Godt nytt år!

Eg vil ønskje blogglesarane eit riktig godt nytt år!

I dag kjem Voldingane. Journalisten er på jobb i bya der han må overnatte til i morgon.  Løyytnanten er attende i Bardufoss for lengst.

Veret hittil i dag, er ikkje av det beste for fyrverkeri, men det er enno nokre timar att til 22.30 då det er fellesfyrverkeri på kaia.

Dahliatopp

Denne toppen strikka eg av "restegarn" etter Olaug sin genser.  Mathea Sofie fekk han til jul.  Mønsteret er frå Lene Holme Samsø si bok Kjærlighet på pinner.

I utgangspunktet liker eg ikkje å begynne oppe på plagg, men eg må innrømme at det kan vere smart, spesielt til barn.  I denne toppen ligg aukinga i mønsteret.

Fargen er kanskje ikje moderne til småbarn?  Det skal vel helst vere grått og gammalrosa?  Men om mødrene tenker sånn, er eg overbevist om at jenter i rett alder vil elske denne fargen!

Bok 51: En sang for druknede sjeler

Politiet blir kalt ut til et hus i universitetsbyen Marsac i sørvest-Frankrike. Naboen har klaget over ekstremt høy musikk, og merkelige aktiviteter i hagen. En ung mann sitter ved svømmebassenget, som er fullt av dukker som gynger opp og ned i vannet. Mannen virker desorientert, kanskje beruset. Inne venter det dem et enda verre syn.
Akkompagnert av Mahler avspilt på øredøvende volum, finner de eieren av huset, læreren Claire Diemar, ligger nedsenket i sitt eget badekar, bastet og bundet, og med en lommelykt i munnen.
Villspor
Etterforsker Martin Servaz har så vidt kommet til hektene etter sin forrige store sak – jakten på seriemorderen Hirtmann, som unnslapp fra den anstalten han var innlagt ved. Servaz og Hirtman hadde det til felles at de begge elsket Mahlers musikk. Kan musikken være et visittkort beregnet på Servaz …? Eller er det bare et villspor, lagt ut av den som drepte Claire Diemar? Servaz og teamet hans blir dratt inn i en mørk, mørk verden, langt unna det imaget Marsac har utad, som en vellykket, trygg og stille universitetsby.
Den franske krimbølgen
De siste par årene har det vært tegn som tyder på at verdens lesere har begynt å bli mette på nordisk krim. Lesere og forlagshus vender nå oppmerksomheten mot Frankrike, som har en sterk og levende krimtradisjon. Først ut i denne omgang var Pierre Lemaitre, som blant annet har skrevet Alex. Bernard Minier er nok et nytt bekjentskap for mange norske lesere. Hans første bok Hvis helvete var av is kom ut på norsk i fjor, og ble mottatt med en rekke femmere og seksere, samt gode leseranmeldelser: «Så spennende at jeg nesten ikke kunne legge den fra meg,» skrev Mari om fjorårets bok, og delte ut 5 stjerner.
Bernard Minier er vel verdt et bekjentskap, vi gleder oss allerede til neste bok!

Eg vart overrska då eg såg dei høge terningkasta på denne romanen.  Eg har brukt lang tid på han, så eg kan nok ikkje yte han rettferd.  Så spørs det om eg hadde brukt kortare tid på boka om ho hadde fenga meir? 

Julevotten 2018

 

 Slik vart årets julevott frå Jorid Linvik design sjåande ut. Det er tredje året eg er med.

Men kva skal ein med tre par julevottar?  Eg strikka ein hals til og pakka begge delar inn til søstera mi til jul.  Eg synest det er veldig greitt å bruke hals.  Vert det for varmt, får han plass i lomma.

2. juledag 2018

 Før pappa vart alvorleg sjuk, hadde vi fast tradisjon med familieselskap i Ørsta 2. juledag.  I dag tok vi opp att tradisjonen!  Det er kjekt å få møte alle, og spesielt dei ungdomane ein ser sjeldan.

Tradisjonen tru tek vi jentebilde...

 … og gutebilde.

 "Mine" fire.

"Systera mi" sine.

Takk for laget alle saman!

1. juledag

 I dag har det vore ein roleg dag i heimen.  Håkon kom til middag og skal vere her nokre dagar.

Eg kjem ikkje til å vise fram alle julegåvene, men det kan no hende det kjem fleire.  Serviettane låg i ein av pakkane frå frøkna...

God jul!

 

Vi vert seks rundt bordet i år.  Om ei stund skal eg hente mamma i Ørsta.  Håkon feirar i Volda saman med Birte sin familie.

Det slår meg at vi nok ikkje kan seie "same procedure" framover.  Journalisten har bakvakt, så vi håper det ikkje skjer noko fælt i kveld slik at han slepp å avbryte kvelden her. Løytnanten skulle eigentleg vere på vakt i Bardufoss, men har bytta arbeidshelg til nyttårsaftan. Vi som er her, skal ha det koseleg, og så har alle det bra der dei er. Det får vere det viktigaste.

Eg vil ønskje alle blogglesarane ei riktig god jul!

Kvelden før kvelden

 I dag har eg baka litt gjærbakst, laga eit par karamellpuddingar og ordna litt.  Frøkna for til byen, så det var berre dei to eldste gutane som kom til middag.

Før hadde vi alltid graut klokka 12 på julaftan.  Den tradisjonen er broten etter at gutane har flytta ut. Så eg laga graut i dag som vi åt før fotballkampen.  Etter kvart vart det kaffi med julebrød og aniskringler attåt.

Nissetallerkane høyrer jula til. Eg har tolv tallerkar med seks ulike motiv.

Heim til jul

 

Det er ei stund sidan alle søskena var heime samtidig. Eldstemann var i Oslo heile sommaren. No arbeider han i Ålesund.

I dag stod det middag og fotballkamp på planen.

Det vart ein liten handletur i dag også, men elles vart tida brukt til vasking og litt baking.

Tirilgenser som julegenser

Olaug ymta frampå om at ho kunne tenke seg ein raud genser til jul. Han vart ikkje ferdig før ho kom heim, så det vart førjulsgenser.

Oppskrifta og garnet er frå Sandnesgarn.

Julebakst i boks

Medan eg har baka i seks timar på jobb, har ho som kom heim i går fylt boksane i heimen.

Eit herleg syn å kome heim til!

Bok 50:Nullpunkt

Oslo 2018. Den tidligere langdistansedronningen Sonja Nordstrøm dukker aldri opp til lanseringen av sin omstridte selvbiografi EVIG ENER. Og da kjendisbloggeren Emma Ramm (24) oppsøker Nordstrøms ulåste hjem senere samme dag, finner hun spor etter basketak. Et startnummer, et 1-tall, er festet til Nordstrøms fjernsyn. Politiførstebetjent Alexander Blix (45) sliter fortsatt med ettervirkninger av en gisselsituasjon 19 år tidligere, der han skjøt og drepte faren til en fem år gammel jente. Han får jobben med å lede etterforskningen av forsvinningsmysteriet. Spor etter Nordstrøm dukker opp på ulike steder og til tidspunkt som virker å være del av en nøye uttenkt plan. Omstendighetene tvinger Emma og Blix til å begynne å samarbeide. På hver sine måter forsøker de å avsløre og stoppe en metodisk og nådeløs drapsmann med en åpenbar appetitt på dramatikk. Han ønsker oppmerksomhet. Og han har bare så vidt satt i gang spillet ...

Også VG meiner dette er god underhaldning ...

