Politiet blir kalt ut til et hus i universitetsbyen Marsac i sørvest-Frankrike. Naboen har klaget over ekstremt høy musikk, og merkelige aktiviteter i hagen. En ung mann sitter ved svømmebassenget, som er fullt av dukker som gynger opp og ned i vannet. Mannen virker desorientert, kanskje beruset. Inne venter det dem et enda verre syn.
Akkompagnert av Mahler avspilt på øredøvende volum, finner de eieren av huset, læreren Claire Diemar, ligger nedsenket i sitt eget badekar, bastet og bundet, og med en lommelykt i munnen.
Villspor
Etterforsker Martin Servaz har så vidt kommet til hektene etter sin forrige store sak – jakten på seriemorderen Hirtmann, som unnslapp fra den anstalten han var innlagt ved. Servaz og Hirtman hadde det til felles at de begge elsket Mahlers musikk. Kan musikken være et visittkort beregnet på Servaz …? Eller er det bare et villspor, lagt ut av den som drepte Claire Diemar? Servaz og teamet hans blir dratt inn i en mørk, mørk verden, langt unna det imaget Marsac har utad, som en vellykket, trygg og stille universitetsby.
Den franske krimbølgen
De siste par årene har det vært tegn som tyder på at verdens lesere har begynt å bli mette på nordisk krim. Lesere og forlagshus vender nå oppmerksomheten mot Frankrike, som har en sterk og levende krimtradisjon. Først ut i denne omgang var Pierre Lemaitre, som blant annet har skrevet Alex. Bernard Minier er nok et nytt bekjentskap for mange norske lesere. Hans første bok Hvis helvete var av is kom ut på norsk i fjor, og ble mottatt med en rekke femmere og seksere, samt gode leseranmeldelser: «Så spennende at jeg nesten ikke kunne legge den fra meg,» skrev Mari om fjorårets bok, og delte ut 5 stjerner.
Bernard Minier er vel verdt et bekjentskap, vi gleder oss allerede til neste bok!
Eg vart overrska då eg såg dei høge terningkasta på denne romanen. Eg har brukt lang tid på han, så eg kan nok ikkje yte han rettferd. Så spørs det om eg hadde brukt kortare tid på boka om ho hadde fenga meir?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar