Presentert av Emma Therese Hansen, journalist og skribent
«En sjelden gang dukker det opp en bok som går gjennom marg og bein, som flytter inn i en og blir der for alltid. En slik bok er Den underjordiske jernbanen.»
Oprah Winfrey
Romanen ryster en hel verden, hylles av Barack Obama og ble i fjor kåret til årets beste bok i USA. Slaveriets skyggesider skildres i sterke scener og rører innerst ved hjerteroten. Hjerteskjærende mørk i sin råskap, men i ly av varme vennskap.
- Alle mennesker er skapt like, med mindre vi bestemmer at du ikke er et menneske, sier slavejenta Cora, mens hun ligger alvorlig syk på et av stoppestedene langs den underjordiske jernbanen. For hvert stopp langs fluktruten skildres et nytt og nyansert bilde av Amerika - drømmenes og mulighetenes land. For den som overlever.
«Historien om slaveriet skrevet slik Hendrix spilte nasjonalsangen.»
The National Book Review
Bomullens forbannelse
Coras bestemor, Ajarry, kommer seilende fra Afrika til Amerika i lenker. Her venter herrer i hvite dresser og dyre diamanter, og plantasjer med sukker og indigo, tobakk og bomull. På Randall-plantasjen i Georgia føder hun fem barn på det skitne og trekkfulle gulvet i plankehytta mens bomullen blomstrer utenfor. Datteren Mabel er den eneste som vokser opp og som lykkes med å flykte fra plantasjen. Mens Mabels ti år gamle Cora leter etter svar på hvorfor moren forlot henne, dyrker hun den lille jordflekken hun har arvet. Men det er flere som sikler på samme flekk, og en dag må Cora ty til øksa. Handlekraften får følger.
Coras bestemor, Ajarry, kommer seilende fra Afrika til Amerika i lenker. Her venter herrer i hvite dresser og dyre diamanter, og plantasjer med sukker og indigo, tobakk og bomull. På Randall-plantasjen i Georgia føder hun fem barn på det skitne og trekkfulle gulvet i plankehytta mens bomullen blomstrer utenfor. Datteren Mabel er den eneste som vokser opp og som lykkes med å flykte fra plantasjen. Mens Mabels ti år gamle Cora leter etter svar på hvorfor moren forlot henne, dyrker hun den lille jordflekken hun har arvet. Men det er flere som sikler på samme flekk, og en dag må Cora ty til øksa. Handlekraften får følger.
«En rasende, lysende og nyskapende roman.»
The Guardian
Coras flukt
- Kan jeg få snakke med deg? Jeg drar nordpå igjen. Snart. Rømmer. Jeg vil at du skal bli med.
- Kan jeg få snakke med deg? Jeg drar nordpå igjen. Snart. Rømmer. Jeg vil at du skal bli med.
Caesar, en av de nyankomne slavene, henvender seg til Cora en kveld. Det er bursdagsfesten til Jockey, den eldste slaven på Randall-plantasjen, og stemningen er god, dansen forlokkende. Men musikken stanser brått idet de brutale brødrene James og Terrance Randall dukker opp. I alt oppstyret søler Chester en dråpe vin på slaveeierens hvite skjorte. Guttungen straffes med stokken som har et gapende ulvehode i sølv i den ene enden. Cora har sett menn dingle i trærne, kvinner åpnet inn til knoklene og levende kropper brent på bålet, men det er denne dråpen med vin som får det til å renne over for henne. Hun bøyer seg over gutten for å beskytte ham. Sølvulven treffer henne i hodet med en kraft som får tenner til å løsne.
- Vil du bli med meg nå? spør Caesar noen uker senere.
«Vakker, fantasifull og hjerteskjærende presis.»
The Wall Street Journal
Den underjordiske jernbanen
Under en låve fylt med lenker av jern, finner Caesar og Cora en hemmelig togperrong. - Se ut mens dere suser av sted, så vil dere få se Amerikas sanne ansikt, sier stasjonsmester Lumbly. Det er bare mørke, kilometer etter kilometer. Første etappe ender i Sør-Carolina, der skyskraperne gjør Cora ør i hodet. Men selv om denne staten har en mer opplyst holdning til de fargedes sak, så er det også et sted for kirurgenes skarpe kniver og museer med skremmende utstillingsdukker. Bedre blir det ikke når den 1,98 cm høye slavefangeren Arnold Ridgeway vaker i nærheten sammen med en indianer som bærer et halskjede av innskrumpede ører. Igjen blåser toget i fløyta og Cora stiger om bord. Hvor er hun på vei denne gangen? Kan hun endelig føle seg trygg?
Under en låve fylt med lenker av jern, finner Caesar og Cora en hemmelig togperrong. - Se ut mens dere suser av sted, så vil dere få se Amerikas sanne ansikt, sier stasjonsmester Lumbly. Det er bare mørke, kilometer etter kilometer. Første etappe ender i Sør-Carolina, der skyskraperne gjør Cora ør i hodet. Men selv om denne staten har en mer opplyst holdning til de fargedes sak, så er det også et sted for kirurgenes skarpe kniver og museer med skremmende utstillingsdukker. Bedre blir det ikke når den 1,98 cm høye slavefangeren Arnold Ridgeway vaker i nærheten sammen med en indianer som bærer et halskjede av innskrumpede ører. Igjen blåser toget i fløyta og Cora stiger om bord. Hvor er hun på vei denne gangen? Kan hun endelig føle seg trygg?
«En ny amerikansk klassiker er født.»
Newsday
Lys i tunnelen
Den underjordiske jernbanen er en sterk skildring av mennesker som blir behandlet som alt annet enn mennesker, enten det dreier seg om afrikanere eller indianere, svarte eller hvite. Historien er riktignok lagt til 1800-tallet, men med alle mulige hint til forskjeller som fortsatt eksisterer i dagens USA. For hva betyr egentlig frihet, likhet og brorskap når alt kommer til alt? Friheten har også sine skuffelser, selv i mulighetenes land. Heldigvis er det lys i tunnelen.
Den underjordiske jernbanen er en sterk skildring av mennesker som blir behandlet som alt annet enn mennesker, enten det dreier seg om afrikanere eller indianere, svarte eller hvite. Historien er riktignok lagt til 1800-tallet, men med alle mulige hint til forskjeller som fortsatt eksisterer i dagens USA. For hva betyr egentlig frihet, likhet og brorskap når alt kommer til alt? Friheten har også sine skuffelser, selv i mulighetenes land. Heldigvis er det lys i tunnelen.
«Mesterlig og dypt sjokkerende.»
The New York Times
Behandlinga av afrikanske slavar er ikkje noko nytt for denne lesaren. Vi har dessverre høyrt liknande historier før. I denne romanen har forfattaren gjort "Den underjordiske jernbanen" fysisk. Historia er og ei sterk skildring av menneskenaturen. Ingen vert fødd vonde ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar