Om tre månader...

Dagens julegåve fekk vi frå komande grandtante og grandonkel på Kongsberg. Krusa er allereie tekne i bruk.

Det er i dag akkurat tre månader til terminen.  Då kjem det ein liten volding.  Han kan lett bli fødd på oldemora sin 80-årsdag 28. mars.

Det er 10 år sidan sist det vart fødd eit barn i min familie. Vi gler oss stort!

Strikkebøker

Mykje fint i desse bøkene!  Framhald vil følgje!

Bok 50: Ildbarnet

Ildbarnet er en intens thriller med sterke islett av gotisk skrekk, fra det ville og vakre kystlandskapet i Sør-England.

Når Rachel gifter seg med flotte David Kerthen, ser alt ut til å falle på plass. Hun flytter fra Londons østkant til en praktfull herregård i Cornwall, der hun er omgitt av velstand og kjærlighet, dype tradisjoner og den hengivne stesønnen Jamie. Men gradvis endrer Jamie adferd, og Rachels perfekte liv begynner å slå sprekker. Gutten får merkelige utbrudd, kommer med urovekkende forutsigelser og hevder å være hjemsøkt av sin mor Ninas gjenferd. Er det bare Jamies måte å straffe Rachel på for å ha tatt morens plass, eller er han mer traumatisert enn hun trodde?

Men Rachel begynner å grave i fortiden, og etter hvert som sommer blir til høst og deretter en snøtung vinter, finner hun grunner til å tro at det kan være noe i Jamies uhyggelige spådom: «Du vil være død før jul.»

Eg synest denne romanen var spennande til tider, men eg likte ikkje slutten...

# ikke slipp

Eg forstod fort at det var niesa mi på Aure som hadde klekt ut denne gåva til meg.  Det var ein strikkepakke med Finullgarn og mønster med meining.  I gåva ligg ein donasjon til Star of Hope/Håpets stjerne. Vottane var raske og kjekke å strikke.

Bok 49: Utenfor er hundene

 

Presentert av Erlend Sørskaar, redaktør

Bit for bit, bilde for bilde

Et oppdrag i Fana en mørk vinterkveld kunne ha blitt Varg Veums siste. I en bratt bakke kommer plutselig en bil i full fart mot ham. Føreren gjør tilsynelatende ingen forsøk på å bremse, og det er bare med nød og neppe at Veum får kastet seg over en brøytekant og i sikkerhet. Det kunne virke som bilisten bevisst ville ramme ham. 

«Jeg rakk så vidt å snu meg rundt. En bil kom rett mot meg uten noen tegn til å svinge av. Et sekund eller to stod jeg som lamslått. Så reagerte jeg intuitivt og kastet meg til siden. Bilen strøk forbi meg så nær at jeg merket vinddraget idet den passerte.»

Det er bare tilfeldigheter som gjør at Veum unngår å bli drept i innledningen til denne 19. romanen (!) med Varg Veum i hovedrollen. Og heldigvis går det bra i første omgang, men hendelsen får ham til å tenke på to dødsannonser han har lest de siste månedene. For noen år tilbake var Veum selv siktet, riktignok helt feilaktig, i en overgrepssak. Veum gikk klar, men to av de andre som var siktet i samme sak, ble dømt og sonet sin straff. Nå er de begge døde. Omkommet i ulykker med få måneders mellomrom. 

Veum på drapslisten?
Politiet har ikke merket seg noe mistenkelig med dødsfallene og har konkludert med at begge var ulykker. Men Varg Veum ser de to dødsfallene i sammenheng, og da ser de ikke like mye ut som ulykker lenger. Dersom det viser seg at de to mennene er drept, er det dessuten store muligheter for at Veum selv står på den samme drapslisten. 

Ferten av en forbrytelse
Sjelden har vel Varg Veum hatt en sterkere drivkraft i en sak han etterforsker: å redde sitt eget liv. Han setter i gang med å nøste opp blant gjerningsmenn og ofre i den gamle saken. Det kan ikke være tilfeldig at to av de dømte er rammet, men hvem står bak? Svaret må ligge i fortiden, og som så ofte før får Veum ferten av en forbrytelse før noen andre. Ytterligere et dødsfall bekrefter mistankene hans, og etterforskningen bringer ham på sporet av nye brutale ugjerninger og et fortsatt aktivt nettverk av overgripere. 

«Gunnar Staalesen leverer nok en knallgod Varg Veum-krim» 

Mari Grydeland, Aftenposten 

Og ikke bare det, denne gangen bringer etterforskningen Veum ut av Bergen og over fjellene til Tønsberg. Ikke akkurat Veums hjemmebane, men heldigvis finnes det gode kolleger å henvende seg til når han må ut av sitt kjerneområde. Også Tønsberg har sin privatetterforsker, så dersom du har lest Jan Mehlums krimromaner, får du en liten bonus her! Se fram til et fornøyelig gjensyn med tønsbergadvokaten Sven Foyn, her har Veum funnet en makker som kler ham svært godt. 

Samtalens makt
Varg Veum er norsk krimlitteraturs lengstlevende krimhelt, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor han begeistrer oss i bok etter bok. Allerede fra første side kjenner du det igjen. Miljøet, stemningen, typene og ikke minst det som er Veums metode. Måten han møysommelig nøster opp en kriminalsak på, igjen og igjen, ved ganske enkelt å snakke med folk. Veum borer og borer helt til han står igjen med en bit han kan bruke i puslespillet sitt. Du vet puslespillet kommer til å gå opp, men aldri hvordan de siste bitene legges på plass, og også denne gangen overrasker både Varg Veum og Gunnar Staalesen oss. Det er bare å la seg imponere – igjen! 

«'Utenfor er hundene' toner ut i beste veumske ånd: Det er lite håp, vi gjør vårt beste.»

Jarle Natland, Stavanger Aftenblad, terningkast 5 

Bok 48: Dragsug

Fortidens forbrytelser får nye ofre i Yrsas siste dragsug av en thriller.

Tolv år etter at en ung jente ble voldtatt og drept i Hafnarfjör.ur, blir en tidskapsel gravd opp i Reykjavik. I kapselen ligger ti år gamle brev fra skolebarn, der de har skrevet ned sine forestillinger om Island anno 2016. Men blant brevene finnes også en usignert liste med initialer, med beskjed om at disse menneskene skal drepes. Når så først ett, så to lemlestede lik blir funnet, er det ikke tvil om at brevet må tas på alvor.

Politimannen Huldar og barnepsykologen Freyja blir stadig trukket lenger inn i saken og i morderens verden, men det viser seg at ingenting er som de tror, og ingenting går som planlagt.

Bok 47: Koldbrann

På Mekongfloden i Thailand padler Tom Stilton i en primitiv kano. I lommen har han et foto av en ukjent mann og navnet på en forsvunnet flodbåt. Han er på vei inn i det gylne triangel, på jakt etter en mørk hemmelighet. En reise som får ham til å ransake seg selv, og han hjemsøkes av mareritt om en forbrytelse han selv har begått. Samtidig i Stockholm får Olivia Rönning et spesialoppdrag. En familie er drept i en bilbombe, noe som har rystet hele Sverige. En antatt gjerningsmann blir tatt. Men så blir Olivia kontaktet av Mette Olsäter, sin tidligere sjef som nå er gått av med pensjon. Mette tror det er begått et justismord og vil at Olivia skal se på saken på nytt. Etterforskningen leder henne til en verden med skjulte forbindelser, mørke hemmeligheter og menn som er villige til å gjøre hva som helst for å bevare sin makt.
Koldbrann er den femte boken om Tom Stilton og Olivia Rönning.

Mine fire

Alle borna var samla hos oss på julaftan.  Det vert dei i dag også.  I morgon fyller vi bilen til Einar og fer på slektstreff i Ørsta.  Vår bil vart ståande i sju steinar onsdag førre veke etter at eg hadde handla på to matvarebutikkar.  Vi fekk låne Einar sin bil til å hente Håkon (kneoperert), og tok då storhandelen på Coop Extra i Furene. Leigebil er dyrt, og eg vil ikkje ha ein bil med skyhøg eigenandel på forsikringa i slike "bulketider". olaug trenar på toppen av søndagsopen butikk kvar dag, og dreg med seg litt kvar dag om vi skulle trenge noko.

God jul!

Eg vil ønskje alle som stikk innom bloggen ei riktig god jul!

I år vert alle borna heime, så med mamma vert vi sju til bords i år.  På menyen står det pinnekjøt og môr som vanleg.  I tillegg har eg kjøpt ein pakke tørka svineribbe.  Vi får sjå om det vert ein ny tradisjon.  Ut på kvelden vert det dessert med mellom anna moltekrem og strull.

3. søndag i advent

 I dag vart det sein middag her.  Olaug kom heim fredag føremiddag medan Audun kom frå Bardufoss i ettermiddag. Håkon opererte kneet sitt torsdag, så han er ikkje mobil.  No håper vi han er ferdig med dei verste smertene!

På menyen i dag stod svineribbe og pavlova. 

Vi har hatt ein diskusjon om brun saus til kjøtkaker på jobb denne veka. Eg ser at elevane har ikkje noko forhold til brun saus laga frå grunnen av.  Eg gjer eit nummer av om noko lyst vert mørkt om ein har vatn i det.  Eg vil og godkjenne bruninga før dei har vatn i.  Andre meiner ein berre kan bruke sukkerkulør. Det er ikkje bra med svidd mat.  Eg bruker sukkerkulør berre til å justere fargen. 

Mange vil nok grøsse når eg seier at eg lagar brun saus og har krafta frå svineribba i han.  Her i huset går det med relativt store mengder av denne sausen til svineribbe. Eg tenker at når gjestene vil ha det, får eg lage det... Det kan høyrest ut som vi et brun saus ofte.  Det gjer vi ikkje!

Eg har allereie tatt i bruk glasa eg kjøpte for nokre av julepengane eg har fått av mor mi. Dei gamle stetteglasa eg har brukt i jula, har begynt å miste glasuren.  Desse er dessutan svært praktiske både å vaske og lagre.  Om eg held fram å blogge i jula, kjem dei nok til å dukke opp att på bloggen.

Garnet eg vann

Sist eg var på husflidsmøte var det nokon som lurte på om eg hadde brukt garnet ag vann.  Det hadde eg ikkje, for herregenseren tok si tid.  (Han er i Bardufoss, og eg har vorte lova bilde).

Ein dag eg sat og blada i strikkebøker for å få idear, kom eg over ein genser i rett garn, Drops merino extra fine.  Eg var mest spent på vasken, men no har plagga hatt ein runde i vaskemaskina på finvask, og kom like fine i fasongen ut att.  Eg strikka i størrelse 6-12 månader, minste størrelse i oppskrifta.  Fargen gjer at ein ikkje kan strikke mindre størrelsar, tenker eg.

Fargen på knappane får eg vente med.  Det kan hende eg strikkar ei bukse til.  Time will tell.