Bok 49: Hjem

Den populære helten Myron Bolitar er tilbake i en forrykende thriller. For ti år siden ble to gutter kidnappet. Hva om kun den ene vender hjem? I ti år har familiene levd i uvisshet. Nå tror Myron Bolitar og vennen Win at de har klart å spore opp den ene av guttene, Patrick, som nå er 16 år gammel. Men hva skjedde for ti år siden? Og hvor har gutten vært i alle disse årene? Tankene deres går umiddelbart til den andre gutten, Rhys, som er sønnen til Wins søskenbarn. De vet at de ikke har råd til å gjøre noen feiltrinn, for da kan en eller begge guttene forsvinne igjen. Denne gangen for godt. "Coben leker som vanlig med leserens forventninger. Både gamle fans og nykommere vil kose seg."--Associated Press "Å lese Cobens fantastiske thriller Hjem er som et gjensyn med en god venn. Hjem har alt. - Providence Journal

"Coben leker som vanlig med leserens forventninger. Både gamle fans og nykommere vil kose seg."--Associated Press "Å lese Cobens fantastiske thriller Hjem er som et gjensyn med en god venn. Hjem har alt. - Providence Journal 

Dette er ein typisk Harlan Coben roman.  Som vanleg tenker eg på at eg burde ha lese han på engelsk på ei eller anna strand ...

Søndagssokken

Ein gong eg var på Syglede i Ulsteinvik og kika, kom eg over ein strikkepakke frå Hillesvåg Ullvarefabrikk.  Pakken gav eg til mor mi.  I dag kom sonen med nydelege ferdigstrikka sokkar.  Eg trur eg vil kalle dei julesokkar.

Takk til mamma for strikking!

Bok 48: Svart engel

En politimann blir skutt og drept i Oslo. Politietterforsker Gunnarstranda skal lede etterforskningen, men bevis forsvinner. Samtidig blir en advokat meldt savnet. Dette er den sjette romanen om politimennene Gunnarstranda og Frølich.

Også denne romanen går inn i kategorien grei underhaldning ...

Italiensk reise - foredrag på Ulstein bibliotek

Omtrent 60 personar fekk med seg foredraget i kveld. 

Etterpå var det mange lovord.

Årets julevottar

Jorid Linvik har for tredje året på rad lagt ut oppskrift på julevottar.  Dei kjem ut i fire delar, trur eg.  I dag strikka eg del 2 på eine votten.  Dette vert spennande!

Om nokon vil hive seg med, kan de følgje denne linken inn på Facebook.

Bok 47: Den som forvolder en annens død

 



En tidligere voldsdømt rockemusiker, som nå opplever suksess som forfatter, blir dømt for drap på sin litterære mentor. Forsvarsadvokat Mikael Brenne får saken. Aldri still et spørsmål hvis du ikke kjenner svaret, det er regel nummer en i retten. Mikael Brenne trodde at det verste som kunne skje hvis han glemte den regelen, var å tape. Han tok feil. Å tape en rettsak er ille, - å tape livet er mye verre.

Denne krimromanen går inn under lettlesen og underhaldande.  Etterforskaren er advokat - som forfattaren.

Lasse Lindtner les glitrande.  Han spelar alle stemmene slik han og gjer i Gunnar Staalesen sine bøker.

Laurdagskos

Offiseren er heime i helga. Han har lenge vore opptatt med den store NATO-øvinga. Begge brørne hans kom også  på middag til mor i dag. Yngstemann hadde vore på sjøen.  Han hadde med seg dagens fangst; to humrar. Vi kokte dei rett etter middag og åt dei til kvelds. I tillegg  til vanleg tilbehør, surra han kvitløk, chili og ingefær i olje.  Dette brukte vi som smør.  Eg måtte sette all skepsis til side og innrømme at det var friskt og godt!

Tur til Devoldfabrikken og Moa nye bibliotek

I dag bestemte vi oss for å vere med på Kortreist litteratur på det nye biblioteket som ligg midt inne i kjøpesenteret.

