Vevstrikk

Av og til dukkar det opp invitasjonar på facebook.  I dag bestemte eg meg for å gå på eit arrangement med Husflidlaget.  Temaet var ull, og ein kunne få lære vevstrikk og korgstrikk.  Eg strikka meg ein liten prøvelapp i vevstrikk.  Teknikken vert brukt mellom anna i Bosniatøflar.

Elles er det kjekt å diskutere handarbeid med folk.  Eg synest det er lettast å lære når nokon viser, og ein i tillegg kan spørje om hjelp. 

Bok 38: Heksejakt

Då hekseri og trolldom var blodig alvor!

Frå 1400-talet og fram til rundt 1700 blei 100 000 kvinner og menn stilte for retten og skulda for hekseri og trolldom i Europa. Rundt 50 000 av desse blei avretta. Her i landet blei over 300 såkalla hekser drepne. Dei var vanlege kvinner, gifte og ugifte, fattige og rike, unge og gamle. 

Heksene blei hengde eller halshogne, men oftast brende. Bålet skulle ha ei reinsande kraft. 

Historikaren Aina Basso fortel om hekseprosessane i Europa og i Noreg. Her blir vi kjende med hekser som franske Jeanne d'Arc og tyske Merga Bien, men også norske hekser som Anna Pedersdotter Absalon og sunnmørske Sva-maska. Vidare får vi historia om den siste og aller verste av hekseprosessane i Finnmark. I 1662 blei 31 kvinner skulda for å vere hekser. Av desse var det seks småjenter. Kven var heksene? Og korleis i alle dagar kunne noko slikt skje? 

Heksejakta er ikkje over. Både i Asia, Sør- Amerika og Afrika er det stader der dei framleis brenner hekser.

Denne romanen tok eg med til lesetime i 9B. (Resten las eg på reisa.) Eg viste elevane kva eg ville lese, og ei av jentene hadde allereie lese boka.  Det forundrar meg ikkje! Mange er nok interesserte i temaet. Og denne boka er lettlesen og rikt illustrert.  Det er ei blanding av faktastoff og sanne forteljingar.  Viktig informasjon er i eigne avsnitt.  Lay outen gjer boka rett og slett tiltrekkande!

Målgruppa er born 9-12 år, men eg trur at både eldre born/ungdomar vil like boka.  Sjølv liker eg godt å lese faktabøker for ungdom.  Kan ein det som står der om eit emne, kan ein det viktigaste.

Eg synest at forfattaren skriv best for den yngre garde.  

No er ikkje eg den mest lettrørte, men slutten på boka rørte meg.  Der tek ho fram hekseri i vår tid generelt og den vesle guten Hope spesielt.  

Bok 37: Alltid tilgivelse

Da Anne B. Ragde var ferdig med Ligge i grønne enger, var hun fast bestemt på at det aldri kom til å bli flere bøker i Neshov-trilogien. Vi måtte alle slå oss til ro med at livet bare fikk gå videre for Erlend, Krumme, Margido, Torunn og de andre uten at vi fikk være med. Heldigvis skal man aldri stole på en forfatter.

Ragde har nå kleist til med en sjarmbombe av en roman som hvirvler oss tilbake til menneskene vi vil være blant, tre og et halvt år etter at Ligge i grønne enger ble avsluttet. Serien startet med Berlinerpoplene og ble etterfulgt av Eremittkrepsene. Historien ble kalt Neshov-trilogien.

Men ikke nå lenger.

Torunns nye liv
Tre år er gått siden Torunn reiste fra Neshov og søkte tilflukt hos Christer i skogen utenfor Oslo. Erlend og Krumme er blitt travle småbarnsfedre med nye, strålende utsikter til det gode liv i København. Skjønt livet - det kan ingen ta for gitt. Margido har funnet tilbake til sin Gud, men må samtidig ta konsekvensen av at det er nye tider også i gravferdsbransjen. Torunn har fylt førti og begynner å innse at hun ikke har noen framtid hos den notorisk utro hundekjøreren. Men hva skal hun gjøre med livet videre? Fins det tilgivelse for at hun sviktet Neshov-familien den gangen? 

Nye navn i København
I Krumme og Erlends gigantiske og glamorøse leilighet (heisen går rett inn i leiligheten – jeg bare nevner det) på Gråbrødretorv i København, leves nå et hektisk familieliv. Sammen med det lesbiske venneparet Jytte og Lizzie i Koreavej har sjefredaktøren i Berlingske Tidende og vindusdekoratøren fått tre barn: Tvillingene Nora og Ellen, og Leon. Skjønne unger, som alle, ikke minst Erlend, kappes om å skjemme bort. Erlend har et stort pappa-gen som han kanskje ikke visste bodde i ham. Men det tok ham et stykke å komme dit, og ikke helt uten både ytre og indre dramatikk.

