Bok 4: Mannen som jaget sin egen skygge

Lisbeth tar fengselsdommen med knusende ro. For henne er det like greit å lese og jobbe med kvanteteorier i fengselet som noe annet sted. Men Benito, fengselets gjengleder og verste innsatte, får henne ut av likevekt.
Benito
Fengselsbetjenten Alvar pleide å si at det fantes noe godt i alle forbrytere. Men det fantes ikke noe godt i Benito, og det var tross alt mange som hadde lett - elskere, elskerinner, advokater, terapeuter og rettspsykiatere, og til og med et par prester. Opprinnelig het hun Beatrice, men så valgte hun å kalle seg selv opp etter Mussolini. Gang på gang mishandler Benito en ung kvinne fra Bangladesh. Fengselsledelsen er åpenbart i lomma på henne, for de gjør ingenting for å stanse overgrepene. Til slutt går Lisbeth imellom, slik bare hun kan. Benitos posisjon i fengselet svekkes, og Lisbeth har skaffet seg en hissig fiende. Når hun kommer ut, må hun finne en måte å håndtere de økende truslene fra Benito på.
Ikke akkurat Lyckliga gatan
Lisbeth får besøk av sin tidligere verge, Holger Palmgren. Han har fått tak i dokumenter som kaster et nytt lys over myndighetenes overgrep mot henne da hun var barn. Holger hadde fått besøk av en kvinne som hadde vært sekretær på St. Stefans barnepsykiatriske klinikk, der Lisbeth hadde vært innlagt som barn. Da Lisbeth nevner en kvinne med fødselsmerke, spør Holger om ikke hun kom fra Registeret for studier av genetikk og miljø. Lisbeth ber Mikael Blomkvist om hjelp til å følge sporene videre. De viser seg å peke mot en svært rik finansmann, Leo Mannheimer. Hva har Lisbeths barndom med denne rike finansmannen å gjøre? I Mannen som jaget sin egen skygge får vi endelig vite litt mer om Lisbeths bakgrunn.
Eventyrlig suksess
Stieg Larssons Millennium-bøker slo ned som en bombe i den internasjonale krimlitteraturen. De hadde alle de viktige elementene på plass: En handlekraftig og intelligent heltinne med tilhørighet på den mørke siden, en helt som holder sannhetens fakkel høyt og representerer det ordnede og inkluderende samfunnet. Ingen hadde tidligere søkt inn i psyken til de ulike karakterene på en like overbevisende måte. Da David Lagercrantz fikk det ærefulle oppdraget med å videreføre serien, ble det tatt imot med stor skepsis.
Ny giv
Heldigvis blåste han all tvil av banen med Det som ikke dreper oss. Han skriver med respekt og overskudd, og vi lesere vil mer enn gjerne lese mer om Lisbeth og Mikael. Her hjemme var motstanden aller størst, til og med striere enn i Sverige - men selv her måtte både anmeldere og lesere gi seg over: David Lagercrantz skriver fletta av de aller fleste, og vi vil jo så gjerne lese mer om Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist. «Mer enn godkjent,» skrev anmelderen i Bergens Tidende. USA Today puster lettet ut: «Vår punkete hackervenninnne er i gode hender.». Nå er det altså bare for leserne å lene seg tilbake og nyte. Mannen som jaget sin egen skygge er enda tettere og bedre enn Det som ikke dreper oss. Og Lisbeth har ikke blitt tammere med åra - snarere tvert imot ...

Eg likte denne femte boka om Lisbeth Salander godt.  Den er spennande og har god driv i seg.  Elementet med tvillingar som er skilde ved fødselen, gjer at ein kan filosofere litt.  Om dette er stor krimlitteratur er eg meir usikker på, men underhaldningverdien er stor.