Først for vi ein stad vi har høyrt mykje om, men ikkje vore, nemleg Devoldgabrikken. Litt handel vart det .,, 

Opplesingane og songen fungerte bra i all lyden frå senteret. Bibliotekaren, som eg kjenner frå barndomen, fortalde at dei skal få ei glassdør ut til senteret. 

Litt handel vart det der og ...

Bok 46: Det innerste rommet

 

Presentert av Erlend Sørskaar, redaktør

Når den tidligere Arbeiderparti-kjempen Bernhard Clausen dør og det blir funnet 80 millioner kroner i kontanter på hytta hans, skjønner Riksadvokaten at de står foran en svært delikat sak. For å unngå publisitet om pengefunnet, gir riksadvokaten William Wisting oppdraget med å lede en hemmelig etterforskningsgruppe. Wisting får tilgang til alle ressurser og kan selv håndplukke sin egen gruppe.
Team Wisting
Wistings lojale medarbeider, kriminalteknikeren Espen Mortensen, er selvskreven på laget, nå blir også datteren Line engasjert direkte i etterforskningen. Som journalist kan hun grave andre steder enn politiet og stille de spørsmålene politiet ikke kan stille uten å vekke oppmerksomhet. For å operere i fred etablerer de seg dessuten utenfor politihuset, operasjonssentralen for det nye teamet blir i kjelleren hjemme hos William Wisting. 
Brennhete hemmeligheter
80 millioner er mye penger, nok til at en utenriksminister kan påvirke fremmede makter, nok til at man kan kjøpe seg ut av gisselsituasjoner, eller finnes kanskje svaret på den store pengebeholdningen i Bernhard Clausens privatliv? Wisting & co har knapt rukket å stille seg disse spørsmålene før Bernhard Clausens hytte brenner ned til grunnen - trolig påsatt. Hva er det noen ønsker å skjule?
Personlig tragedie?
Det finnes ingen opplagte spor i Clausens profesjonelle karriere som tyder på at han skulle være i besittelse av et så stort pengebeløp. Heller ikke i privatlivet er det noen åpenbare svar på hvor pengene kommer fra. Men etterforskningen viser at folk i Clausens nærmeste krets har registrert en endring hos Clausen de senere årene. I utgangspunktet har man antatt at endringene har hatt med konas sykdom og død å gjøre. Året etter mistet Clausen dessuten sønnen sin i en motorsykkelulykke. 
I etterkant av de to dødsfallene trakk han seg tilbake fra politikken, av familiære årsaker trodde de fleste, men ligger det likevel andre forklaringer bak?
Utmerket Wisting
Med god hjelp fra Line og resten av gruppen nøster Wisting opp bit for bit i Bernhard Clausens fortid. Og når det viser seg at sedlene kan spores tilbake til en kriminell handling, tar saken en ny dreining. Som om ikke det var pikant nok, oppdager de at en ung gutt forsvant samme dag som ranet ble begått. Simon Meier ble aldri funnet, og også her peker sporene mot kretsen rundt Bernhard Clausen.
Med Wistings grundighet og Lines impulsivitet pusles de ulike bitene litt etter litt sammen. Men det er noe som skurrer, noe i bildet de ikke helt får øye på. Og snart skal de merke at de ikke er alene om å grave i den gamle saken.
Det innerste rommet er en Wisting-roman av godt merke - det er bare å glede seg!

Dagbladanmeldaren gir romanen terningkast 4 . Eg er mykje samd med han.  Dette er solid krim med høg underhaldningsverdi.  Eg slukte romanen på eit par dagar.  Det er noko befriande med dei gode forteljingane med gamle krimheltar.

Bok 45: Fortellernes marked

 
 


"Snart skulle den dagen komme da ingen muslim bøyde seg mot Mekka, ingen jøde med fletter og sort hatt skulle nikke spastisk mot klagemuren i Jerusalem, ingen kristen prest ville utførte det underlige ritualet ved å by almuen å spise Jesu legeme og drikke hans blod; slik sett skulle denne dagen etterhvert fallbys på fortellernes marked som den første dagen da en forsonende fryd var i ferd med å bre seg utover Jorden."