Eks-veterinærassistenten Torunn og begravelsesagent Margido, henholdsvis Erlends niese i Oslo og bror i Trondheim, dukket ikke opp på barnas navnedag. Etter det som skjedde og med årene som har gått, har Neshov-familien glidd fra hverandre igjen, men en skjellsettende hendelse skal få Erlend til å gjenoppta kontakten med dem.

Mat og avmakt
På Gråbrødretorv drikker de champagne og spiser fikenbrød og linsesuppe. Margido, derimot, sitter på en stubbe i skogen og spiser en brødskive med Jarlsbergost, med en S av kaviar øverst. Men han koser seg ikke. Han har det ikke bra. Han føler at tiden har løpt fra ham. Og Torunn, som bor sammen med aksjemegler og premiedust Chris, som attpåtil bedrar henne med tjueåringen Iris, har det heller ikke bra, betror hun venninnen Margrete mens de spiser pizza og drikker rødvin til. Den eneste i Norge som livet smiler til, er Tormod Neshov. Inne i sitt 84. år bor han på gamlehjem og leser bøker om krigen. Han er svært fornøyd med hvor skjebnen har ført ham. Han lar ikke Margido engang ta ham med på biltur, av redsel for at han ikke skal få lov til å komme tilbake igjen til gamlehjemmet.

Gården vil han aldri mer tilbake til. Den står for øvrig og forfaller og viser seg å være umulig å selge. Den eneste som av og til drar dit, er Margido, som har kistelageret sitt der. 

Feelgood og alvor
Dette er opptakten til en leseopplevelse du bare kan glede deg til! Ragde er i superform, skriver med stort overskudd og klarer kunststykket å både være veldig morsom og dypt alvorlig. Jeg må innrømme at underleppa mi av og til begynte å bevre, også. Alltid tilgivelse er en skikkelig feelgood-bok samtidig som den byr på et lite flettverk av fortellinger om oppbrudd, endring og en ny begynnelse. Dette er en pageturner til å bli sulten av. Også sulten på enda en Neshov-roman. 

Denne romanen las eg på nokre få dagar.  Han er lettlesen - og høver for alle som lurer på korleis det går med Torunn, Margido, Erlend og Krumme. 

Peace

Dagen i dag vil vel gå inn i historia som ein varm sommardag.

Eg har brukt mykje av dagen på retting og førebuing. I morgon fer eg til Oslo der eg skal vere på kurs tysdag.

Peacerosa har skranta i heile sommar - heilt til no.

Basardag

Ein gong i året bruker eg å hjelpe til på bdehusbasaren.  Eg har sagt dei kan regne med meg.  Eg stiller om ikkje noko kjem i vegen.

Dei treng nokre ungdomar som kan selje årar, dele ut gevinstar, bere ting opp og ned trappene og vaske opp.  Det er der eg kjem inn.

Tikka masala - glas vs. pose

Eg kjem ofte i diskusjon om mat med folk.  Vi utvekslar tips og erfaringar.  Ein av mine kjepphestar er motstand mot mat i pulverform.  Skal ein først kjøpe ferdigmat, kan ein kjøpe frå frysedisken eller på til dømes glas.

Så kom denne krydderposen i hus.  Eg fann då ut at eg ville sjekke min eigen påstand og kjøpte eit glas med same namn.  Eg kokte ris og følgde instruksane. Glaset inneheldt lite feitt samanlikna med posen som skulle blandast med creme fraiche. Eitt poeng til glaset.

Så kom vi til smakstestinga.  Familien vart utsett for ein blindtest.  Alle likte posematen best!  Til og med ho som laga til maten ...

Bok 36: Storesøster

«

Storesøster» er en Staalesen-krim som fører oss tett på Varg Veum selv.

Den knapt tjue år gamle Emma dro til Bergen for å utdanne seg til sykepleier, men etter noen måneder tok hun farvel med dem hun delte leilighet med, uteble fra studiene og sluttet å svare på telefon eller sms-er. Politiet anser det ikke som en forsvinningssak verd å etterforske. Emmas gudmor, Norma, er bekymret, og reiser fra Haugesund for å be VargVeum om hjelp. Hun har også en annen grunn for å oppsøke ham: Norma Johanne Bakkevik er Veums eldre halvsøster. Hun ble bortadoptert som spedbarn, og de to har aldri møtt hverandre før.

For Varg Veum blir jakten på å finne ut hva som har skjedd med Emma også en reise tilbake i tid. Etterforskningen avdekker halvt fortrengte ugjerninger og oppmagasinert hat, og førerVeum på sporet av et fellesskap som utfolder sin livsfarlige virksomhet i internettets dunkle anonymitet. Møtet med storesøsteren skal også komme til å vise Veum ukjente sider av hans egen forhistorie.

Ja, kva skal ein seie? Eg har lytta til lydboka som rein underhaldning..  Lasse Lindtner les brilliant.  Eg har stor sans for Staalesen sine menneske- og miljøskildringar. Elles må eg innrømme at sjølve mordgåta fenga meg ikkje så veldig ...

Kattatjønna

Bok 35: Brevet til Rosalin

Etter eit langt liv bestemmer Johannes seg for å ta eit oppgjer med si eiga fortid. I eit brev til Rosalin fortel han historia om livet sitt, som vekslar mellom kvardagen i bygda og meir dramatiske minne. Ei avgjerande hending under andre verdskrigen står sentralt. Når han viser dei små tilfeldigheitene i livet og dei store konsekvensane desse kan få, er det med stilsikkerheit, humor og engasjement.

Sidan det er mannen som har skrive denne romanen, vil eg ikkje seie anna enn at blogglesarane gjerne må lese denne lettlesne romanen og gjere seg opp eigne meiningar.

Lanseringsfest for Brevet til Rosalin ...

...på Norli bokhandel på Amfi. Vakker song an Ragnhild Engeset akkompagnert av Kirsten Grimstad.

De kan lese meir om boka på bloggen til forfattaren.

Skolma, Signalhornet og Snellelida - tretoppstur

Medan eg i går vakna med tung kropp, sikkert etter arbeidsveka, og til regn ute, så vakna eg opplagt til sol i dag. Derfor bestemte vi å ta den turen vi eigentleg hadde planlagt i går. Vi køyrde til Flø og gjekk opp til Skolma derifrå. Der var vinden så sterk at eg måtte setje sjøbein for å halde meg oppreist.

Vidare gjekk turen til Signalhornet og Snellelida. Nedturen gjekk via Brørevatnet. Det siste stykket gjekk vi på veg.

No har eg 16 Hareidstrimpostar, tre postar før eg får den gjevaste premien. Det bør gå greitt.

Løkeberget

Dagen starta våt her i dag. Vi bestemte oss for ein liten fjelltur. 

Mannen meiner det var liten kuling på Løkeberget. I bygda var det 19 grader og litt sol då vi kom heim.

Bok 34: Svenske gummistøvler

En høstnatt våkner den pensjonerte legen Fredrik Welin av at huset hans brenner voldsomt. Han kommer seg ut i siste liten. Det eneste han rekker å få med seg, er to venstrestøvler. Dagen etter er det kun aske igjen av hans elskede skjærgårdshus. For Fredrik blir den ulmende ruinen også et symbol på et forspilt liv som går mot slutten. Men da trer datteren Louise og journalisten Lisa Modin inn i livet hans og rister grunnsteinene i hans tilværelse. På nyttårsaften brenner enda et hus i skjærgården ned, og alle høstens hendelser leder til en forklaring som Fredrik Welin aldri har kunnet forestille seg.
Svenske gummistøvler er en roman om kjærlighet og svik og om det å eldes. Det er en frittstående fortsettelse av Italienske sko.

Dette er den siste romanen Henning Mankell skreiv.  Eg tenker han har lagt mange av sine eigne erfaringar og tankar inn i den pensjonerte legen  Fredrik Welin.  Kva er det å bygge på når alt er nedrive, eller som her brent?

Fredrik Welin vert far til ei vaksen damen.  No skal han bli bestefar.  Men her er mange skjer i sjøen.

Romanen er for dei som liker å filosofere litt over livet, døden og kjærleiken - og om det å vere menneske.

12. trimpost

I kveldninga gjekk vi ein tur på Hovdenakken. Utsikt mot Hareid. Ferjene på fjorden minner oss om at vi bur på ei øy.  Sjølv har eg aldri hatt noko øykjensle her, med unntak av då eg skulle føde. No kan vi køyre tunnel til Volda sjukehus. 

Arbeidsliv

Frå og med i morgon har eg fått ny timeplan og nye oppdrag.  Eg bruker å kalle meg potetlærar, ikkje fordi eg underviser i mat og helse, men fordi eg kan brukast til det meste.  No skal eg vere klassestyrar i 9B.

Bildet eg fann fram etter å ha vorte utfordra på Facebbok denne helga, er av meg sjølv i arbeidsveka i 1978.  Mykje har endra seg sidan då!  Eg ønska meg jobb på fotobutikk, og fekk vere hos Fotograf Lystad.  Eg har mange gode minne derifra.  Det var ei god opplæring!

Friskt i fjellet

I dag tok vi oss ein liten tur i fjellet. Vi fann posten i nærleiken av Håbakknotten. Eg hadde på meg skikkeleg oljehyre. Turen vart triveleg. Eg var like tørr då eg kom ned att.