyrene

En liten familie på tre er i oppløsning. De klarte det ikke. Karen klarte det ikke. Koret av stemmer melder seg, fra venninner til familieterapeuter, med ord som skal hjelpe: Delt bosted. Mekling. Fordeling. Tilknytning. Forutsigbar adferd. Transitt-fase. Barn er robuste skapninger. Karen lytter til dem, slik en moderne kvinne skal, samtidig som alt i henne gjør opprør. Nei, barnet er mitt. Det er jeg som er dets mor. Det finnes ingenting moderne ved meg.

Likevel kommer spørsmålene: I hvilken grad er rollen som mamma knyttet til det å være familie? Er datteren fortsatt hennes når hun er hos faren? Hvis man er mor den ene uken, hva er man i den andre?

Vær snill med dyrene er en rå, akutt og opprivende roman om å befinne seg i ruinene av et ekteskap sammen med den man bryr seg om aller mest - annenhver uke.

Monica Isakstuen ble tildelt Brageprisen i skjønnlitteratur 2016 for Vær snill med dyrene.

Denne romanen har og ein X-faktor, noko ubestemmeleg som gjer han god. Ein vert tvinga til å reflektere.  Anbefalt!

Bok 7: Seks historier

Ett lik. Seks historier. Hvilken er sann?

1997. Scarclaw, et isolert høydedrag i Northumberland nordøst i England. Liket av den forsvunne tenåringen Tom Jeffries blir funnet i et myrlendt turområde. Dødsårsaken er ukjent og det blir fastslått å være en ulykke. Men ikke alle er overbevist. Sannheten om hva som skjedde ute på den naturskjønne, men nifse heia ligger begravet i minnene til den sammensveisede vennegjengen som var med på den skjebnesvangre turen, og i de svevende vitneforklaringene til et fåtall lokale innbyggere.

2017. Den myteomspunne gravejournalisten Scott King har gjort suksess med sine podcast-granskninger av kompliserte saker. Hans skjulte identitet har gjort ham til en kultfigur på Internett. I en serie på seks intervjuer forsøker King å forstå hvordan gruppedynamikken i tenåringsgjengen kan ha virket sammen med de uhyggelige sagnene om heia og forårsaket Jeffries' død.

Hvert intervju avdekker nye perspektiver, og leseren tvinges til selv å avgjøre hvem som snakker sant og hvordan Tom Jeffries døde.

«En av de mest originale og velskrevne bøkene jeg har lest.» - Thomas Enger

Denne romanen er bygd opp gjennom ein serie med pod cast-ar.  Ein original idé sjølvsagt.  God underhaldning er det og, men eg ser fram til å lese ein meir "normal" roman.

Bok 6: Pust for meg

Kan man tilgi seg selv smerten man påfører andre?

Anestesilegen Carla Ruud kjører fra Oslo til hjembygda for å besøke moren sin på pleiehjem. Med seg i bilen har hun den unge kvinnen Synne, som skal samme vei. I en isete sving mister Carla kontroll over bilen og de havner utfor en skrent. Carla opplever det store marerittet: Til tross for all sin erfaring gjennom et liv som akuttmedisiner, makter hun ikke å redde Synne.
Cecilie Enger skriver fram en kompleks kvinne, en anerkjent lege og mor til voksne barn, som stiller spørsmålet: Kan man tilgi seg selv for den smerten man påfører andre? Pust for meg er en roman om tre generasjoner kvinner, om sårbarheten ved å være avhengig av sine nærmeste og om å miste kontrollen over sitt eget liv. Man kan holde ut smerte så lenge den har et formål, men hva når den ikke har det? Og den dagen man ikke lenger føler seg behøvd, hvem er man da?

Denne romanen går under kategorien "perle".  Det er ei bok som grip ein kring hjarterøtene. Sterkt anbefalt!