Fjellbygda Vanndals bibliotekar befinner seg på underlig vis i den egyptiske ørkenen sammen med en mystisk kvinne. Han har sammen med bygdas veterinær gjennom to år mottatt åtte brev fra den frafalne presten Gotvin Soleng. Det viser at disse brevene skal komme til å forandre verdenshistorien på en dramatisk måte!

Då eg las (lytta til) etterordet i romanen, fekk eg ei større forståing for han. Eg skulle ha lese det først, noko eg kanskje hadde gjort om eg hadde lese papirutgåva.  Forteljinga er interessant, tankevekkande og lærerik, men kanskje noko vanskeleg i lydbokutgåve?

Strikk til fødeavdelinga

Fødeavdelingane ved sjukehusa her ønskjer seg huer og sokkar til dei små. Husflidslaget har utfordra medlemene. Eg strikka ei hue. Hælfelling på sokkar slit eg med. Mor mi hjelpte meg med å gjere jobben... Ho strikka tre par. 

Bildet er av det som vart levert i dag. Etter novembermøtet vert dei gitt til sjukehuset.

Tilbake i Bergen

Torsdag var den årlege mat og helse-konferansen i Bergen.  Eg tok første fly, eller eg skulle ha teke første fly til Bergen og landa i god tid.  I staden så valde SAS å sende meg til Gardermoen ein time før eg vart sendt over fjella att til Bergen.  Det resulterte i at eg kom ein time for seint til første og beste forelesing.  Heldigvis vart den streama, så eg skal sette meg ned å lytte til foredraget seinare.  Heilt det same vert det nok ikkje.

Reisa vart ikkje kjedeleg.  På snøggbåten møtte eg ei dame som eg kjenner godt.  På Gardermoen slo eg følgje med ein eg nettopp har vorte kjent med.  Han og skulle til Bergen, men hadde fått ei anna forklaring på omvegen enn eg.  På bybanen i Bergen kom eg i prat med ei hyggeleg dame som hadde drive med byplanlegging der i 30 år.

Lærarhøgskulen har flytta frå Landås til Kronstad.  Eg fekk sjå det nye kjøkenet der.  Det er topp moderne. Her er det induksjonstoppar og institusjonsoppvaskmaskin.  Det høyrer eg at vert sett inn på nye skulekjøken rundt om.

Elles var det mykje byggeaktivitet ved skulen som allereie er for liten.

Det var mykje å lære i Bergen, ikkje minst lærer ein mykje av å vere saman med andre i eit fagmiljø.  Det som vert spennande no, er innføring av nye læreplanar i alle fag.  Eit par av mine kjepphestar kjem med har eg høyrt.  Eg ivrar for tverrfaglegheit.  Og så håper eg på ei oppvurdering av handverk i ungdomsskulen.  Vi skal utdanne elevar til yrkesfag også.  Slik ungdomsskulen har vore nokre år, er det førebuing til studiespesialiserande.

I morgon er det tilbake til skulekvardagen etter ei vitamininnsprøyting førre veke.

Bok 44: Korset

Hvorfor velger direktøren å ta med seg elskerinnen Beata Wagner til en bilvaskehall for en liten hyrdestund? Hvorfor har noen malt «SVIKER» over hele bilen? Og ikke minst: hvorfor velger noen å henrette dem midt i akten? Spørsmålene er mange da tospannet Fredrik Beier og Kafa Iqbal blir satt på saken. 

