lørdag 31. mars 2018

Bok 13: Katharina-koden

 
Presentert av Erlend Sørskaar, redaktør
I 24 år har Katharina Haugens forsvinning plaget William Wisting. Så skjer det noe som setter ham på sporet. Men hvor langt vil han gå for å få fram sannheten? 
I klesskapet hjemme har den samvittighetsfulle etterforskeren William Wisting helt ureglementert lagret dokumenter fra en gammel, uløst sak. Katharina forsvant sporløst for 24 år siden. Igjen sto det en ferdigpakket koffert og et ark med en rekke sifre. Saken plager Wisting fortsatt. Han har lest dokumentene gang på gang, men håper stadig å finne noe han har oversett. Det nærmer seg tida da han gjør sin årlige visitt til Katharinas mann, Martin, som fortsatt lever i uvisshet. Mistanken falt naturligvis på Martin, men han hadde vanntett alibi. Så var det en voldsdømt nabo som ble sjekket - og ekskona, som hadde trakassert Martin og Katharina i lengre tid. Etterforskningen førte ingen steder. 

I klesskapet hjemme har den samvittighetsfulle etterforskeren William Wisting helt ureglementert lagret dokumenter fra en gammel, uløst sak.

Mye på spill
Gjenopptakelsen av en uløst kidnappingssak har gitt direkte kobling til en av de mistenkte i Katharinasaken. Kripos-etterforskeren Adrian Stiller kommer til Larvik for å få Wisting med i etterforskningen. Spillet er i gang, for det er ordet Stiller bruker, og han spiller bare ut «de rette kortene på rett tidspunkt - også overfor kolleger». Stiller vil at Wisting skal dra på hyttetur med den hovedmistenkte samtidig som han lar Wistings datter, Line, publisere artikler i VG om nye funn i saken. Stiller vil provosere fram en reaksjon. Det blir et risikabelt spill for Wisting. 
«Jeg har for lengst krysset de etiske grensene,» sier Wisting før han drar på oppdraget.
De etiske grensene
I Katharina-koden møter vi en svært dedikert Wisting. Hans mange møter med ofre og etterlatte har gjort at han aldri gir opp en sak. Han vil gi dem svarene som kan gi dem ro. Samtidig kan han, som Stiller, bevege seg på kanten av det korrekte, som når han lar et «falskt» vennskap utvikle seg i håp om å finne en løsning. «Jeg har for lengst krysset de etiske grensene,» sier Wisting før han drar på oppdraget. Man skjønner lett hvorfor Wisting kommer så nær folk. Han er god på å føle seg fram i samtaler, og man oppfatter ham som oppriktig, uansett hvilken strategi som ligger bak. Den suverene og kreative etterforskeren framstår nå også som en god menneskekjenner. Men kan han lokke fram en tilståelse? Det blir virkelig intenst når Wisting befinner seg langt fra folk - og kollegaene finner ut at mannen han er der med, har tatt med seg et ulovlig, nyanskaffet skytevåpen. 
Små og store løgner
Men Wisting, som lever av å avsløre andres løgner, må innrømme for seg selv at han også lyver. Både for Line og for mistenkte. Løgnen blir et tema i romanen: Når krysses grensen fra å pynte litt på sannheten til å lyve bevisst for å skjule noe? Refleksjonsnivået er høyt i Katharina-koden, men kanskje ligger romanens aller største kvalitet i måten plottet er tråklet sammen på. Der slutter Jørn Lier Horst aldri å overraske.


Omtalen over er god.  Eg likte romanen svært godt.  Det er greitt med serieromanar der ein kjenner etterforskaren frå før ...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...