Bok 5: Nord

«De første dagene jeg gikk nordover merket jeg meg tegn langs veien, den tette mosen på en stubbe, en veltet gjerdestolpe eller et fuglekadaver, jeg slapp småstein på bakken etter meg for å huske hvor jeg kom fra, som barna gjør i fortellingene for ikke å gå seg vill i de dype skogene. For hver dag la jeg en pinne i lomma, men det ble aldri riktig, dagene trengte seg sammen, umulig å holde fra hverandre, flere var grå og tunge som natt, mens noen netter holdt meg våken med et eget brennende lys.»

En krig går mot slutten, noen er på vandring, jaget ut av husene, landsbyene, leirene. En ung gutt har kommet unna marsjene og følger kompasset mot nord. Skulderbladene hans er utstikkende, som avkappede vinger. Med seg bærer han andres blikk og definisjoner av hvem han er, sammen med sulten, mangelen, nedverdigelsene.

Underveis møter han en annen som også bærer på en hemmelighet. En slags forståelse oppstår mellom de to mens de slår følge gjennom landområder preget av både skjønnhet og ødeleggelser.

«Nord» er en mørk roman hvor det likevel finnes lys, en fortelling med spor etter de fablene som ligger dypt i vår kollektive bevissthet, og som ikke passer for barn

Eg synest denne romanen var vanskeleg å få taket på.

Bok 4: Det blå mellom himmel og hav

Kjærlighet i vanviddets tid.
Susan Abulhawa følger opp den internasjonale suksessen "Morgen i Jenin".

I en flyktningleir på Gazastripen sitter Khaled, en ung palestinsk gutt, og forteller om slekten sin. Han er lenket til rullestolen, og er omgitt av fire generasjoner kvinner: Oldemoren, som kunne snakke med jinnen og bestemor Nazmyieh, som var den vakreste og mest rampete jenta i Beit Daras. Khaleds mor, Alwan, som elsker i det stille og det uendelige og broderer vakre arbeider der hun syr stjerner og månen på plass. Og lillesøster Rhet Shel, som er selve løftet de alle har gitt hverandre, hun som holder solen oppe.
"Det blå mellom himmel og hav" er en sterk fortelling hvor internasjonal storpolitikk og familiehistorie er to sider av samme sak. Den handler om familie og røtter og om hvordan vi definerer oss selv.
Det gjelder ikke bare palestinere, det angår oss alle.

Eg var litt skeptisk då eg såg coveret på CD-ane.  Kvimme med ryggen til-bøker skyr eg eigentleg.  Så opplever eg boka både gripande, fæl og realistisk.  Eit lite søk på nettet viser at forfattaren er ein politisk aktivist. 

Omslaget øvst er det som er på papirboka. Det coveret er etter mitt syn mykje betre!

Bok 3: Mannen fra Montana

En forfatter jakter på en forsvunnet hippie. En familie blir med uten å vite hva de går til. Thor Vigeland tilbrakte noen sommermåneder 1972 i Kongsvinger. Den norskamerikanske hippien gjorde et uslettelig inntrykk på mange i bygda, ikke minst en pur ung Levi Henriksen. Vigeland forsvant like fort som han dukket opp, og siden har ingen hørt fra ham. 35 år seinere bestemmer Levi seg for å oppspore den gamle bohemen. Sammen med familien legger han ut på en ekspedisjon gjennom Amerika. På veien oppsøker de mytiske plasser som Alamo, Santa Fe og Durango og møter samtidig den amerikanske folkesjela. Lydspor underveis er et gammelt kassettopptak der Vigeland synger Bob Dylan. Familien skjønner lite av hva Levi egentlig vil med turen, men holder humøret oppe. Sporene fører mot Montana og den lille byen Missoula. Vil de finne Thor? Og tåler drømmen om Amerika møtet med virkeligheten?

Etter å ha lese store dosar krim, er det befriande å lese ein roman som er meir filosoferande.