Men om spørsmålene er mange, er i det minste identifikasjonen av mannen enkel. Da Beier nylig ble oppsøkt av en journalist som stilte en rekke spørsmål om Beiers avdøde far, forstyrret en ukjent, men illsint mann dem med ufine gester mot journalisten. Forklaringen er at journalist Benedikte Stoltz var i ferd med å lage en kritisk nyhetssak om ham. Siden har ikke Beier ofret mannen en tanke før han nå ser ham igjen. Det vil si, han ser igjen den livløse kroppen hans hengende over kosten i bilvaskemaskinen. 

Tilfeldig? Neppe! 
Fredrik Beier tror ikke på tilfeldigheter og forsøker å komme i kontakt med Stoltz igjen. Hva var det hun hadde på Falck - kan det ha noe med drapet å gjøre? Hvorfor ville Stoltz egentlig snakke om faren til Beier, en helt vanlig statstjenestemann som var død for mange år siden? Og hva var det hun var på sporet av som hadde hisset opp Henry Falck? 
Parallelt med alt dette blir Beier til sin overraskelse oppsøkt av en tidligere kollega av faren. Beier har aldri hatt fullt kjennskap til farens arbeid, men interessen fra Stoltz og det farens tidligere kollega forteller, setter Beier på sporet av helt ny kunnskap om sin egen familiehistorie.  

Spor fra fortiden
Det viser seg etter hvert at drapet i vaskehallen ikke er noen opplagt sak. Det går forbindelser til hendelser tilbake i tid, og Beier får snusen i hemmeligholdte statlige operasjoner. Men det er ingen hjelp å få fra Stoltz, hun er forsvunnet. Og det blir ikke bedre av at Fredrik og Kafa må kjempe mot mektige krefter som til enhver tid befinner seg et lite steg foran dem. Hvem kan de stole på, er det noen innen deres egne rekker som motarbeider dem?
For Beier blir saken mer og mer personlig. Han bærer allerede den tunge sorgen over sønnens brå død noen år tidligere, og nå hjemsøkes han også av sin fars historie. 
Hva var det egentlig som skjedde den gangen i lille Fredriks barndom?

Som de forstår i meldinga over, er her mange trådar å nøste i.  Lydbokformatet passar nok best for meir konsentrerte intriger.  men romanen er spennande.  Ein får og svar på gåta om kva som skjedde under brannen som vi har høyrt om i fleire bøker.

Bok 43: Codex

Tom Egeland er klar med den 8. thrilleren om Bjørn Beltø «Codex» - et nytt dramatisk kriminalmysterium der en to tusen år gammel kodeks, Jesu tornekrone, to døde arkeologer og en teologisk konflikt som vil rokke ved vår forståelse av kristendommen er noen av ingrediensene. Det dukker også opp en mystisk kvinne som raskt får Bjørn Beltøs oppmerksomhet da hun kommer til ham for å få hjelp. Har hun en tilknytning til de uhyggelige hendelsene som funnet av kodeksen og tornekronen fører med seg? Det er tydelig at noen overvåker Beltø, og at de er villige til å gå svært langt for å sikre seg makten over avsløringene kodeksen kan bringe frem i lyset.

Det som er spesielt interessant i romanen, er det historiske stoffet.  Ein får lære noko nytt i tillegg til underhaldningsverdien i krimgåta.

Gatekunst

Og eit bilde frå gåturen til Ingestrand. Vi oppdaga og eit museum med kafé. Dit må vi attende når ein får kome inn i husa.

Over grensa

Det var grått i Hamar då vi for derifrå i fag tidleg. Men det letta fort, og vi hadde ein flott køyretur vidare.

Rundt Hamar er der mykje vegarbeid. Eg tippar at vegen er ferdig til sommaren.

Vi køyrde forbi Kongsvinger og stoppa på kjøpesenteret i Charlottenberg. Der gjekk tida fort...

I morgon håper vi på ein flott dag her i Arvika!

Haust i Hamar

Med sommartemperatur på 20 grader då vi kom fram.

Fargane er fantastiske denne årstida. 

Vinter på veg over Strynefjellet.

Målet nådd?

I går fekk eg denne meldinga på appen.

Mine data.

Så spørs det om eg skal halde fram å ha 10 000 skritt som mål kvar dag?

Eg merka i alle fall at forma kom seg frå første til siste fjelltur i år. Og at dagleg trim gjer godt, er det ingen tvil om!

Bok 42: Innland

Innland er andre bok i serien om etterforskerne Berger og Blom, og forsetter der den kritikerroste bestselgeren Utmarker sluttet.


Da Sam Berger slår opp øynene, har han ingen anelse om hvor han befinner seg. Alt rundt ham er hvitt. Men da Molly Blom dukker opp ved hans side, husker han at de to er på flukt fra en rettferdighet som sluttet å være rettferdig.


Sam og Molly får et uventet oppdrag. De må stoppe en morder. Men de oppdager snart at saken har flere likheter med en ubehagelig drapssak fra Sams fortid. En mann ble dømt og har sittet innesperret i mange år. Kan det stemme at den virkelige morderen fortsatt er på frifot?

Eg likte godt denne romanen, slik som eg gjorde med den førre.  Men desse "cliffhangerane"irriterer meg, for det vert vel ei stund til eg får tak i neste ... 

Bok 41: Chimera

Den norske zoologen, veterinæren og skarpskytteren Karl Iver Lyngvin blir headhuntet til CORAC, en forskningsstasjon i Kongos regnskog der et tyvetalls andre forskere driver studier på hvordan regnskogens flora og fauna påvirkes av klimaendringene. Sammen med den unge australske entomologen Zoe Wildt opplever Karl Iver noe som kan komme til å få svært dramatiske konsekvenser. Ikke bare for Karl Iver, men for hele klodens fremtid.

I Gert Nygårdshaugs nye roman knyttes ubestridelige fakta og forfatterens grundige research sammen til en fiksjon som blir et høyaktuelt og spenningsfylt drama. Chimera er en klassisk Nygårdshaug-roman med sterke thriller-elementer og med et tema som allerede i nær framtid kan bli uhyggelig aktuelt.

Eg likte godt denne romanen, ikkje først og fremst fordi han er spennande, men fordi han set tankar i sving.

Bok 40: Glemt

1979. En ung kvinne kommer over et lik i et avsidesliggende, mineralrikt tjern utenfor Reykjavik. Sporene leder den unge og nyskilte Erlendur Sveinsson til den amerikanske marinebasen i Keflavik. Men amerikanerne på basen er lite samarbeidsvillige overfor det islandske politiet. Parallelt etterforsker Erlendur en gammel og uløst forsvinningssak som knyttes til marinebasen. En ung skolepike som sist ble sett på skoleveien som gikk forbi marineområdets brakkeområdet fra krigen, Kamp Knox.


Dette er den andre boka der vi møter den unge Erlendur Sveinsson. På klassisk Indridason-vis veves to mysterier sammen, et i «nåtid» i 1979 og et historisk, en uløst forsvinningssak over 20 år tidligere. Boka gir dypere innsikt i hva som driver helten Erlendur, samtidig gir den leseren et unikt bilde av den tøffe livet på Island, med den kalde krigen som bakteppe.

Eg vil kalle dette klassisk og traust krim - som kanskje ikkje skil seg så mykje ut frå mengda, men er grei underhaldning.

Basardag

I dag hjelpte eg til på det som truleg vert tidenes siste bedehusbasar i bygda. Neste år har bedehuset vorte kyrkjelydshus.  Tida vil vise om det vert fleire basarar.

Ein liten kar på basaren ville ikkje gi frå seg årane etter bruk.  Han samla årar og gevinstar i ei bøtte som var det første han vann.  Så kunne han leike basar heime. 

Sjølv kom eg heim samtidig med han frå Bardufoss. Han fekk lysglaset og yngstebroren kluten og handduken. Det får drype litt på dei som ikkje har "alt".