Da Anne B. Ragde var ferdig med Ligge i grønne enger, var hun fast bestemt på at det aldri kom til å bli flere bøker i Neshov-trilogien. Vi måtte alle slå oss til ro med at livet bare fikk gå videre for Erlend, Krumme, Margido, Torunn og de andre uten at vi fikk være med. Heldigvis skal man aldri stole på en forfatter.
Ragde har nå kleist til med en sjarmbombe av en roman som hvirvler oss tilbake til menneskene vi vil være blant, tre og et halvt år etter at Ligge i grønne enger ble avsluttet. Serien startet med Berlinerpoplene og ble etterfulgt av Eremittkrepsene. Historien ble kalt Neshov-trilogien.
Men ikke nå lenger.
Torunns nye liv
Tre år er gått siden Torunn reiste fra Neshov og søkte tilflukt hos Christer i skogen utenfor Oslo. Erlend og Krumme er blitt travle småbarnsfedre med nye, strålende utsikter til det gode liv i København. Skjønt livet - det kan ingen ta for gitt. Margido har funnet tilbake til sin Gud, men må samtidig ta konsekvensen av at det er nye tider også i gravferdsbransjen. Torunn har fylt førti og begynner å innse at hun ikke har noen framtid hos den notorisk utro hundekjøreren. Men hva skal hun gjøre med livet videre? Fins det tilgivelse for at hun sviktet Neshov-familien den gangen?
Nye navn i København
I Krumme og Erlends gigantiske og glamorøse leilighet (heisen går rett inn i leiligheten – jeg bare nevner det) på Gråbrødretorv i København, leves nå et hektisk familieliv. Sammen med det lesbiske venneparet Jytte og Lizzie i Koreavej har sjefredaktøren i Berlingske Tidende og vindusdekoratøren fått tre barn: Tvillingene Nora og Ellen, og Leon. Skjønne unger, som alle, ikke minst Erlend, kappes om å skjemme bort. Erlend har et stort pappa-gen som han kanskje ikke visste bodde i ham. Men det tok ham et stykke å komme dit, og ikke helt uten både ytre og indre dramatikk.
Eks-veterinærassistenten Torunn og begravelsesagent Margido, henholdsvis Erlends niese i Oslo og bror i Trondheim, dukket ikke opp på barnas navnedag. Etter det som skjedde og med årene som har gått, har Neshov-familien glidd fra hverandre igjen, men en skjellsettende hendelse skal få Erlend til å gjenoppta kontakten med dem.
Mat og avmakt
På Gråbrødretorv drikker de champagne og spiser fikenbrød og linsesuppe. Margido, derimot, sitter på en stubbe i skogen og spiser en brødskive med Jarlsbergost, med en S av kaviar øverst. Men han koser seg ikke. Han har det ikke bra. Han føler at tiden har løpt fra ham. Og Torunn, som bor sammen med aksjemegler og premiedust Chris, som attpåtil bedrar henne med tjueåringen Iris, har det heller ikke bra, betror hun venninnen Margrete mens de spiser pizza og drikker rødvin til. Den eneste i Norge som livet smiler til, er Tormod Neshov. Inne i sitt 84. år bor han på gamlehjem og leser bøker om krigen. Han er svært fornøyd med hvor skjebnen har ført ham. Han lar ikke Margido engang ta ham med på biltur, av redsel for at han ikke skal få lov til å komme tilbake igjen til gamlehjemmet.
Gården vil han aldri mer tilbake til. Den står for øvrig og forfaller og viser seg å være umulig å selge. Den eneste som av og til drar dit, er Margido, som har kistelageret sitt der.
Feelgood og alvor
Dette er opptakten til en leseopplevelse du bare kan glede deg til! Ragde er i superform, skriver med stort overskudd og klarer kunststykket å både være veldig morsom og dypt alvorlig. Jeg må innrømme at underleppa mi av og til begynte å bevre, også. Alltid tilgivelse er en skikkelig feelgood-bok samtidig som den byr på et lite flettverk av fortellinger om oppbrudd, endring og en ny begynnelse. Dette er en pageturner til å bli sulten av. Også sulten på enda en Neshov-roman.
Denne romanen las eg på nokre få dagar. Han er lettlesen - og høver for alle som lurer på korleis det går med Torunn, Margido, Erlend og Krumme.