Bok 2: Søsteren

Sannheten tar aldri hensyn. Riverton- og Brageprisvinneren Kjell Ola Dahl med ny kriminalroman. Frank Frølich har sagt opp sin stilling i politiet og begynt som privatetterforsker. Etter et oppdrag i Østfold, over en kaffekopp, møter han Matilde, som snart tar plassen som kvinnen i hans liv. Matilde har en venninne som jobber på et asylmottak, og som trenger hjelp til å finne storesøsteren til en irakisk jente som bor på mottaket. Frank tar motvillig på seg oppdraget og begynner straks søket for å få saken unna. Like etter dukker forfatteren Fredrik Andersen opp på kontoret hans og ber ham innstendig om å avslutte letingen, men uten å si hvorfor. Morgenen etter blir forfatteren funnet drept i hjemmet sitt på Nordstrand i Oslo. Jakten går etter hvert i to retninger: Hvem er den mystiske søsteren til jenta? Og hvorfor ble Fredrik Andersen drept? Imens motarbeider skjulte krefter Frank Frølichs arbeid. Og politiet viker unna.

26. januar

I går feira vi 25-åringen med 11 rundt to bord. Eg kan ikkje legge ut bilde av gjestene, så blogglesarane får nøye seg med å sjå bordet.  Løparen fekk eg til jul, og serviettane var tilpassa gebursdagsbarnet.

Det vert litt mimring slike dagar.  No er det snart 35 år sidan Og lignende på Lillehammer.  Partnarskapslova vart vedteken medan eg låg på sjukehuset.

i dag har vi hatt ein fin vinterdag med 3-5 minusgrader.

Nytt strikkeprosjekt

Mannen ropte meg inn i stova ein dag eg var på kjøkenet. Eg måtte kome og sjå ein genser som ein journalist i NRK hadde på seg. 

Etter litt detektivarbeid fann eg strikkepakke på Garnius. Mor mi fekk ein rundpinne nr 3 med meg. Eg har sikkert ein til, men som de ser tok eg meg ein tur på TrådKråa og investerte både i 2 1/2 og 3.,,

Gode strikkepinnar

 Det vert sagt at god reiskap er halve jobben.

Før jul sa mor mi at ho ønska seg nye settpinnar nr 3.  Så mange tjukkelestar ho produserer, så fortente ho gode pinnar, tenkte eg, og slo til på eit sett med Knit Pro karbonz-pinnar på TrådKråa.  Pinnane vart godt tatt imot.

Etter jul begynte eg å tenke på mine eigne pinnar.  Spesielt 3,5 pinnane mine, som eg har arva etter svigermor, er kanskje modne for utskifting?  Og så bruker eg ofte pinnar nummer tre.  Eg plukka med meg to pakkar, men då eg kom i kassa såg eg eit etui med alle nummer mellom 2,5 og 5. Det appellerte til ordenssansen min, for å seie det sånn...

Sidan eg liker å parallellstrikke, kjem nok dei andre pinnane til å verte brukte som avlastingspinnar.

Gratulerer Håkon 25!

På tampen av dagen vil eg gratulere Håkon med 25-årsdagen! På bloggen kalla eg han lenge minstemann.  Det er han nok ikkje lenger, men yngst av brørne.

Eg håper at han har hatt ein fin dag, så satsar vi på å feire han neste helg!

Reparasjon av kle

 Denne boka tok eg med meg frå biblioteket etter nyttår.  Det kjem kanskje ein dag vi ikkje berre kan slenge kle i konteinarar og håpe andre vil slite dei ut?

 Eg kan hugse at då vi budde på Melle seint på 60-talet, snudde farmor kragane på pappa sine skjorter slik at dei kunne brukast vidare.

I boka finn ein mange døme på reparasjonar som byte av glidelås og stopping.  Sengetøyet over som vert hekla til ein puff synest eg å dra kjensel på?

Min spådom om framtida er at det vil bli "in" både å kaste mindre mat og kle. 

Time will tell.

Bok 1: Berlin

Den annen verdenskrig sluttet i Europa i mai 1945 da Adolf Hitler begikk selvmord i sin førerbunker og da Stalins Røde Armé tok Berlin noen dager senere. I slaget om Berlin sendte Stalin inn 2,5 millioner soldater, 6 250 stridsvogner, 41 600 kanoner og 7500 fly. Forfatterens skildring av slaget om Berlin er både rystende og gripende. Det er en beretning om stolthet, fanatisme og ondskap. I sentrum står Hitler og Stalin. Hitler gir sine siste desperate ordrer, mens Stalin ofrer 80 000 soldater for å innta Berlin. I boka beskriver Beevor Den røde armés brutale ferd mot Berlin. Mord, plyndring, voldtekt og ødeleggelser var vanlig.

Denne boka har eg begynt på eit par gonger før. I mangel på anna litteratur gav eg meg i kast med denne 16 Cd-ar lange dokumentaren/faktaboka.

Her er svært mykje å lære! Først i seinare tid har eg forstått korleik russarar for fram med tyskarane i siste fase av krigen - og første fase av freden. Her er mykje hemn på begge sider. 

Dette vert sterk lesnad.  Ikkje minst er det fælt å lese korleis Hitler vil dra med seg flest mogleg i døden ved å slåst til "siste mann" i staden for å kapitulere og kanskje få eit anna oppgjer?

Ein annan refleksjon: Var der berre gentlemen på alliert side?  Er det meir vi ikkje veit?

Hybelliv

Tannlegestudenten reiste attende til Bergen laurdag. Reisa starta med buss for fly frå Ørsta til Vigra. 

Julegåva eg ikkje kunne motstå å kjøpe, står på omnen. Gryta har svart jern i botnen. 

Turgruppetreff

 Vi er fire damer som har gått rundt vatnet tysdagane i fleire år.  I går inviterte eg til det vi kallar årsmøte.  Det betyr berre at mennene får vere med.

 Eg registrerer at folk kastar ut jula stadig tidlegare.  Kanskje det skuldast plastjuletrea som vert sette opp til advent?  Eg bestemte meg for at vi skulle ha jul i huset i går. De vil derfor ikkje få sjå ein fin løpar eg fekk til jul...  I går mangla eg berre ein ting til bordet; telys i gull. På Nille låg all julepynt til -70%, og eg var heldig å finne gulllys med batteri.

 Kaffibordet fekk verte i raudt og kvitt.

I dag skal jula plukkast vekk!

Julejakke?

 Eg ønska meg to strikkebøker til jul - og fekk begge.

I førjulstida på jobb sakna eg ei raud, litt sid jakke med lommer til nøklar.  Når vi oppheld oss i aulaen, kan det lett bli litt kjølig med berre kjole.  Jakka eg bruker er utan lomme, så då vert nøklane lett eit problem.

Eg fann ut eg ville begynne på neste års julejakke.  Det er ikkje sikkert motivasjonen dukkar opp i oktober.  Det kan vere greitt å gjere ting på ein ny måte. Eg har strikka raglan ned til der eg og skal auke for ein svak V-hals.  Når eg har strikka ferdig garnnøstet, kjem eg til å strikke ermane ferdige, før eg strikkar bolen.

Godt nytt år!

Eg vil ønskje blogglesarane eit riktig godt nytt år!

I dag kjem Voldingane. Journalisten er på jobb i bya der han må overnatte til i morgon.  Løyytnanten er attende i Bardufoss for lengst.

Veret hittil i dag, er ikkje av det beste for fyrverkeri, men det er enno nokre timar att til 22.30 då det er fellesfyrverkeri på kaia.

Dahliatopp

Denne toppen strikka eg av "restegarn" etter Olaug sin genser.  Mathea Sofie fekk han til jul.  Mønsteret er frå Lene Holme Samsø si bok Kjærlighet på pinner.

I utgangspunktet liker eg ikkje å begynne oppe på plagg, men eg må innrømme at det kan vere smart, spesielt til barn.  I denne toppen ligg aukinga i mønsteret.

Fargen er kanskje ikje moderne til småbarn?  Det skal vel helst vere grått og gammalrosa?  Men om mødrene tenker sånn, er eg overbevist om at jenter i rett alder vil elske denne fargen!

Bok 51: En sang for druknede sjeler

Politiet blir kalt ut til et hus i universitetsbyen Marsac i sørvest-Frankrike. Naboen har klaget over ekstremt høy musikk, og merkelige aktiviteter i hagen. En ung mann sitter ved svømmebassenget, som er fullt av dukker som gynger opp og ned i vannet. Mannen virker desorientert, kanskje beruset. Inne venter det dem et enda verre syn.
Akkompagnert av Mahler avspilt på øredøvende volum, finner de eieren av huset, læreren Claire Diemar, ligger nedsenket i sitt eget badekar, bastet og bundet, og med en lommelykt i munnen.
Villspor
Etterforsker Martin Servaz har så vidt kommet til hektene etter sin forrige store sak – jakten på seriemorderen Hirtmann, som unnslapp fra den anstalten han var innlagt ved. Servaz og Hirtman hadde det til felles at de begge elsket Mahlers musikk. Kan musikken være et visittkort beregnet på Servaz …? Eller er det bare et villspor, lagt ut av den som drepte Claire Diemar? Servaz og teamet hans blir dratt inn i en mørk, mørk verden, langt unna det imaget Marsac har utad, som en vellykket, trygg og stille universitetsby.
Den franske krimbølgen
De siste par årene har det vært tegn som tyder på at verdens lesere har begynt å bli mette på nordisk krim. Lesere og forlagshus vender nå oppmerksomheten mot Frankrike, som har en sterk og levende krimtradisjon. Først ut i denne omgang var Pierre Lemaitre, som blant annet har skrevet Alex. Bernard Minier er nok et nytt bekjentskap for mange norske lesere. Hans første bok Hvis helvete var av is kom ut på norsk i fjor, og ble mottatt med en rekke femmere og seksere, samt gode leseranmeldelser: «Så spennende at jeg nesten ikke kunne legge den fra meg,» skrev Mari om fjorårets bok, og delte ut 5 stjerner.
Bernard Minier er vel verdt et bekjentskap, vi gleder oss allerede til neste bok!

Eg vart overrska då eg såg dei høge terningkasta på denne romanen.  Eg har brukt lang tid på han, så eg kan nok ikkje yte han rettferd.  Så spørs det om eg hadde brukt kortare tid på boka om ho hadde fenga meir? 

Julevotten 2018

 

 Slik vart årets julevott frå Jorid Linvik design sjåande ut. Det er tredje året eg er med.

Men kva skal ein med tre par julevottar?  Eg strikka ein hals til og pakka begge delar inn til søstera mi til jul.  Eg synest det er veldig greitt å bruke hals.  Vert det for varmt, får han plass i lomma.

2. juledag 2018

 Før pappa vart alvorleg sjuk, hadde vi fast tradisjon med familieselskap i Ørsta 2. juledag.  I dag tok vi opp att tradisjonen!  Det er kjekt å få møte alle, og spesielt dei ungdomane ein ser sjeldan.

Tradisjonen tru tek vi jentebilde...

 … og gutebilde.

 "Mine" fire.

"Systera mi" sine.

Takk for laget alle saman!

1. juledag

 I dag har det vore ein roleg dag i heimen.  Håkon kom til middag og skal vere her nokre dagar.

Eg kjem ikkje til å vise fram alle julegåvene, men det kan no hende det kjem fleire.  Serviettane låg i ein av pakkane frå frøkna...

God jul!

 

Vi vert seks rundt bordet i år.  Om ei stund skal eg hente mamma i Ørsta.  Håkon feirar i Volda saman med Birte sin familie.

Det slår meg at vi nok ikkje kan seie "same procedure" framover.  Journalisten har bakvakt, så vi håper det ikkje skjer noko fælt i kveld slik at han slepp å avbryte kvelden her. Løytnanten skulle eigentleg vere på vakt i Bardufoss, men har bytta arbeidshelg til nyttårsaftan. Vi som er her, skal ha det koseleg, og så har alle det bra der dei er. Det får vere det viktigaste.

Eg vil ønskje alle blogglesarane ei riktig god jul!

Kvelden før kvelden

 I dag har eg baka litt gjærbakst, laga eit par karamellpuddingar og ordna litt.  Frøkna for til byen, så det var berre dei to eldste gutane som kom til middag.

Før hadde vi alltid graut klokka 12 på julaftan.  Den tradisjonen er broten etter at gutane har flytta ut. Så eg laga graut i dag som vi åt før fotballkampen.  Etter kvart vart det kaffi med julebrød og aniskringler attåt.

Nissetallerkane høyrer jula til. Eg har tolv tallerkar med seks ulike motiv.

Heim til jul

 

Det er ei stund sidan alle søskena var heime samtidig. Eldstemann var i Oslo heile sommaren. No arbeider han i Ålesund.

I dag stod det middag og fotballkamp på planen.

Det vart ein liten handletur i dag også, men elles vart tida brukt til vasking og litt baking.

Tirilgenser som julegenser

Olaug ymta frampå om at ho kunne tenke seg ein raud genser til jul. Han vart ikkje ferdig før ho kom heim, så det vart førjulsgenser.

Oppskrifta og garnet er frå Sandnesgarn.

Julebakst i boks

Medan eg har baka i seks timar på jobb, har ho som kom heim i går fylt boksane i heimen.

Eit herleg syn å kome heim til!

Bok 50:Nullpunkt

Oslo 2018. Den tidligere langdistansedronningen Sonja Nordstrøm dukker aldri opp til lanseringen av sin omstridte selvbiografi EVIG ENER. Og da kjendisbloggeren Emma Ramm (24) oppsøker Nordstrøms ulåste hjem senere samme dag, finner hun spor etter basketak. Et startnummer, et 1-tall, er festet til Nordstrøms fjernsyn. Politiførstebetjent Alexander Blix (45) sliter fortsatt med ettervirkninger av en gisselsituasjon 19 år tidligere, der han skjøt og drepte faren til en fem år gammel jente. Han får jobben med å lede etterforskningen av forsvinningsmysteriet. Spor etter Nordstrøm dukker opp på ulike steder og til tidspunkt som virker å være del av en nøye uttenkt plan. Omstendighetene tvinger Emma og Blix til å begynne å samarbeide. På hver sine måter forsøker de å avsløre og stoppe en metodisk og nådeløs drapsmann med en åpenbar appetitt på dramatikk. Han ønsker oppmerksomhet. Og han har bare så vidt satt i gang spillet ...

Også VG meiner dette er god underhaldning ...

Bok 49: Hjem

Den populære helten Myron Bolitar er tilbake i en forrykende thriller. For ti år siden ble to gutter kidnappet. Hva om kun den ene vender hjem? I ti år har familiene levd i uvisshet. Nå tror Myron Bolitar og vennen Win at de har klart å spore opp den ene av guttene, Patrick, som nå er 16 år gammel. Men hva skjedde for ti år siden? Og hvor har gutten vært i alle disse årene? Tankene deres går umiddelbart til den andre gutten, Rhys, som er sønnen til Wins søskenbarn. De vet at de ikke har råd til å gjøre noen feiltrinn, for da kan en eller begge guttene forsvinne igjen. Denne gangen for godt. "Coben leker som vanlig med leserens forventninger. Både gamle fans og nykommere vil kose seg."--Associated Press "Å lese Cobens fantastiske thriller Hjem er som et gjensyn med en god venn. Hjem har alt. - Providence Journal

"Coben leker som vanlig med leserens forventninger. Både gamle fans og nykommere vil kose seg."--Associated Press "Å lese Cobens fantastiske thriller Hjem er som et gjensyn med en god venn. Hjem har alt. - Providence Journal 

Dette er ein typisk Harlan Coben roman.  Som vanleg tenker eg på at eg burde ha lese han på engelsk på ei eller anna strand ...

Søndagssokken

Ein gong eg var på Syglede i Ulsteinvik og kika, kom eg over ein strikkepakke frå Hillesvåg Ullvarefabrikk.  Pakken gav eg til mor mi.  I dag kom sonen med nydelege ferdigstrikka sokkar.  Eg trur eg vil kalle dei julesokkar.

Takk til mamma for strikking!